Trepiggsvin er en familie i marsvingruppen i ordenen gnagere. Familien omfatter 17 arter i tre eller fire slekter som alle lever på det amerikanske kontinentet. I pelsen har trepiggsvin skarpe pigger med mothaker. Piggene vokser ut av huden enkeltvis. Navnet antyder at de lever i trær, men mange av artene lever delvis på bakken.

Kroppslengden varierer fra 30 cm hos coendu til 86 cm hos nordamerikansk trepiggsvin, Erethizon dorsatum. Vekten varierer også mye, coendu veier om lag 900 g og nordamerikansk trepiggsvin 12 kg. For alle arter er lyd, lukt og berøring viktigere sanser enn synet. Øynene er temmelig små og snuten nokså firkanta. Føttene er korte med brede fotsåler og lange, sterke klør, noe som gir sikkert grep på greiner og trestammer.

Alle arter unntatt nordamerikansk trepiggsvin har en muskuløs gripehale, der den ytterste delen er naken uten pigger. Gripehalen er så sterk at dyret kan henge etter den fra ei grein. Nokså uvanlig bøyer halen seg oppover og ikke innover, og det er oversiden som er tilpassa til å gripe med. 

Piggene finnes i tre ulike typer, som alle er modifiserte hår. Alle arter unntatt Chaetomys subspinosus har forsvarspigger, spesielt bakerst på ryggen over halen. Disse piggene har mikroskopiske mothaker ytterst, noe som gjør at de både trenger lett inn i huden til en angriper, lett henger seg fast og lett arbeider seg videre innover. Noen arter har slike forsvarspigger over hele kroppen, nordamerikansk trepiggsvin har hele 30 000. Noen arter har pigger som sitter bedre fast og som er lengre, tynnere og med en bøyelig tipp. En tredje type pigg er lang, tynn og bøyelig uten en skarp spiss. Denne finnes kun hos Chaetomys subspinosus. Når dyrene skal forsvare seg rettes piggene opp og utover; dette fungerer også som en synlig advarsel til rovdyr.

Trepiggsvin er vegetarianere og spiser blader og nåler, bark, frø, frukt, bær og blomster, noen spiser også gras. Enkelte arter supplerer dietten med insekter og små krypdyr. Siden mye av føden er tungt fordøyelige blader, bruker dyrene en stor del av døgnet på å spise og fordøye maten. Fordøyelsen skjer ved hjelp av mikroflora i tarmen som kan bryte ned cellulose, og maten holdes derfor ganske lenge i tarmen. Opptil 74 prosent av døgnet går med til å hvile og å fordøye maten. Trepiggsvin er nattaktive for å unngå rovdyr, og gjemmer seg vekk om dagen.

Formeringen er relativt langsom, med lang drektighet og en lang dieperiode som til sammen kan ta nesten ett år. Oftest får de bare én unge i kullet, og ungen bruker opptil fire år på å bli voksen. Ungene blir født med åpne øyne, kan raskt forsvare seg med piggene og klatrer innen få dager, noe som kan forklare den lave dødeligheten.

Hanner kan slåss om hunner, og fordi de like lett blir skadet av pigger som andre dyr, kan slike kamper gi store skader.

Samlet sett har artene i familien en vid utbredelse fra lavland til 3 300 m over havet, og de lever i mange forskjellige habitater.

I Nord-Amerika lever kun én art, nordamerikansk trepiggsvin, som har en vid utbredelse helt nord til Alaska. Denne arten lever i en rekke forskjellige habitater; tundra, løvskog, prærie og ørken.

De andre artene har mer begrensa utbredelse i Mellom- og Sør-Amerika og er mer kravstore med hensyn til valg av levesteder, men kan finnes i mange forskjellige typer skog. Selv om de har relativt få fiender, finnes det rovdyr som dreper og spiser trepiggsvin, som  amerikansk mår og puma. Ødeleggelse av skoger utgjør likevel den største trusselen. Kun nordamerikansk trepiggsvin er godt studert.

Slektskapet i denne familien er ikke fullstendig avklart. Den deles i to underfamilier, hvorav den ene kun omfatter én art, Chaetomys subspinosus. Noen arter lever mer i trær enn andre, så tilpasningene varierer. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.