Axolotl er en amfibieart i familien moldvarpsalamandere i ordenen haleamfibier. I vill tilstand lever den i restene av noen innsjøer som er i ferd med å forsvinne på grunn av veksten av Mexico City. De fleste axolotler finnes i dag som laboratorie- eller hobbydyr. Arten er normalt pedomorf/neoten, det vil si at den ikke metamorfoserer til en landlevende form, men lever hele livet og forplanter seg som larve. Den kan bli inntil 30 centimeter lang, og har tre par store gjeller i nakken. I fangenskap er det avlet fram mange fargevarianter. Det er mulig å få den til å metamorfosere ved å tilføre jod eller injisere den med tyroksinhormon.

Faktaboks

uttale:
axolˈotl
etymologi:
av spansk, fra aztekisk, ‘vannets tjener’
også kjent som:
Ambystoma mexicanum

Beskrivelse

Axolotl er en såkalt pedomorf art, det vil si at den ikke gjennomgår noen metamorfose, som de fleste andre amfibier gjør, men beholder larvekarakterene også som kjønnsmoden voksen. Kroppen blir gjennomsnittlig 23 centimeter lang, men i sjeldne tilfeller kan totallengden overskride 30 centimeter, og rekorden skal være på 45 centimeter. Hodet er bredt, og øynene mangler øyelokk. I nakken har den tre par buskete gjeller. En ryggfinne strekker seg fra nakken og bakover. Beina er korte, med lange tynne tær, fire på forbeina og fem på bakbeina. I naturen er kroppen olivenbrun med noen gylne flekker. Det har blitt avlet fram mange forskjellige fargevarianter i fangenskap, blant annet en helt hvit albinomorf.

Utbredelse og habitat

Arten var opprinnelig utbredt i to innsjøer, som er deler av et vannkompleks bestående av fem innsjøer, like ved Mexico City. Veksten av storbyen har imidlertid dramatisk ødelagt de naturlige leveområdene. Chalko-sjøen er i dag helt uttørket, mens Xochimilco-sjøen er redusert til et nettverk av kanaler, 2274 meter over havet. Temperaturen i disse fjellsjøene kommer sjelden over 20 grader Celsius, og vintertemperaturen ligger på 6-7 grader eller lavere.

Status

Axolotlen er kritisk truet i naturen. Drenering og forurensning av sjøene nær Mexico City har ødelagt det mest av artens leveområder. Introduserte fiskearter har dessuten hatt sterk negativ effekt på axolotlene, enten gjennom predasjon eller konkurranse. Den blir også solgt som matvare på lokale markeder i Mexico. I et område der man talte 6000 individer på en kvadratkilometer i 1968 er tettheten nå nede i 35 individer.

Arten er lett å avle i akvarium og overlever i dag stort sett i fangenskap. Den er populær som hobbydyr.

Modellorganisme

Arten brukes i stor utstrekning som modellorganisme i laboratorier verden over for eksperimentelle studier, særlig med hensyn til utviklingsbiologi og artens enestående evne til å regenerere tapte kroppsdeler. Axolotl har gjennomsiktige egg, noe som er en fordel for å studere utviklingen av embryo. Arten blir derfor mye brukt i studiet av hvordan celler utvikler og differensierer seg i løpet av organismens utvikling. Axolotl kan regenerere tapte lemmer og annet vev som har blitt skadet, og studier av arten har økt forskarane sin kunnskap om utvikling av lemmer hos vertebratar.

Pedomorfisme/neoteni

Selv om den lever som en kjønnsmoden larve, kan man få den til å metamorfosere til en landlevende salamander ved å injisere den med tyroksinhormon eller ved å tilføre jod. Årsaken til at den ikke metamorfoserer synes å være mangel på tyroideastimulerende hormon, som er nødvendig for at skjoldkjertelen skal produsere tyroksin. Lave temperaturer i vannet kan også være en medvirkende årsak ettersom kulde reduserer virkningen av tyroksin.

Føde

Den spiser stort sett alt den kan komme over av smådyr, som insekter, ormer, muslinger og fisk. Kannibalisme kan også forekomme. Yngre individer kan muligens også spise noe alger.

Reproduksjon

Arten har paringstid i mars-juni. Hannen legger fra seg en spermatofor på bunnen, og hunnen plukker opp denne i sin kloakkåpning og bruker den til indre befruktning. De 100-300 eggene plasseres enkeltvis, ofte festet til steiner eller vegetasjon. De klekker etter 10-20 dager. Larvene blir kjønnsmodne etter 18-24 måneder. Levealderen i naturen er oppgitt til 10-15 år.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg