spurvefalk

Ryggen til spurvefalken er rustrød med mørke tverrstriper. Vingene er blågrå og hodet har karakteristiske svarte, hvite og rødlige tegninger. Hannene er kraftigst farget.

Spurvefalken er en liten falk. Den er 22–31 centimeter lang, har et vingespenn på 51–61 centimeter og veier 80–165 gram. Hunnen er litt større enn hannen. Det vitenskapelige navnet Falco sparverius kommer fra latin og betyr «spurvelignende-falk», som spiller på spurvefalkens størrelse.

Det eldste registrerte ville individet ble 9 år og 9 måneder gammel. I fangenskap har de blitt opptil 17 år.

Iblant blir den kalt kalt spurvehauk i Amerika, men den må ikke forveksles med europeisk spurvehauk. Den har ofte tilhold i byer og blant mennesker.

Spurvefalken lever over store deler av Nord-Amerika og Sør-Amerika, fra nordlige deler av Alaska til sørlige deler av Chile og Argentina. De som holder til lengst nord er trekkfugler, mens de lengre sør ofte er standfugler. Den er registrert flere ganger i Europa, men aldri i Norge.

Spurvefalken bygger ikke reiret selv, men hekker i gamle hulrom formet av hakkespetter og gjerne i fuglekasser, helst med stor åpning. Reiret er ofte cirka 8 meter over bakken. Hunnen legger 4–5 egg, og eggene legges gjerne med mer enn en dags mellomrom. Det fører til at ungene klekker på litt ulike tidspunkt, over en periode på 2–3 dager. Eggene ruges i omtrent 30 dager før de klekkes. Hunnfuglen gjør det meste av rugingen. Hannen fanger mat og mater ungene den første uken. Etter det blir også hunnen med å mate ungene. Hos spurvefalk er det registrert kannibalisme, der enten foreldrene eller de største ungene spiser de mindre ungene, ofte de som klekkes sist.

Ungene blir i reiret 28–31 dager etter klekking. Etter de forlater reiret får de fortsatt mat av foreldrene i et par uker.

Spurvefalken har 1–2 kull per år.

Spurvefalken lever for det meste av virvelløse dyr som gresshopper, sikader, biller og edderkopper. De spiser også enkelte virveldyr som mus og små fugler.

• falker
• falkefamilien