Svend Foyn (1809–1894, født i Tønsberg) var en norsk foregangsmann i sel- og hvalfangsten. Han var 11 år da han gikk til sjøs, og ble skipper da han var 24 år gammel. Foyn startet selfangst i 1846 med briggen Haabet. Den første sesongen brakte bare tap, men på neste års ekspedisjon fikk han nesten full fangst, og økonomien var reddet. Selfangst ble en stor ny norsk næringsgren. I 1863 lot han bygge verdens første dampdrevne hvalbåt, og i løpet av fire år eksperimenterte han seg frem til en lønnsom moderne finnhvalfangst på Finnmarkskysten. Det kostet ham 51 000 spesidaler.
Foyn var den første som skjøt hval med granatharpun. Sogneprest Morten Thrane Esmark fant frem til en tennsats for utskutte granater så de først eksploderte ved anslag, og han lærte Foyn metoden så sprengstoffet i harpunen først ble antent ved stramming av fangstlinen etter at harpunen var skutt inn i hvalen. Grunnlaget for hele den moderne finnhvalfangsten var skapt. Fra å ha fått kanskje én hval i sesongen, fikk Foyn nå opptil 100, og han ble snart en rik mann.
Ved å bearbeide hvalens råstoff i egne anlegg kunne Foyn stadig øke sin formue. Han gav bort store beløp til hedningmisjonen, sjømannsmisjonen, til bedehus, skole og arbeiderboliger i Tønsberg, og til Foyns borgerskole i Oslo i 1889. Han testamenterte sin formue til et misjonsfond. Hans statue, modellert av Anders Svor, står utenfor domkirken i fødebyen.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.