opus (byggeteknikk)

Opus alexandrinum (latin: alexandrinum = aleksandrinsk) er dekorativt utformet gulvbelegg, inkrustasjon, av fargede marmorsorter lagt i geometriske mønstre. Det er en form for opus musivum.

Opus antiquum (latin: antiquum = gammel) er en alternativ betegnelse på opus incertum.

Opus caementicium (latin: caementum = utilhugget stein til byggearbeider) er en form for betongvegg- og betonghvelvkonstruksjon i romersk arkitektur: Betong støpt i treforskaling som etterpå ble fjernet. Det er en form for opus concretum.

Opus concretum (latin: concrescere = å gro sammen) er en generell betegnelse på romersk betong. Begrepet inkluderer opus caementicium, opus incertum, opus mixtum, opus reticulatum, opus spicatum og opus testaceum. Av disse var opus caementicium støpt i treforskaling som etterpå ble fjernet, de andre var støpt i skallmur (som støpemurverk).

Opus incertum (latin: incertum = ubestemt, urolig) er en type tidlig betongveggkonstruksjon, med skallmur som permanent forskaling, av uregelmessige naturstein (oftest kalkstein). Den er brukt fra andre århundre fvt. Den er også kalt opus antiquum, og er en form for opus concretum. Konstruksjonen ble avløst av opus reticulatum.

Opus listatum er et alternativt navn på opus mixtum.

Opus marmoratum er en blanding av knust marmor og kalkmørtel, som ble brukt som puss og slipt til en marmoraktig overflate.

Opus mixtum (latin: mixtum = blandet) er en fellesbetegnelse på en gruppe betongveggkonstruksjoner i romersk arkitektur, med skallmur som permanent forskaling (støpemurverk), murt på forskjellig vis av blandet stein. Begrepet er brukt om konstruksjoner av blandet stein allerede i det første århundre, for eksempel om blanding av opus reticulatum omrammet av naturstein, men begrepet er spesielt anvendt om natursteins-skift blandet med skift av flate teglstein på ulikt vis, brukt fra slutten av tredje århundre evt. Dette er en form for opus concretum som avløste opus testaceum, og er også kalt opus listatum.

Opus musivum (latin: musivum = som har med musene å gjøre) er mosaikk i romersk arkitektur. Eksempler er opus alexandrinum og opus tesselatum. Som materiale brukte man blant annet astralitt.

Opus quadratum (latin: quadratum = firkantet, rektangulært, kvadratisk) er en type murvegg i romersk arkitektur. Den ble bygget av kvaderstein (saxum), som i Roma kunne være av tuff eller travertin.

Opus reticulatum (latin: rete = nett, garn; reticulatum = garnaktig) er en form for opus concretum; En betongveggkonstruksjon med skallmur som permanent forskaling, bestående av diagonalstilte, kvadratiske og avspissede naturstein, med spissene inn i støpemassen. Metoden ble brukt fra det første århundre fvt. til det første århundre evt. Den avløste opus incertum og ble etterfulgt av opus testaceum.

Opus rusticum (latin: rusticum = fra landsbygden, uslepet, rå) er en type murvegg av steinblokker med uregelmessige, rått tilhuggede forsider.

Opus sectile (latin: sectilis = som kan skjæres) er en veggkledning eller gulvbelegg av geometrisk oppdelte marmorplater.

Opus spicatum (latin: spicatum = spisset) er en form for opus concretum; en betongveggkonstruksjon med skallmur som permanent forskaling, murt som skråttlagte, vekselvis skiftende steinskift som danner et fiskebeinsmønster.

Opus tesselatum (latin: tesselatus = som består av små biter) er gulvmosaikk av flerfargede steinbiter. Det er en form for opus musivum.

Opus testaceum (latin: testaceum = av teglstein) er en form for opus concretum; en betongveggkonstruksjon med skallmur som permanent forskaling, bestående av flate teglstein, der noen skift var gjennomgående. Konstruksjonen ble brukt fra det første århundre evt. og avløste opus reticulatum. Den ble etterfulgt av opus mixtum.