kommune i Vestfold fylke, ligger på vestsiden av Oslofjorden (bilde), og omfatter kyststrekningen fra Åsgårdstrand via Tønsberg sentrum til Vear i Tønsbergfjorden. Bysenteret ligger rett nord for Nøtterøy, på halvøya mellom Byfjorden i vest og fjordbassenget Træla i øst. Kommunen fikk sine nåværende grenser 1988 da Sem kommune ble innlemmet i Tønsberg.
Natur
Berggrunnen i kommunen består i sin helhet av Oslofeltets magmatiske bergarter, lava fra bysenteret og nordover, dypbergarter (syenitt, granitt) ved Tønsbergfjorden i sørvest, på Nøtterøy og småøyene i sørøst. Fra bysenteret og nordover har jordskjelv, forkastninger og lavautbrudd dannet småkuperte, langstrakte og skogkledde porfyråser med sprekkedaler nord-sør. Istidene i kvartær har slipt og skurt ned landskapet til dagens form. De fleste steder er berggrunnen dekket av marin sand og leire, særlig i vest. (Se også Vestfold-geologi og landformer). Gjennom Tønsberg fra nordøst til sørvest går Raet (over Barkåker og Sem tettsted). Dette gjennombrytes av Aulielva som munner ut i Byfjorden vest for bysenteret. Høyeste punkt er Undrumsåsen (145 moh.) på grensen til Re i nordvest. Naturreservater i Presterødkilen og Ilene, hhv. øst og vest for bysenteret, har noen av landets rikeste fuglelokaliteter.
Bosetning
Foruten Tønsberg tettsted (46 862 innb. 2008, hvorav 30 748 innen kommunen og 16 114 i Nøtterøy) finnes Barkåker (1337 innb.) sentralt i kommunen og Sem stasjonsby (2192 innb.). Tettstedene Åsgårdstrand på grensen til Horten i nord og Vear på grensen til Stokke i sør har bare mindre deler av befolkningen i Tønsberg kommune (49 og 1274 innb.). Vollen er nytt tettsted med 201 innb. i 2008. Kart SSB.
Nyere boligområder i sør, Husøy, i øst Ringshaug og Basbergrønningen og i vest Hogsnes/Bjellandområdet samt Kongsåsen. Fra 1990-årene økende byggeaktivitet i de sentrale strøk av byen, også på tidligere næringsområder, bl.a. på tidligere Kaldnes Mek. Verksted ved Byfjorden, nedlagt 2001 (Kaldnes Brygge). I tiårsperioden 1996–2006 har Tønsberg hatt en folketilvekst på 11,1 % mot 8,6 % i fylket som helhet. Se også Vestfold-befolkning.
Næringsliv
Tønsberg har lange tradisjoner innenfor shipping, industri og handel. Næringslivet i dag er preget av allsidighet og bedriftene er for en stor del små og mellomstore. I alt har Tønsberg ca. 25 500 arbeidsplasser (2005). Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting utgjør 10 400 arbeidsplasser, varehandelen inkl. hotell og restaurantdrift 5500, bygge- og anleggsvirksomhet, kraft- og vannforsyning 1900 og industri og bergverk 2700. Totalt utgjør tertiærnæringene (servicenæringer og tjenesteytende næringer) 81 % av sysselsettingen i kommunen. Viktigste industribransjer er næringsmiddelindustri med 52 % av industriens sysselsatte (2004), bl.a. et større slakteri og et større meieri, samt en flatbrødfabrikk. Også verkstedindustrien er betydelig (19 % av de industriansatte), særlig metallvareindustri, likeledes kjemisk industri med bl.a. Essos raffineri på Slagentangen. Ellers merkes en større sølvvarefabrikk og landets eneste klokkestøperi på Nauen i Sem. Noe industri på området til tidligere Kaldnes Mek. Verksted, der det pågår (2006) en større utbygging av bolig- og næringsbygg (Kaldnes Brygge). De viktigste industriområdene ligger langs Kanalen og de tilstøtende områder av Byfjorden, både på fastlands- og Nøtterøysiden. Viktige industriområder finnes også langs Oslofjorden fra Husøy og nordover til Valløy og Slagentangen. Mindre industriområder i tettstedene ellers, særlig Sem og Barkåker. Se også Vestfold - industri. På kysten er det atskillig sommerturisme.
Jordbruket spiller stor rolle i det tidligere Sem. Rundt 3/4 av jordbruksarealet benyttes til korndyrking. Det drives ellers et allsidig husdyrhold og et betydelig hagebruk, særlig grønnsakdyrking på friland (gulrot, blomkål, løk) og produksjon av blomster i drivhus. Av husdyr betyr hønseholdet mye, det holdes også noe storfe.
Tønsberg har stor innpendling av arbeidstakere bosatt i andre kommuner, i alt ca. 14 200, overveiende fra Nøtterøy og de øvrige nabokommunene, men også stor utpendling, ca. 5900 (2001).
Samferdsel
Gjennom byen går Vestfoldbanen med hyppige avganger til Oslo. Utenfor bysenteret går gamle E 18 stort sett på Raet. Fra denne fører Rv. 308 inn til bysenteret og videre til Nøtterøy og Tjøme. Også Rv. 312 fører fra E 18 til bysenteret. Langs kysten fører Rv. 311 nordover til Åsgårdstrand. Rv. 35 går nordover gjennom indre Vestfold til Hokksund og Hønefoss, Rv. 303 fører langs kysten til Sandefjord. Nordover går Rv. 19 til Horten. Tønsberg havn har stor aktivitet og hadde 2005 over 1250 anløp med en varemengde på 250 000 tonn. I tillegg kommer trafikken ved de øvrige havnene i Tønsberg havnedistrikt, Slagentangen (oljeraffineri), Vallø, Jarlsø og Husøy. Vel 8000 overnattinger ble registrert i gjestehavnen i 2005, og dette gjør byen til en av Norges største gjestehavner i sommermånedene.
Offentlige institusjoner m.m
Foruten biskopen i Tunsberg og Agder lagmannsrett, har den fylkeskommunale administrasjonen, fylkesmannen i Vestfold og andre fylkeskontorer på statlig nivå samt direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, sete i Tønsberg. Høgskolen i Vestfold har avdeling for lærerutdanning (Eik flyttes til Bakkenteigen, Borre, august 2010). I byen utkommer dagsavisen Tønsbergs Blad.
Tønsberg svarer til sognene og prestegjeldene Tønsberg og Søndre Slagen, og sognene Sem, Eik og Slagen i Sem prestegjeld, Tønsberg domprosti i Tunsberg bispedømme, og hører til Tønsberg politistasjonsdistrikt og Tønsberg og Nøtterøy lensmannsdistrikt i Vestfold politidistrikt og Tønsberg tingrett.
Historikk og kultur
Tønsberg er Norges eldste by, grunnlagt 871. Byen ble opprinnelig anlagt like nedenfor det 63 m høye Slottsfjellet ned mot Byfjorden (bilde). I dette området finner man ruiner av flere kirker, St. Olavs kloster og en kongsgård fra 1200-tallet. Byen hadde sin storhetstid i middelalderen. I Norge er Tønsberg, Trondheim, Bergen, Stavanger, Sarpsborg og Oslo middelalderbyer. I 1201 ble Tunsberghus Festning beleiret av kong Sverre og til slutt oppgitt av baglerne. I senmiddelalderen var Tønsberg en av landets tre hansabyer (ved siden av Bergen og Oslo). Byens posisjon ble svekket etter Svartedauden, og nedgangen ble forsterket av plyndringen og brenningen av Tunsberghus 1503 og en svært ødeleggende bybrann 1536. Særlig etter reformasjonen mistet Tønsberg mye av sin betydning. Men byen fikk litt etter litt et nytt økonomisk oppsving, på 1700-tallet ble det bygd saltverk på Valløy, og særlig fra midten av 1800-tallet, da skipsfarten satte sitt preg på byen (flere rederier, bl.a. Wilhelmsens rederi). Fra slutten av hundreåret også sel- og hvalfangst, som ble startet av Svend Foyn. Kaldnes Mek. Verksted, åpnet i 1899, førte til ytterligere vekst og utvikling. Under den første verdenskrig var inntekter fra skipsfarten av stor betydning, og i mellomkrigstiden betydde hvalfangsten i Sørishavet meget for byens økonomiske situasjon.
