bakgrunnsmusikk

Restaurant

Restauranter bruker ofte bakgrunnsmusikk for å skape stemning.

Restaurant
Av /NTB.

Bakgrunnsmusikk er musikk som er laget for å skape stemning uten å tiltrekke seg oppmerksomhet. Den kan hente trekk fra ulike sjangere og kjennetegnes av å være lite kompleks. Tidligere var bakgrunnsmusikk som regel uten tekst, ofte helt uten vokal. Slik musikk produseres fortsatt, men i dag hører man også rolige versjoner av kjente og populære sanger som bakgrunnsmusikk. Vokalen synges enten i en mindre framtredende stil eller er erstattet av et melodi-instrument, for eksempel saksofon.

Faktaboks

Også kjent som

muzak, piped music, heismusikk, easy listening, scenemusikk (incidental music), ambient musikk

Bakgrunnsmusikk spilles på lavt volum for at den skal tre inn i bakgrunnen. Formålet er å påvirke menneskers følelser og atferd i ulike situasjoner, for eksempel på restauranter, massasjestudioer eller kjøpesentre. Musikken skal for eksempel styrke konsentrasjon, føre til avspenning, være distraherende eller begeistre.

Betegnelsen bakgrunnsmusikk brukes også om musikk som ikke er produsert spesielt som bakgrunnsmusikk, men som brukes til denne funksjonen. Det kan for eksempel være ambient musikk, rolige jazzlåter, klassisk musikk eller popmusikk.

Bakgrunnsmusikken vokste fram fra rundt 1920-tallet i takt med datidens teknologiske nyvinninger. Det var mulig å spille inn musikk og å distribuere den ved å kople sammen radio og telefon. En forløper for bakgrunnsmusikk er taffelmusikk som har vært brukt i restauranter siden midten av 1500-tallet. Ferdiginnspilt bakgrunnsmusikk ble gjennom forrige århundre gradvis dominerende.

Filmmusikk og scenemusikk kalles også bakgrunnsmusikk.

Historie

Muzaks kontrollrom (1950)

Muzaks kontrollrom i New York i 1950. Programmer for bakgrunnsmusikk styres som et sentralbord.

Muzaks kontrollrom (1950)
Av /Getty.

Den franske komponisten Erik Satie (1866–1925) regnes som en av forløperne for bakgrunnsmusikken. Han skapte hva han kalte «møbelmusikk». Dette var musikk som kunne spilles under en middag for å skape en spesiell atmosfære eller stemning, og altså ikke være i fokus for oppmerksomheten.

I 1922 opprettet den amerikanske generalen George Owen Squier selskapet Wired Radio, Inc. Firmaet spesialkomponerte bakgrunnsmusikk til hjemmebruk, fabrikker eller kontorer, restauranter, hoteller og lignende. Firmaet skiftet senere navn til Muzak, og etter hvert ble ordet muzak brukt om bakgrunnsmusikk generelt.

Muzaks musikk til arbeidsplasser bygget på ideen om stimulusprogresjon. Det innebar at man spilte rolig og avspennende musikk tidlig på dagen mens arbeiderne var uthvilte. Etter hvert som lunsj nærmet seg, økte man stimuleringen i musikken ved å øke intensitet, velge mer rytmisk musikk og så videre. Hensikten var å øke produktiviteten. På samme måte produserte de ulike typer musikk til restauranter avhengig av om det var tidlig eller sent på kvelden. Selskapet ble overtatt av Mood Media i 2001.

I dag finnes en rekke aktører som produserer og tilbyr bakgrunnsmusikk. I tillegg bruker butikker og andre arenaer strømmetjenestenes spillelister. Disse inneholder originale innspillinger med kjente artister og er ikke en anonymisering av musikken, som i den industrielt produserte bakgrunnsmusikken. Når musikken er kjent for en bestemt lyttergruppe, og for eksempel brukes til å lokke denne gruppen inn i en butikk, kan vi si at bakgrunnsmusikken er blitt til forgrunnsmusikk.

Ambient

Musikksjangeren ambient oppstod på 1960–1970-tallet og har en felles forhistorie med bakgrunnsmusikken. I likhet med muzak legger sjangeren mer vekt på musikalsk atmosfære enn andre musikalske elementer som rytme og form, melodi eller komposisjon. I motsetning til annen bakgrunnsmusikk forbindes ambient med avantgarde og eksperimenterende, elektroakustisk musikk. Ulike lag i musikken kan tilby både aktiv og passiv lytting. Lyder fra naturen kan opptre (regn, vann, storm, fuglesang), også lyder fra akustiske instrumenter som piano, fløyte og strykere, som etterlignes av en synthesizer.

Ambient fikk sitt navn med den britiske musikeren Brian Enos album Ambient 1: Music for Airports (1978). Sjangeren har slektskap med new age-musikk og dronemusikk. Den er påvirket av en rekke andre sjangere som klassisk, jazz og verdensmusikk.

