Havoter, sjøoter, er en rovdyrart i mårfamilien. Den skiller seg fra øvrige otere ved at den bare har fire fortenner i underkjeven. Pelsen er dypt brun, isprengt med hvitt, liksom rimet. Halen er kort og sammentrykt. Bakbena er rettet bakover som hos selene. Lengden er opptil 1,5 m, hvorav halen utgjør opptil 30 cm. Den er nokså mye større og fremfor alt rundere enn de andre otrene.

Havoteren er det eneste rovdyret som tilbringer mesteparten av livet i havet. Den er et selskapelig dyr. Den ligger på ryggen og sover på åpent hav, helst mellom banker av store alger. Føden, som blant annet består av muslinger, kråkeboller, krabber og fisk, fanges som regel med forbena. Havoteren er blant de få pattedyrene som bruker redskap. Til å knuse muslinger eller annen føde med hardt skall, bruker den steiner. Ofte legger den seg på ryggen i vannflaten med en stor stein på brystet, som den knuser byttet mot med en mindre stein.

Pelsen er den tetteste pattedyrpelsen man kjenner til, og har vært svært ettertraktet. På grunn av jakt ble havoteren nesten utryddet, men etter fredningen i 1911 har bestanden nå tatt seg opp igjen, trolig til i overkant av 100 000 dyr. Havoteren fantes opprinnelig rundt hele det nordlige Stillehavet, fra Japan til California. I dag holder størstedelen av bestanden til utenfor Alaska, men også ved Kamtsjatka og Kommandørøyene. En liten, atskilt bestand på noen få tusen dyr finnes utenfor kysten av California. Dette regnes ofte som en egen underart (Enhydra lutris nereis), og ansees for utrydningstruet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.