Arizona, forkortet Ariz. eller AZ (også omtalt som Grand Canyon State), er en delstat i USA og grenser i sør til Mexico, mens Colorado River danner grensen mot California og Nevada i vest. Mot nord grenser Arizona til Utah, og i øst mot New Mexico. Arizona har et totalt areal på ca. 295 230 km2 (nr. 6 av statene i USA), og har ca. 6 732 000 innb. (2014) - (nr. 15 av statene i USA).  Arizona ble opptatt som stat nr. 48 i USA 14. februar 1912. Hovedstad og største by i Arizona er Phoenix.

Arizona kan grovt deles inn i to geografiske hovedområder: det 1500–2000 meter høye skogbevokste Colorado Plateau i nord og Gilabekkenet rundt Gila River i sør. I nord har elven Colorado skåret ut en av jordens mest storslåtte erosjonsdaler, Grand Canyon. Fjellene når opp i over 3000 meter, med Humphreys Peak (3851 moh.) som det høyeste. Landskapet i sør domineres av en ørkenslette med enkeltstående fjell og høydepartier.

Befolkningen i Arizona vokste sterkt fra ca. 9 700 i 1870 til ca. 88 000 i 1890, delvis grunnet gull- og annen gruvedrift og delvis fordi mormonernes leder Brigham Young sendt misjonærer og nybyggere sørover fra Utah. De grunnla blant annet byen Mesa og store deler av Phoenixdalen (i dag kalt "Valley of the Sun").  Etter andre verdenskrig vokste folketallet i Arizona kraftig, mye grunnet innføringen av aircondition, som gjorde det varme klimaet i staten mere egnet å leve i. Fra 1945 til 1960 økte befolkningen med ca 160 %, fra ca. 500 000 til over 1,3 millioner innbyggere. I perioden 1980-1990 var veksten 35 %, og fra 1990 til 2000 ytterligere ca. 40 %. Hovedårsaken til veksten i disse tiårene var pensjonistflukt fra kaldere områder nord og øst i USA til Arizonas varme vinterklima. Etableringen av spesielle områder som Sun City og Green Valley bidro til dette.

Hvite utgjør ca. 58 % (2010) av befolkningen, ca. 30 % er hispanic og afroamerikanere utgjør drøye 4 % av befolkningen. Rundt 21 % er spansktalende, de fleste av meksikansk opprinnelse. Ca. 5 % er indianere, og det er bare California og Oklahoma som har en større indiansk befolkning. De største stammene er navajo, hopi, apache, papago og pima. Mange bor i de 17 indianerreservatene som dekker et areal på i alt ca. 80 000 km2. 90 % av befolkningen bor i tettbygd strøk. De største byene er hovedstaden Phoenix med ca. 1 514 000 innbyggere (2013) og universitetsbyen Tucson med ca. 526 000 innbyggere (2013).

Industrien er viktigste næringsgren med særlig vekt på elektroteknisk og elektronisk industri i tilknytning til romforskning og forsvar. Gruvedriften er konsentrert om kobber, der Arizona står for vel halvdelen av USAs samlede produksjon. Også utvinning av pimpstein, sølv, gull, molybden, naturlig helium, vanadium, uran og olje. Jordbruket er avhengig av kunstig vanning, og delstaten har to av verdens største damanlegg, Hoover- og Glen Canyon-dammene. Central Arizona Project (1968) er et stort, føderalt vannkanalanlegg som skaffer vann til bl.a. Tucson og Phoenix. Siden 1930-årene har Arizona ligget i rettstvister med California om vannressursene i Colorado-elven. Etter en serie høyesterettsdommer (bl.a. 1963, 1983, 2000) er fortsatt tvisten under rettslig overoppsyn.

Viktigste jordbruksprodukt er bomull, men også frukt- og grønnsakproduksjonen er stor. Det gunstige klimaet og en rekke naturattraksjoner som Monument Valley (på grensen mot Utah), Petrified Forest og ikke minst Grand Canyon har gjort turisttrafikken til delstatens 4. viktigste inntektskilde.

Arizona var bebodd av en rekke indianerstammer bl.a. navajo og apacher i tusener av år før de første europeere ankom området. De første, som kom fra Mexico, var ledet av den spanske fransiskanermunken Marcos de Niza i 1539. I perioden 1692-1711 ble det bygd en rekke misjonsstasjoner, og spanjoler bygde såkalte "presidios" (festningsbyer) i Tubac i 1752 og i Tucson i 1775. Da Spania avstod Arizona til Mexico i 1821, ble nåværende Arizona en del av Nueva California, også kalt Alta California. Etter krigen mellom USA og Mexico ble størstedelen av Arizona amerikansk i 1848. I 1854 ble området sør for Gila River ervervet gjennom det såkalte Gadsden-kjøpet 1854. Under borgerkrigen ble området - sammen med vestlige deler av nåværende New Mexico - organisert Arizona Territory i 1863. Krigene mot apachene, ledet av Geronimo, pågikk til 1886. Området ble etablert som delstat og opptatt i unionen i 1912 som den siste av de 48 sentralstatene i USA.

Arizona sender 2 senatorer og 9 representanter til Kongressen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.