Ambient forbindes også med musikk som lages for å motvirke stress og forbedre søvn. Dette er populært både på strømmetjenester, egne YouTube-kanaler og i en rekke selvhjelps-apper.

Utbredelse

Amerikansk kjøpesenter i 1966

Bakgrunnsmusikken vokste fram fra rundt 1920-tallet og ble etter hvert vanlig blant annet i butikker og kjøpesentre.

Amerikansk kjøpesenter i 1966
Av /Getty.

Bakgrunnsmusikk preger mange situasjoner i det offentlige rom. Den kan høres som ventemusikk i telefonen, i butikker, på venteværelser, restauranter og i hotellresepsjoner. I butikkene brukes musikken for å tiltrekke seg en bestemt kundekrets eller for å få kundene til å tilbringe mer tid der. På restauranter brukes bakgrunnsmusikken til å gi identitet til stedet, for eksempel kan det spilles indisk musikk på en indisk restaurant, eller for å få kundene til å sitte lenger og bestille mer mat og drikke.

Bakgrunnsmusikken kan være situasjonsspesifikk og målgruppespesifikk, idet den henvender seg til en bestemt kjøpegruppe, for eksempel ungdom som er ute etter en bestemt type klær. Hvis den henvender seg til alle kjøpegrupper, for eksempel i en stor matbutikk, er den spesifikk for situasjonen, men målgruppe-generell.

Virkninger

Forskning har gitt forskjellige svar på effekten av musikkbruk i ulike sammenhenger.

Musikk mens man arbeider med kognitive oppgaver, om det er musikk brukt til kontorarbeid eller arbeid med lekser eller mer utfordrende tankearbeid, kan ha ulike effekter. Bakgrunnsmusikk har ikke negativ effekt på løsning av enklere rutineoppgaver, som for eksempel skrive e-post eller surfe på nett eller ved enklere skrivearbeid. Her heter det at konsentrasjonen blir bedre, at man kan stenge støyen ute og redusere kjedsomhet. For å løse mer komplekse oppgaver eller oppgaver som krever kreativitet, kan bakgrunnsmusikk for mange virke hemmende.

Undersøkelser har vist at musikk i langsomt tempo kan påvirke hvor lenge vi er inne i en butikk og dermed hvor mye vi handler. Bruk av klassisk musikk i en vinbutikk kan også få oss til velge dyrere viner. Dette handler om at musikken kan «passe» situasjonen, især når kunden har en intensjon om å velge spesielle produkter. På restauranter kan klassisk musikk brukt i bakgrunnen få kundene til å oppleve en følelse av luksus og dermed bestille dyrere retter og drikkevarer. Musikken, om det være seg klassisk, jazz eller populærmusikk, kan være med på å styre hvordan vi karakteriserer restauranten, hvordan man opplever service og atmosfæren.

Fravær av bakgrunnsmusikk kan oppleves som trykkende. I en undersøkelse brukte kundene mindre penger når det ikke var musikk i bakgrunnen, sammenliknet med gjester som besøkte restauranten mens det ble spilt «upbeat» musikk som skapte en god og munter stemning. Der hvor musikken føles «passende» for situasjonen, kan altså forbruket øke.

Det vil imidlertid være slik at individuelle forskjeller knyttet til bruk og erfaring med bakgrunnsmusikk, situasjonen og selve musikken vil påvirke hvordan den enkelte reagerer. Siden bakgrunnsmusikken ikke kan knyttes opp til en bestemt sjanger, eller at den også kan opptre som forgrunnsmusikk, forteller dette oss at det er vårt forhold, vår relasjon til musikken som er avgjørende for virkningen. Det er med andre ord selve måten man velger å lytte på som kan avgjøre virkningen denne musikken har på lytteren.

Dette handler om lytterens alder, personlighet, om man er bevisst på å ikke la seg påvirke, musikkunnskap, musikksmak og kjennskap til musikken. Bakgrunnsmusikkens karakter spiller også inn. Da handler det om musikken er stimulerende eller avslappende, hvor kompleks musikken er, og hvor høyt den spilles. Hvis bakgrunnsmusikken er selvvalgt, om man liker den eller ikke, er også faktorer som spiller inn når man skal vurdere virkningene. Til slutt vil den sammenhengen bakgrunnsmusikken formidles i, være med på å bestemme utfallet av påvirkningen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Susan Hallam, Ian Cross og Michael Thaut (red.) 2009. The Oxford Handbook of Music Psychology. Oxford University Press.
  • Joseph Lanza 1995. Elevator Music. A Surreal History of Muzak, Easy Listening and Other Moodsong. London: Quartet Books.
  • Even Ruud 2005. Lydlandskap. Om bruk og misbruk av musikk. Fagbokforlaget.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg