Krikkand, fugleart i andefamilien. Også kalt lortand og pyttand. Vår minste gressand, 200–300 g. Hannen gråbrun med rødbrunt hode og grønt felt fra øyet til nakken. På halesiden er det et gult felt omkranset av et svart bånd. Hunnen er brunspraglet som stokkand. Begge kjønn med grønt vingespeil. Hekker i nordlige og tempererte strøk i Europa og Asia, i Norge så å si over hele landet. Er også påvist tilfeldig hekkende på Svalbard. Forekommer ved ulike typer sjøer og våtmarksområder fra lavlandet til høyfjellet, men oftest ved næringsrike vann med frodig kantvegetasjon. Reiret plasseres godt skjult på bakken. De 8–12 lyst kremgule eggene ruges av hunnen i 21–23 dager. Hannen forlater hunnen tidlig i rugeperioden. Etter klekkingen oppsøker hunnen og ungene nærmeste vann. Ungene blir flygedyktige etter 25–30 dager. Trekkfugl. Norske krikkender overvintrer som oftest i den sørlige del av nordsjølandene.

En av våre minste viltfugler, god til steking og grilling.

Jakt på krikkand er tillatt i hele landet fra 21. august til 23. desember. For den frie jakten på hav og fjord på strekningen svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke, er jaktstart 10. september.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.