Marcus Thrane

Marcus Thrane fotografert i Chicago i 1870-årene.

Nasjonalbiblioteket. begrenset

Marcus Thrane, født i Oslo, norsk politisk aktivist, sønnesønn av Paul Thrane, nevø av Waldemar Thrane, gift med Josephine Thrane. Marcus Thrane var leder for den første norske arbeiderbevegelsen, thranitterbevegelsen, som samtidig var den første organiserte politiske massebevegelsen i Norge.

Oppvekst og bakgrunn

Thranes far var direktør i Rigsbanken, der han gjorde seg skyldig i underslag; Thrane vokste derfor opp i en skandalisert borgerfamilie. Før han tok examen artium i 1840 hadde han drevet kontorarbeid og reist utenlands. 1841–46 drev han privatskole på Lillehammer; deretter var han bl.a. lærer ved Modum blåfargeverk.

I 1848 begynte Thranes politiske løpebane med stillingen som redaktør i Drammens Adresse. Februarrevolusjonens sosialistiske ideer passet imidlertid ikke abonnentene, og Thrane ble oppsagt fra nyttår 1849. Da hadde han nettopp stiftet Drammens Arbeiderforening. Våren 1849 stiftet han Christiania Arbeiderforening, og begynte samme år å utgi Arbeider-Foreningernes Blad, som skulle bli thranitterbevegelsens fremste virkemiddel.

Thranitterbevegelsen

Thranitterbevegelsen vokste med eksplosiv fart i 1849–50 og nådde sannsynligvis opp i et medlemstall på ca. 30 000 i omkring 300 lokalforeninger. Tilslutningen i byene kom fra håndverkere og arbeidsfolk; på landet var det særlig husmenn og småbrukere som sluttet seg til bevegelsen, men også mange jevne bønder kom etter hvert med. Bevegelsen nådde ikke Nord-Norge og i liten grad Vestlandet.

Thranittenes program forbindes ofte med den «petisjonen» til Kongen som med 13 000 underskrifter ble levert 19. mai 1850. «Kravene» var blant annet allmenn stemmerett, avskaffelse av vernetoll, reform av allmueskolen og bedring av husmennenes kår.

Myndighetene lot ikke Thrane og thranittene være i fred. Thrane fikk en dom for gudsbespottelse som Høyesterett siden opphevet. Men 7. juli 1851 ble Thrane og flere ledende thranitter arrestert. I alt ble 127 thranitter dømt, og Thrane selv fikk fire års tukthus. Da de ledende thranittene ble arrestert og dømt, var det snart ute med bevegelsen. Thrane kom ut av fengslet i 1858 og arbeidet som omreisende fotograf til han 1863 utvandret til Amerika, der han levde som foredragsholder og skribent. Han døde i Amerika i 1890. I 1949 ble hans jordiske levninger hentet hjem. Han fikk sin grav i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Politiske ideer

Thranes politiske virke hadde utgangspunkt i hans opplevelse av den skrikende ulikheten mellom fattig og rik. For å gjøre noe med «Rigdommens Opdyngen på enkelte Hænder» ønsket Thrane å endre på eiendomsforholdene til produksjonsmidlene. Hans sosialisme var preget av tanken om felleseie, det vil si kooperasjonssosialisme. For jordbruket synes han i hovedsak å ha gått inn for privateie, men gårdenes størrelse skulle begrenses.

Uten å være påvirket av Karl Marx hadde Thrane et skarpt blikk for interessemotsetningene i samfunnet. Thranes bevisste vilje til «å sette den ene stand opp i mot den annen» stod i skarp kontrast til tidens politikerideal som en som skulle ivareta det allmenne vel.

Videre lesning

Anbefalt litteratur

  • Bjørklund, Oddvar: Marcus Thrane : sosialistleder i et u-land, 1970, Finn boken

Forfattere av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 30.06.2014.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Norges historie fra 1814 til 1884

Francis Sejersted Universitetet i Oslo

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

16. september 2009 skrev Annelise Hansen

Det står i SNL at denne var den første organiserte politiske bevegelse, men da lurer jeg på.... Arbeidet som John Neergaard sto bak med å samle bøndene for å kjempe om mer makt innen politikken, dette skjedde noen år tidligere enn Thrane gikk i gang med å organisere arbeiderne. Er ikke John Neergaards arbeid regnet som organisert politisk arbeid?

30. oktober 2009 svarte Vi trenger ny fagansvarlig for historiske og politiske fag

Jo, det kan man kanskje si. det har vel litt å gjøre med hvordan man definerer "massebevegelse". Hvis du leser artikkelen om Neergaard, ser du at han dro rundt som agitator og ikke hadde noen organisasjon rundt seg.

Mvh
Knut Are Tvedt
Kunnskapsforlaget

10. september 2012 skrev Marte Bergundhaugen

kan dere legge inn små underoverskrifter så det er lettere å finne den informasjonen en vil vite. denne artikkelen er ganske lang og uoversiktelig.

11. september 2012 skrev Marte Ericsson Ryste

Hei,

Takk for kommentar. Det skal vi gjøre.

Det er mange av artiklene i leksikonet som trenger avsnitt og mellomoverskrifter for at de skal bli bedre å lese. Vi har nå en mal som gjør at alle nye artikler skal inneholde dette. I tillegg jobber vi med å gå igjennom eksisterende artikler for å gjøre dem mer leservennlige. Dette tar dessverre tid fordi det er så mange artikler, men vi er på saken.

Med vennlig hilsen
Marte Ericsson Ryste
Redaktør

28. april 2013 skrev Fredrik Hillestad

Endret følgende setning fra:
arbeidet som omreisende fotograf til han 1863 utvandret til Amerika
Til:
arbeidet som omreisende fotograf til han i 1863 utvandret til Amerika

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.