Langkirke, vanligvis en kirke med rektangulært skip og et noe smalere korparti; kan også brukes om en kirke der skip og kor har samme bredde.

I tidlig middelalder var langkirke en vanlig planform i Vest-Europa for mindre kirkebygg. Større kirker ble ofte bygd som basilika med hevet midtskip, gjerne med korsarmer i tillegg. I høymiddelalderen ble det vanlig å gi kirkene et større kor, og frem til slutten av 1800-tallet var langkirkeformen relativt sjelden, men fikk da en renessanse i deler av Vest-Europa. I moderne tid har kirkenes planløsning vært preget av eksperimentering, men det er også eksempler på regulære langkirker.

I Norgesynes de tidligste kirkene fra 1000-tallet å ha vært bygd som langkirker. Også senere i middelalderen ble både stavkirker og murkirker ofte oppført som langkirker. Etter reformasjonen ble en rekke tømmerkirker bygd med samme planform. Særlig vanlig var langkirkene på Vestlandet. I andre halvdel av 1800-tallet var langkirkeformen dominerende over hele landet. I nyere tid har kirkene hatt mer ulike planformer, men også i denne perioden er det bygd mange langkirker i Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.