Fugleart i andefamilien. En av våre mest tallrike dykkender, hunnen 600–800 g, hannen 800–1000 g, noe mindre enn stokkand.

Vinter og vår har hannen grønnglinsende svart hode med stor hvit, rund flekk foran øyet, svart rygg og hvit underside. Hunnen med brunt hode, hvit halsring og lysegrå kropp.

Utbredt i nordlige deler av Europa, Asia og Nord-Amerika. Hekker i det meste av Norge, sørpå mest i høyere strøk og sjelden på Vestlandet.

Hvinende låt i flukten. Denne lyden er også bakgrunnen for det norske og det latinske navnet på denne dykkanda.

I all hovedsak animalsk føde som den dykker etter. Her inngår bla. krepsdyr, snegler, muslinger og børstemark.

Reiret legges helst i hule trær og reirkasser, men også i skjul på bakken. Legger vanligvis 8–12 blågrønne egg. Når ungene er klekket, hopper de ut fra reirhullet, som gjerne kan være 8–10 m over bakken. I mange tilfeller ligger reiret langt fra nærmeste vann. I slike tilfeller venter en farefull ferd sammen med moren til nærmeste vann.  

Delvis trekkfugl, men mange overvintrer langs norskekysten. Tidlig på våren og så snart isen slipper langs land på vannet ved hekkelokaliteten er kvinanda tilbake.

Jakt på kvinand er tillatt i hele landet fra 10. september til 23. desember.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.