krikkand

Hannen er gråbrun med rødbrunt hode og grønt felt fra øyet til nakken, og på halesiden er det et gult felt omkranset av et svart bånd. Hunnen er brunspraglet som hos stokkanden. Begge kjønn har et grønt vingespeil. Arten blir noen ganger også kalt lortand og pyttand.

Krikkanda hekker i nordlige og tempererte strøk i Europa og Asia. I Norge finnes den så å si over hele fastlandet, og er også påvist tilfeldig hekkende på Svalbard. Den forekommer ved ulike typer sjøer og våtmarksområder fra lavlandet til høyfjellet, oftest ved næringsrike vann med frodig kantvegetasjon.

Reiret plasseres godt skjult på bakken, og de 8–12 lyst kremgule eggene ruges av hunnen i 21–23 dager. Hannen forlater hunnen tidlig i rugeperioden. Etter klekkingen oppsøker hunnen og ungene nærmeste vann. Ungene blir flygedyktige etter 25–30 dager. Krikkanda er en trekkfugl, og norske krikkender overvintrer som oftest i den sørlige delen av landene rundt Nordsjøen.

Jakt på krikkand er tillatt i hele landet fra 21. august til 23. desember. For den frie jakten på hav og fjord på strekningen svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke, er jaktstart 10. september. Krikkand er en av de minste viltfuglene i Norge.

• fugletrekk
• andefamilien
• fugler i Norge

• BirdID: Faktaside om krikkand