London Filharmoniske Orkester ble etablert av dirigentene Thomas Beecham og Malcolm Sargent. Den første konserten, ledet av Beecham i Queen’s Hall 7. oktober 1932, ble lagt merke til da orkesteret fra første øyeblikk viste seg som helt førsteklasses.
Ved utbruddet av andre verdenskrig i 1939 ble orkesteret omgjort til en uavhengig organisasjon, som riktignok fortsatte å få økonomisk støtte fra Beecham og andre. Under andre verdenskrig var orkesteret stort sett på turné til store og små byer i Storbritannia.
Beecham gjenopptok samarbeidet i 1944 med stor suksess, men da orkesterets medlemmer ville styre seg selv, valgte han å etablere enda et nytt orkester, Royal Philharmonic Orchestra.
I etterkrigstiden var London Filharmoniske Orkester det travleste orkesteret i Storbritannia og ga et meget stort antall konserter med mange forskjellige dirigenter. Store dirigentnavn som Bruno Walter, Wilhelm Furtwängler, Victor de Sabata og Sergiu Celibidache gjestet.
I 1947 utnevnte orkesteret nederlenderen Eduard van Beinum som førstedirigent. Han ble i 1950 etterfulgt av Adrian Boult som turnerte med dem i Vest-Tyskland i 1951 og Sovjetunionen i 1956. Med Boult og gjestedirigenter laget orkesteret mange bemerkede plateinnspillinger i denne tiden, blant annet av britisk musikk.
Etter en usikker periode i slutten av 1950-årene ble orkesteret løftet frem igjen av dirigentene William Steinberg i 1958−1960, John Pritchard i 1960−1967 og ikke minst Bernard Haitink i 1967−1979, som gjorde orkesteret til et av de mest populære i London og på platemarkedet.
Dette ble videreført med suksess av Georg Solti i 1979−1983, Klaus Tennstedt i 1983−1987, Franz Welser-Möst i 1990−1996 og Kurt Masur i 2000−2007.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.