Farmannshaugen

Farmannshaugen ligger på et av jordene til Jarlsberg hovedgård utenfor Tønsberg.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
I Harald Hårfagres saga i Heimskringla forteller Snorre Sturlason at Harald Hårfagres sønn Bjørn Farmann ble begravet i Farmannshaugen. Det er imidlertid ikke funnet noen grav i haugen. Bildet viser Erik Werenskiolds tegning av haugen til 1899-utgaven av Heimskringla.
Av .

Artikkelstart

Farmannshaugen er en stor gravhaugJarlsberg hovedgård (tidligere Sem) ved Tønsberg. Den måler rundt 30 meter i diameter. Ifølge Snorre Sturlasons opplysninger i Heimskringla skulle den være reist over Bjørn Farmann, sønn av Harald Hårfagre, som levde på begynnelsen av 900-tallet. Arkeologiske utgravinger i 1917–1918 kunne imidlertid ikke påvise noen grav i haugen, og C-14-dateringer tydet på at haugen var eldre enn antatt.

Fortellingen i Heimskringla

Den arkeologiske interessen for Farmannshaugen skyldtes i like stor grad Snorres opplysning i Heimskringla om at kong Bjørn var gravlagt i den, som haugens ganske visst imponerende dimensjoner, dens nærhet til Byfjorden og den korte avstanden til haugen som gjemte Osebergskipet. Snorre skriver om kongen som styrte Vestfold på vegne av faren, som drev et aktivt kjøpmannskap og oftest hadde sete i Tønsberg, og som til slutt ble tatt av dage av broren, Eirik Blodøks, på Sem utenfor byen. Beretningen i Heimskringla avsluttes med opplysningen om at «kong Bjørn ligger i Farmannshaugen på Sem».

Arkeologiske utgravinger

Arkeologen Anton Wilhelm Brøgger hadde store forventninger til utgravningen av Farmannshaugen. I 1916 hadde han selv tatt til orde for at haugen burde undersøkes, og finansieringen uteble ikke. Med midler fra New York-arkitekten John Gade og hvalfangstreder i Sandefjord, Lars Christensen, kunne han sette i gang allerede året etter.

Under utgravningen i 1917–1918 lot det seg imidlertid ikke påvise noen grav i haugen. Det ble kun funnet enkelte dyrebein, en båre og noen trespader som trolig var blitt brukt i forbindelse med haugbyggingen. Hele haugen ble imidlertid ikke undersøkt.

C-14-datering av en spade kan tyde på at haugen ble bygd i yngre romertid (200–400) eller folkevandringstid (375–550), men det er senere utført nye dateringer som heller peker mot vikingtid.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg