London Filharmoniske Orkester

London Filharmoniske Orkester med sjefsdirigent Vladimir Jurowski

London Filharmoniske Orkester er et britisk symfoniorkester, etablert i 1932 av dirigentene Thomas Beecham og Malcom Sargent. Orkesteret er et av de ledende symfoniorkestrene i London og omtales gjerne under forkortelsen LPO.

Faktaboks

også kjent som:

London Philharmonic Orchestra, forkortet LPO

Sjefdirigent fra 2007 er russeren Vladimir Jurowski. Edward Gardner er utnevnt som ny sjefdirigent fra 2021, den første briten i denne stillingen siden John Pritchard på 1960-tallet. Karina Canellakis er siden 2020 orkesterets faste gjestedirigent.

Spillested

Orkesterets hjem siden 1993 er Royal Festival Hall. Siden 1964 har det vært fast orkester ved operafestspillene i Glyndebourne om sommeren.

Orkesterets kor er London Filharmoniske Kor (London Philharmonic Choir), etablert i 1947, med over 200 medlemmer.

Historikk

London Filharmoniske Orkester ble etablert av dirigentene Thomas Beecham og Malcolm Sargent. Den første konserten, ledet av Beecham i Queen’s Hall 7. oktober 1932, ble lagt merke til da orkesteret fra første øyeblikk viste seg som helt førsteklasses.

Ved utbruddet av andre verdenskrig i 1939 ble orkesteret omgjort til en uavhengig organisasjon, som riktignok fortsatte å få økonomisk støtte fra Beecham og andre. Under andre verdenskrig var orkesteret stort sett på turné til store og små byer i Storbritannia.

Beecham gjenopptok samarbeidet i 1944 med stor suksess, men da orkesterets medlemmer ville styre seg selv, valgte han å etablere enda et nytt orkester, Royal Philharmonic Orchestra.

I etterkrigstiden var London Filharmoniske Orkester det travleste orkesteret i Storbritannia og ga et meget stort antall konserter med mange forskjellige dirigenter. Store dirigentnavn som Bruno Walter, Wilhelm Furtwängler, Victor de Sabata og Sergiu Celibidache gjestet.

I 1947 utnevnte orkesteret nederlenderen Eduard van Beinum som førstedirigent. Han ble i 1950 etterfulgt av Adrian Boult som turnerte med dem i Vest-Tyskland i 1951 og Sovjetunionen i 1956. Med Boult og gjestedirigenter laget orkesteret mange bemerkede plateinnspillinger i denne tiden, blant annet av britisk musikk.

Etter en usikker periode i slutten av 1950-årene ble orkesteret løftet frem igjen av dirigentene William Steinberg i 1958−1960, John Pritchard i 1960−1967 og ikke minst Bernard Haitink i 1967−1979, som gjorde orkesteret til et av de mest populære i London og på platemarkedet.

Dette ble videreført med suksess av Georg Solti i 1979−1983, Klaus Tennstedt i 1983−1987, Franz Welser-Möst i 1990−1996 og Kurt Masur i 2000−2007.

Innspillinger

London Filharmoniske Orkester er et av de mest innspilte orkestrene i verden. De første innspillingene ble gjort allerede før innvielseskonserten i 1932, og blant de første som gjorde innspillinger med orkesteret, var komponisten Edward Elgar. Fra 2005 utgir orkesteret konsertopptak på eget selskap.

Orkesteret har vært mye benyttet i film. Det er ekesempelvis London Filharmoniske Orkester som høres i filmtrilogien Ringenes herre (2001–2003) med musikk av Howard Shore.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg