Klapperslanger, krypdyrslekt i gruveslangefamilien. Meget giftige slanger, som er kjent bare fra Amerika, nær beslektet med huggormfamilien. De største artene kan bli ca. 2,5 m lange. De har fått sitt navn etter et rangleapparat på spissen av halen; det består av opptil 18 tynne hornringer, rester fra tidligere hamskifter, som er stukket inni hverandre og rasler når dyret beveger seg. Klapperslangene er gråbrune med uregelmessige svarte tverrbånd over oversiden, og gulaktig hvite på undersiden.

Klapperslangene har syltynne, skarpe gifttenner, og hugger lynrapt og meget kraftig. Bittet er meget farlig og kan være dødelig. De fleste dyr er redd dem og flykter når de hører raslingen.

Det finnes 40 kjente arter, halvparten fra USA. Blant de best kjente er skogklapperslangen, C. horridus, utbredt fra Mexico til 46° n.br. Den var tidligere svært alminnelig, men er nå gått sterkt tilbake. Prærieklapperslangen finnes i sentrale og vestlige USA. Størst er østlig diamantklapperslange, C. adamanteus, som kan bli 2,5 m. Sideruller beveger seg på en egenartet sidelengs måte i ørkensanden. Den tropiske klapperslangen, cascaval, C. durissus, i Sør-Amerika er trolig den farligste klapperslangen, og har tatt mange menneskeliv, spesielt i Brasil.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.