Spotify, svensk strømmetjeneste for musikk. Spotify har siden lanseringen i 2008 vært den mest brukte musikkstrømmetjenesten i verden og Norge. Tjenesten har over 30 millioner lydspor i sin katalog. Spotify har omlag 60 millioner betalende brukere (2017), og de anslår selv at deres totale lytterbase overstiger 140 millioner brukere når gratisversjonen inkluderes. Tjenesten har vært med på å tvinge fram endringer i hvordan musikk produseres, distribueres og konsumeres. 

Spotify ble grunnlagt i 2006 av Daniel Ek og Martin Lorentzon, og lansert i Stockholm i oktober 2008. Tjenesten var tidlig ute med å tilby musikkstrømming som «on demand»-tjeneste, og fikk et markedsforsprang som selskapet nyter godt av. 

Spotify har hovedkvarter i London, men også tjenestekontorer i andre land med formål om å tilpasse tjenester til de ulike nasjonale musikkmarkedene. Tjenesten er tilgjengelig i 61 land (2017). 

Spotify er en internettapplikasjon som brukes til å strømme musikk på smarttelefonnettbrettdatamaskinPlayStationTV, i bil eller over airplayhøytalere. 

Tjenesten distribueres i to versjoner, en gratisversjon og en premiumversjon. Gratisversjonen gir lyttere tilgang til hele katalogen med innskrenkede valg- og bruksmuligheter – for eksempel avbrytes avspillingen av reklame, og brukeren kan ikke lagre musikk offline. Premiumversjonen krever betalingsabonnement, og tilbyr en mer komplett tjenesteutgave uten avbrytelser.  

Den store musikkkatalogen og muligheten for å bruke applikasjonen på flere parallelle medier gjør Spotify til et fleksibelt lyttemedium.

Brukere av Spotify får tilgang til innholdet i tjenesten gjennom et brukergrensesnitt som gir ulike muligheter for å finne, lagre og navigere i musikken. Disse inkluderer individuelle framgangsmåter som er aktivt styrt av brukerens valg, men også muligheten til å benytte seg av automatiserte og redigerte innholdsforslag. De mange valgmulighetene betyr at brukeropplevelsen kan være enten veldig individuelt styrt, eller mer tilfeldige og automatisert, avhengig av hvilke funksjoner lytteren tar i bruk. 

Å søke opp titler i søkefeltet eller oppdage ny musikk ved å følge andre brukere er eksempler på individuell navigasjon i tjenesten. Redigert innhold kan være anbefalinger og aktualiteter, nyheter og eksklusivt innhold som løftes fram av tjenesteleverandørene på forsiden av tjenesten. Det er vanlig at kommersielle aktører, for eksempel plateselskap, betaler for god synlighet av artistnavn og låttitler på forsiden eller for låtplassering på de populære spillelistene. Dette gjør innholdet lett tilgjengelig for et stort publikum, og sikrer rettighetshaverne flere avspilte strømmer. 

Spotify tilbyr også mange ferdiglagede spillelister tematisert etter brukssituasjon, stemning eller sjanger, eller i forbindelse med eventer og hendelser. Konkurrenten Tidal var først ute med å tilby redaksjonelt kuratert innhold tilpasset lokale forhold og behov, og denne suksessen har Spotify kopiert. Det er i det hele tatt en økende tendens at strømmetjenestens innhold presenteres skreddersydd til alle mulige tenkbare lytterkontekster, som for eksempel fest eller trening. 

Flere spillelister er statistikk- eller algoritmestyrte. Algoritmestyrt vil si at all bruk og sosiale interaksjoner i tjenesten fanges opp og analyseres. Ved hjelp av automatiserte, dataprogrammerte formler brukes denne informasjonen videre til å lage nye innholdsforslag og bestemme avspillingsrekkefølger. Et eksempel på dette er «Your Daily Mix» som presenterer spillelister basert på et utvalg av den enkelte abonnents tidligere strømmede favorittartister. Den ukentlige anbefalingslisten «Discover weekly» er også algoritmestyrt. Den er en ukentlig oppdatert spilleliste med ny eller relatert musikk tilpasset den enkelte abonnent. 

