Fernand Léger, fransk maler og grafiker, en av kubismens ledende kunstnere. Han begynte som arkitektelev, drog til Paris 1900 og begynte på École des Beaux-Arts. Han kom tidlig i kontakt med Apollinaire og Max Jacob (Blå dame, 1909), og møtte 1910 Pablo Picasso og Georges Braque. Hans tidligere interesse for Paul Cézanne og hans form ble nå rendyrket, og 1911 utstilte han sammen med kubistene.

Under krigen 1914–18 skildret Léger soldaten og krigsmaskineriet, for eksempel 14. juli (1914), inntil han ble gassforgiftet i 1916. Hans formspråk, som inntil da hadde vært preget av statiske, geometriske figurer, forandret seg, og hans dynamiske fase begynte. Billedflaten er satt sammen av mekaniske elementer, rør, jernbanelinjer, skruer og lignende, fargene rene og sterke. Hans formspråk fra denne tiden kalles gjerne tubisk.

I begynnelsen av 1920-årene ble hans komposisjoner roligere; mennesket, som inntil da bare hadde spilt en underordnet rolle, inntar fra 1921 en større plass. Han gjengav særlig store kvinner med mørkt, hengende hår stilt alene eller ved siden av hverandre: Den store frokost, Kvinnene med buketten (begge 1921). En reise til Italia forsterket ytterligere denne statisk-klassisk pregede tendens. Mot slutten av 1920-årene vendte han tilbake til det lille format og til stillebenet, og arbeidet nå med å frigjøre fargen fra formen gjennom et abstrakt maleri. I 1930-årene avløses denne fasen igjen av de organiske former som føres inn i hans bilder, særlig planter og sjødyr: Sjøstjerne (1936).

Under den annen verdenskrig drog Léger til USA, og under krigens innflytelse ble igjen interessen for de sterkt bevegende komposisjoner vekket. Motiver fra havbunnen og livet der opptok ham særlig. Etter hjemkomsten til Frankrike vendte han atter tilbake til det mer abstrakte og statiske maleri. Fra begynnelsen av 1950-årene kjennes imidlertid flere komposisjoner med store figurer; hans siste hovedverk er gruppebildet av sirkusartister, Den store paraden (1954).

Léger virket som scenekunstner, laget eksperimentfilmen Le Ballet mécanique (Den mekaniske ballett) uten dreiebok, utførte glassmalerier, og ikke minst hadde han betydning innen typografi og plakatkunst. Gjennom sin vitalitet, mangesidighet og kunstneriske klarhet hadde han stor betydning for den moderne kunst, særlig gjennom sin lærervirksomhet etter at han begynte sin egen skole 1924. Representert i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo og i Henie-Onstads samling.

  • De Francia, P.: F.L., 1983, isbn 0-300-03067-3
  • L. og Norden, 1992, isbn 91-7100-429-7
  • Lanchner, C. m.fl.: F.L., 1998, isbn 0-87070-053-7

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.