Farmannshaugen.

Lars Mæhlum. begrenset

Farmannshaugen er en stor gravhaug på Jarlsberg hovedgård (tidligere Sem) ved Tønsberg, Vestfold. Den måler ca. 30 m i diameter. Ifølge Snorres opplysninger i Heimskringla skulle den være reist over Bjørn farmann, sønn av Harald Hårfagre.

Den arkeologiske interessen for Farmannshaugen skyldtes i like stor grad Snorres opplysning i Heimskringla om at kong Bjørn var gravlagt i den, som haugens ganske visst imponerende dimensjoner, dens nærhet til Byfjorden og den korte avstanden til haugen som gjemte Osebergskipet. Snorre skriver om kongen som styrte Vestfold på vegne av faren, som drev et aktivt kjøpmannskap og oftest hadde sete i Tønsberg, og som til slutt ble tatt av dage av broren, Eirik blodøks, på Sem utenfor byen. Beretningen i Heimskringla avsluttes med opplysningen om at ”kong Bjørn ligger i Farmannshaugen på Sem”.

A.W. Brøgger hadde store forventninger til utgravningen av Farmannshaugen. I 1916 hadde han selv tatt til orde for at haugen burde undersøkes, og finansieringen uteble ikke. Med midler fra New York-arkitekten John Gade og den danske konsulen i Sandefjord, Lars Christensen, kunne han sette i gang allerede året etter.

Under utgravningen i 1917–1918 lot det seg imidlertid  ikk påvise noen grav i haugen. Det ble kun funnet enkelte dyrebein, en båre og noen trespader som trolig var blitt brukt i forbindelse med haugbyggingen. Hele haugen ble imidlertid ikke undersøkt.

C-14-datering av en spade kan tyde på at haugen ble bygd i yngre romertid eller folkevandringstid, men det er senere utført nye dateringer som heller peker mot vikingtid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.