Langkirke, vanligvis en kirke med rektangulært skip og et noe smalere korparti; kan også brukes om en kirke der skip og kor har samme bredde.

I tidlig middelalder var langkirke en vanlig planform i Vest-Europa for mindre kirkebygg. Større kirker ble ofte bygd som basilika med hevet midtskip, gjerne med korsarmer i tillegg. I høymiddelalderen ble det vanlig å gi kirkene et større kor, og frem til slutten av 1800-tallet var langkirkeformen relativt sjelden, men fikk da en renessanse i deler av Vest-Europa. I moderne tid har kirkenes planløsning vært preget av eksperimentering, men det er også eksempler på regulære langkirker.

I Norgesynes de tidligste kirkene fra 1000-tallet å ha vært bygd som langkirker. Også senere i middelalderen ble både stavkirker og murkirker ofte oppført som langkirker. Etter reformasjonen ble en rekke tømmerkirker bygd med samme planform. Særlig vanlig var langkirkene på Vestlandet. I andre halvdel av 1800-tallet var langkirkeformen dominerende over hele landet. I nyere tid har kirkene hatt mer ulike planformer, men også i denne perioden er det bygd mange langkirker i Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.