Hjelm, hodebekledning til vern av hodet mot hugg og slag, brukt allerede i oldtiden. Hjelmen var opprinnelig av tre eller lær, senere av metall, nå lages hjelmer for spesielle formål også av plast, glassfiber, aluminium m.m. Etter hvert som huggvåpnene ble fortrengt av skytevåpen, gikk hjelmen mer og mer av bruk, men den ble mange steder beholdt som pryd og av hensyn til uniformstradisjonen. På slutten av 1800-tallet ble hjelmen mange steder gjeninnført som beskyttelse, og under den første verdenskrig ble stålhjelm innført overalt, først og fremst til vern mot splinter, og steinsprut fra eksplosjoner.

Hjelm brukes også i etater utenfor forsvaret som brannvesen, sivilforsvar og politi. Beskyttelseshjelm er nå påbudt i Norge på arbeidsplasser hvor det er risiko for hodeskader. Dessuten er styrthjelm påbudt for fører av og passasjer på motorsykkel og moped. Hjelm er også i utstrakt bruk ved sykling og ulike idrettsaktiviteter.

I heraldikken utgjør hjelmen den ene hoveddel av et fullstendig våpen: en hjelm (evt. flere) plassert over skjoldet, med hjelmpryd (el. hjelmbusk) på hjelmens topp. Fra denne faller et hjelmdekke ned langs hjelmens og skjoldets sider.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.