Muser, hos grekerne i oldtiden skytsgudinner for diktning, sang, vitenskap og musikk, døtre av Zevs og Mnemosyne. I Odysseens første linje påkalles musen; andre steder tales det om ni muser. Hos Hesiod og senere forfattere nevnes de ved navn; til navnet ble det gjerne etter hvert føyd en særlig virksomhet: Kleio (historien, eposet; blir avbildet med bokrull), Kalliope (episk og elegisk diktning; bokrull el. skrivetavle), Erato (lyrikk, kjærlighetsdikt; kithara), Melpomene (tragedie; maske), Thaleia (komedie; maske), Terpsikhore (sang og dans, korlyrikk; lyre), Evterpe (lyrisk diktning; fløyte), Urania (astronomi; stjerneglobus), Polyhymnia (hymnediktning, dans; hyller seg i sin drakt). Apollon er musenes fører (musagetes). Opprinnelig var musene antagelig kildenymfer; på mange av de stedene hvor musene ble dyrket, lå tempelet i forbindelse med en kilde (Aganippe-kilden ved Helikon, Kastalia-kilden på Parnassos). Musene ble ofte fremstilt på relieffer og gemmer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.