Slottsfjellet har ruiner av Tunsberghus og rester av Mikaelskirken. På Haugar er det gravhauger som skal være reist over Harald Hårfagres to sønner Olav og Sigurd. I Storgaten er det ruiner etter Olavskirken, engang Nordens største rundkirke. Kommunen har mange rike fornminner. Osebergfunnet, et av de betydeligste gravfunn fra vikingtiden, er fra gården Oseberg i Slagen. Sem kirke er Vestfolds eldste kirke, bygd på 1100-tallet. Ved kirken ligger Jarlsberg hovedgård med hovedbygning fra 1683. her finner en Farmannhaugen, en av landets største gravhauger.
Øst for byens sentrum ligger høydedraget Haugar (Møllebakken), tingsted fra Harald Hårfagres tid og kroningsplass for konger i middelalderen. Sørøst for Haugar ligger byens gamle rådhus Gunnarsbø. Byens nåværende rådhus ligger øst for Slottsfjellet ved jernbanestasjonen. Tønsberg Domkirke, langkirke i tegl fra 1858, i nygotisk stil, tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch, og oppført på den tidligere Lavranskirkens grunn. Nord for Slottsfjellet ligger Vestfold fylkesmuseum, og på høydedraget nord for byens sentrum er det en stor idrettspark. Haugar Vestfold Kunstmuseum, regionmuseum for billedkunst og kunsthåndverk, åpnet for publikum 1995. Nytt bibliotek med særpreget arkitektur stod ferdig 1993. Jarlsberg travbane. Tønsberg kystkultursenter åpnet 1996 på Teie i en tidligere ubåtstasjon.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (i bruk fra 1200-tallet) har et steintårn og en mur på et fjell (alt i sølv) med et sølv skip mot blå bølger; alt mot en blå bakgrunn. Våpenet har utgangspunkt i et segl fra middelalderen og henspiller på Slottsfjellet, men er først i nyere tid tatt i bruk som opprinnelig.
Navnet kommer av norrønt Túnsberg, der førsteleddet er tún, opprinnelig 'gård, gjerde' senere 'inngjerdet sted', her muligens i betydningen 'borg'. Sisteleddet sikter til Slottsfjellet og navnet Túnsberg forteller om borg- eller festningsverket da byen ble til.
Historisk oversikt
| Middelalderen | |
| Før Hafrsfjord-slaget var det ifølge Snorre kjøpstad i Tønsberg, grunnleggelsesåret er blitt satt til 871. I 912 satt Bjørn Farmann, den første Vestfold-konge, i Tønsberg | |
| 970 | Den første kongehylling på Haugating. Senere blir 16 andre konger hyllet her |
| 1191 | Tønsberg får sin første kirke (Mikaelskirken på Slottsfjellet) |
| 1277 | Sættargjerden i Tønsberg mer |
| 1500–1800 | |
| Tønsberg mister mye av sin politiske og økonomiske betydning | |
| 1503 | Byen plyndres og alle bygninger på Slottsfjellet brennes av svenskene |
| 1536 | Hele byen med unntak av to kirker brenner |
| 1671 | Norges stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve foreslår å nedlegge Tønsberg og overføre |
| befolkningen til Larvik. Forslaget faller etter sterke protester | |
| 1796 | Tønsberg Reberbane (nå ScanRope) grunnlegges |
| Etter 1800 | |
| Byen får et nytt oppsving ved midten av 1800-tallet. Skipsfarten og hvalfangsten blir betydelige næringer. | |
| 1839 | Den første avisen (Tønsberg Ugeblad) etableres |
| 1859 | Tønsberg Sjømannsskole åpnes |
| 1875 | Dampskipsforbindelse med Oslo |
| 1876 | Byutvidelse. Ny blomstringstid |
| 1881 | Jernbaneforbindelse; Vestfoldbanen åpnes |
| 1899 | Kaldnes Mek. Verksted grunnlegges |
| 1919 | Fylkessykehuset innvies |
| 1939 | Vestfold Fylkesmuseum opprettes |
| 1948 | Tønsberg blir bispesete i det nye Tunsberg bispedømme |
| 1988 | Tønsberg og Sem kommuner slås sammen til nye Tønsberg kommune |
| 1992 | Skipsbyggingsvirksomheten ved Kaldnes Mek. Verksted legges ned |
| 2005 | Tønsberg blir hovedsete for det nye Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap |
Anbefalt lenke
- Tønsberg kommunes nettsider
- Sem og Slagen bygdebok
- Kulturstier i Slagen
- Turist
- Lokalhistoriske tekster
- Historiske bilder
- Vestfold kulturarv