Muser, hos grekerne i oldtiden skytsgudinner for diktning, sang, vitenskap og musikk, døtre av Zevs og Mnemosyne. I Odysseens første linje påkalles musen; andre steder tales det om ni muser. Hos Hesiod og senere forfattere nevnes de ved navn; til navnet ble det gjerne etter hvert føyd en særlig virksomhet: Kleio (historien, eposet; blir avbildet med bokrull), Kalliope (episk og elegisk diktning; bokrull el. skrivetavle), Erato (lyrikk, kjærlighetsdikt; kithara), Melpomene (tragedie; maske), Thaleia (komedie; maske), Terpsikhore (sang og dans, korlyrikk; lyre), Evterpe (lyrisk diktning; fløyte), Urania (astronomi; stjerneglobus), Polyhymnia (hymnediktning, dans; hyller seg i sin drakt). Apollon er musenes fører (musagetes). Opprinnelig var musene antagelig kildenymfer; på mange av de stedene hvor musene ble dyrket, lå tempelet i forbindelse med en kilde (Aganippe-kilden ved Helikon, Kastalia-kilden på Parnassos). Musene ble ofte fremstilt på relieffer og gemmer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.