London Filharmoniske Orkester

London Filharmoniske Orkester med sjefsdirigent Vladimir Jurowski

London Filharmoniske Orkester er et britisk symfoniorkester, etablert i 1932 av dirigentene Thomas Beecham og Malcom Sargent. Orkesteret er et av de ledende symfoniorkestrene i London og omtales gjerne under forkortelsen LPO.

Faktaboks

Også kjent som

London Philharmonic Orchestra, forkortet LPO

Sjefdirigent fra 2007 er russeren Vladimir Jurowski. Edward Gardner er utnevnt som ny sjefdirigent fra 2021, den første briten i denne stillingen siden John Pritchard på 1960-tallet. Karina Canellakis er siden 2020 orkesterets faste gjestedirigent.

Spillested

Orkesterets hjem siden 1993 er Royal Festival Hall. Siden 1964 har det vært fast orkester ved operafestspillene i Glyndebourne om sommeren.

Orkesterets kor er London Filharmoniske Kor (London Philharmonic Choir), etablert i 1947, med over 200 medlemmer.

Historikk

London Filharmoniske Orkester ble etablert av dirigentene Thomas Beecham og Malcolm Sargent. Den første konserten, ledet av Beecham i Queen’s Hall 7. oktober 1932, ble lagt merke til da orkesteret fra første øyeblikk viste seg som helt førsteklasses.

Ved utbruddet av andre verdenskrig i 1939 ble orkesteret omgjort til en uavhengig organisasjon, som riktignok fortsatte å få økonomisk støtte fra Beecham og andre. Under andre verdenskrig var orkesteret stort sett på turné til store og små byer i Storbritannia.

Beecham gjenopptok samarbeidet i 1944 med stor suksess, men da orkesterets medlemmer ville styre seg selv, valgte han å etablere enda et nytt orkester, Royal Philharmonic Orchestra.

I etterkrigstiden var London Filharmoniske Orkester det travleste orkesteret i Storbritannia og ga et meget stort antall konserter med mange forskjellige dirigenter. Store dirigentnavn som Bruno Walter, Wilhelm Furtwängler, Victor de Sabata og Sergiu Celibidache gjestet.

I 1947 utnevnte orkesteret nederlenderen Eduard van Beinum som førstedirigent. Han ble i 1950 etterfulgt av Adrian Boult som turnerte med dem i Vest-Tyskland i 1951 og Sovjetunionen i 1956. Med Boult og gjestedirigenter laget orkesteret mange bemerkede plateinnspillinger i denne tiden, blant annet av britisk musikk.

Etter en usikker periode i slutten av 1950-årene ble orkesteret løftet frem igjen av dirigentene William Steinberg i 1958−1960, John Pritchard i 1960−1967 og ikke minst Bernard Haitink i 1967−1979, som gjorde orkesteret til et av de mest populære i London og på platemarkedet.

Dette ble videreført med suksess av Georg Solti i 1979−1983, Klaus Tennstedt i 1983−1987, Franz Welser-Möst i 1990−1996 og Kurt Masur i 2000−2007.

Innspillinger

London Filharmoniske Orkester er et av de mest innspilte orkestrene i verden. De første innspillingene ble gjort allerede før innvielseskonserten i 1932, og blant de første som gjorde innspillinger med orkesteret, var komponisten Edward Elgar. Fra 2005 utgir orkesteret konsertopptak på eget selskap.

Orkesteret har vært mye benyttet i film. Det er ekesempelvis London Filharmoniske Orkester som høres i filmtrilogien Ringenes herre (2001–2003) med musikk av Howard Shore.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg