Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Nøtterøy er en kommune i Vestfold fylke, som består av 175 større og mindre øyer i Oslofjorden sør for Tønsberg, blant annet det meste av øya Nøtterøy (42,9 km² i Nøtterøy), andre større øyer som Føynland, Bjerkøy, Søndre og Nordre Årøy, Hvaløy, Bolærne og Gåsøy i Oslofjorden og Veierland i Tønsbergfjorden. Den nordlige del av Nøtterøy hører til Tønsberg kommune. I sør er Nøtterøy skilt fra Tjøme ved Vrengensundet.

I forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform ble sammenslåingen av Nøtterøy kommune og Tjøme kommune til Færder kommune med virkning fra 1. januar 2018 formelt vedtatt i statsråd 18. mars 2016.

Berggrunnen består av monzonittiske bergarter fra permtiden (grå til blågrå larvikitt, stedvis omdannet til rødbrun tønsbergitt) med enkelte mindre partier av pegmatitt (som kan ha edelstensutviklet feltspat/månesten) og diabas. Landskapet er småkupert, høyest i sør (101 moh.) og vest. Langs sjøen og andre steder der fjellet er bart, er det store, tydelige skuringsmerker fra siste istid. Rik flora. Kommunen har én nasjonalpark (Færder nasjonalpark, sammen med Tjøme kommune) og tre biotopvernområder for sjøfugl: Kausen, Glomsteinskjær og Grøtterødskjær, i tillegg til tre naturminner: Kysteika på Foynland fredet i 1964, Skjerpeeika fredet i 1956 og Torødeika fredet i 1956.

Av Nøtterøys befolkning bor 19 579 i tettsteder (2016). Av disse bor 17 073 i tettstedet Tønsberg. Tettstedene Årøysund og Glomstein i nord har henholdsvis 1 636 og 428 innbyggere, og tettstedet Kjøpmannskjær i sør 442 innbyggere. Folketallet har vært økende hele tiden etter andre verdenskrig. I perioden 2000–2015 var befolkningsveksten 9,6 prosent mot 14,0 prosent for fylket som helhet.

I 2014 var den prosentvise andelen av den totale sysselsettingen i kommunen i de største næringene som følger: helse- og sosialtjenester 30,8, varehandel og motorvognreparasjon 12,0, bygge- og anleggsvirksomhet 10,4 og undervisning 10,2. Av industrien er verkstedindustri, næringsmiddel- og kjemisk industri viktigst. Vinghøg AS på Duken er kommunens største arbeidsplass. Innen jordbruket merkes særlig hagebruket. Nøtterøy er blant landets betydeligste kommuner når det gjelder dyrking av grønnsaker på friland og blomster. Størstedelen av jordbruksarealet nyttes imidlertid til korndyrking. Fisket er relativt beskjedent. I 2014 utgjorde utpendlere 66,4 prosent av de sysselsatte med bosted i kommunen. Nøtterøy er dermed den kommunen i fylket som har den største andel av utpendlere.

Øyene som er ukeavis for Nøtterøy og Tjøme, hadde i 2016 et opplag på 3 473.

Nøtterøy har et godt utbygd veinett. Fv. 308 kommer fra E18 (Barkåker) via Tønsberg og går sentralt over øya videre til Verdens ende på Tjøme. Klaffebro over Steinskanalen til Tønsberg, Vrengen bru over Vrengen til Tjøme. Langs østkysten går Fv. 309 Tønsberg–Årøysund. Ferge mellom Tenvik, Nøtterøy og Veierland (Vestgården og Tangen). Om sommeren også mellom Tenvik og Engø i Sandefjord.

Nøtterøy hører til Sør-Øst politidistrikt, Tønsberg tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Vestfold regionråd sammen med  Hof, HolmestrandHortenLardalLarvikRe, Sandefjord, Tjøme og Tønsberg.

Nøtterøy kommune tilsvarer de tre sokneneNøtterøy, Teie og Torød i Tønsberg domprosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Nøtterøy til Jarlsberg fogderi i Jarlsberg og Larviks amt.

For statistiske formål er Nøtterøy kommune (per 2016) inndelt i sju delområder med til sammen 33 grunnkretser:

  • Teie: Munkerekken nord, Teie, Fjellveien, Munkerekken syd
  • Rosanes: Rosanes, Smidsrød
  • Borgheim: Vestskogen, Vestskogen sentrum, Labakken, Herstad, Borgheim, Stangeby
  • Føynland: Ekenes, Føynland, Myra
  • Bergan: Vollen, Nesbryggen, Duken, Skallestad, Hårkollen
  • Torød: Strengsdal, Oterbekk, Årøysund, Torød, Buerstad
  • Brattås: Øra, Skjerve, Anildrød, Kjærgrav, Kjøpmannskjær, Tenvik, Brattås, Veierland

Nøtterøy kirke er en steinkirke fra middelalderen. Kirkens eldste deler som er vestskipet og tårnfoten, er fra 1100-tallet. Kirken ble utvidet mot øst som korskirke i 1839 og 1883 og ble restaurert i 1962. Teie, på sørsiden av kanalen mellom Nøtterøy og Tønsberg, var en gang bisperesidens. Kirken er blant de cirka 360 kirkene i landet hvor det ble holdt valg til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Øygruppen Bolærne med Bolærne fort til beskyttelse av Oslofjorden ble kjøpt av Forsvaret i 1916 og ferdig utbygd i 1971. Anlegget er nedlagt og området er nå lagt ut til friområde. På øyene var det fast bosetning 1645–1962.Nøtterøy har oldtidsminner. I 1820-årene var det steinbrudd der, som skaffet stein til byggingen av Det kongelige slott. På Føynland ligger seilersenteret Fjærholmen. Dette stedet og en rekke øyer og holmer er sikret av Nøtterøy og Tønsberg kommuner samt Oslofjordens Friluftsråd for allmennhetens friluftsliv. Det er betydelig sommerturisme og hyttebebyggelse i kommunen.

Kommunevåpenet (godkjent 1986) har et skråstilt sølv anker mot en blå bakgrunn; symboliserer sjøfart og tilknytningen til havet.

Navnet kommer av øynavnet Njót, 'øya man har nytte av'.

  • Berg, Lorens: Nøtterø : en bygdebok, 1922, Finn boken
  • Paulsen, Helge: Nøtterøy: 1800-årene, 1986, isbn 82-991504-1-8, Finn boken
  • Paulsen, Helge: Nøtterøy inn i 1900-årene, 2003, isbn 82-991504-3-4, Finn boken
  • Unneberg, Sigurd H.: Nøtterøy: gårds- og slektshistorie, 1971, 2 b.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.