Musikkavspilling i Spotify skjer i stor grad  ved at enkeltlåter spilles fortløpende etter hverandre, gjerne i spillelister, selv om tradisjonell albumlytting fortsatt eksisterer. Hvorvidt lytteren foretrekker å lytte til spillelister med enkeltlåter eller hele album avhenger av alder og kjønn. Rekkefølgen av låter i et album eller i en spilleliste betyr mye for antall strømmer. De som er plassert først, strømmes mest. 

Underveis i lyttingen kan brukerne ta i bruk flere strømmetypiske funksjoner, for eksempel skippe (hoppe til neste sang før hele låta er ferdig), shuffle (å spille av et antall låter i tilfeldig rekkefølge) eller queue (sette sanger i kø ved manuell programmering underveis i lyttingen). Funksjonen «Radio» gjør at Spotify, ved hjelp av metadata og algoritmer, automatisk spiller av ny musikk relatert til et selvvalgt utgangpunkt. 

Innsikten om hver enkelt abonnent bruker Spotify også til å formidle høydepunkter tilbake til brukeren, for eksempel oppsummert lytterhistorikk fra året som gikk, eller oversikt over de mest strømmede låtene i løpet av en sommer. 

Fordi Spotify er en internettapplikasjon, er mulighetene for sosial interaksjon med andre nettverksbrukere en viktig del av brukeropplevelsen. Hver abonnent får mulighet til å bygge et nettverk av andre profiler og følge med på direktestrømming eller følge andres tjenesteprofiler. Det går også an å dele egne spillelister direkte med enkeltbrukere eller åpent til alle. En annen sosial funksjon er muligheten for å lage spillelister sammen med andre. 

Det sosiale handlingsrommet i Spotify har vært gjenstand for stadig endring, og tjenesten tester jevnlig ut nye muligheter for å dele og samhandle. I en periode var standardinnstillingen til Spotify at all aktivitet i hver enkelt brukerprofil var åpent for innsyn. Denne eksponeringen av brukernes musikkbruk ble av publikum opplevd som en uønsket sosial eksponering. Forskning har senere bekreftet at muligheten til å kontrollere hva som deles og når er viktig for en god brukeropplevelse i musikkstrømmetjenester. 

Spotify tilbyr i dag flere valgmuligheter i de sosiale brukerinnstillingene. Det er for eksempel mulig å justere andres innsyn i egen aktivitet ved å spille av musikk privat i såkalt «private session», og innholdet som synes i hver brukerkonto styres selv av brukeren. 

For musikkbransjens aktører har Spotify vært med på å tvinge fram endringer i hvordan musikk produseres, distribueres og konsumeres. I lanseringen av ny musikk er synlighet i Spotifys brukergrensesnitt og plassering på framhevede spillelister blitt en viktig suksessfaktor for å nå ut til publikum.

En viktig diskusjon i musikkbransjen har vært hvordan strømmetjenester som distribusjonsmodell påvirker musikkøkonomien. Spotify har blitt kritisert for altfor lave utbetalinger til artister per strømmede låt, og både enkeltartister og plateselskaper har protestert mot Spotify ved å holde musikk tilbake fra tjenesten. I Norge har det vært en bekymring for hvordan Spotify påvirker lytteandelen til norsk musikk, som har sunket i strømmetjenestene. 

Samtidig har Spotify vært viktig i medvirkningen til at den totale omsetningen av innspilt musikk har økt. En stadig økende andel av den totale omsetningen kommer fra Spotify, mens andelene fra fysisk salg og nedlasting av filer minker. Ulovlig nedlastning av musikk via såkalte pirattjenester er så å si helt borte i det norske musikkmarkedet etter at strømmetjenestene ble allemannseie. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.