ikonografi

Allegorisk figur (emblem), fra Nova Iconologia (side 462), skrevet og illustrert med tresnitt av Cesare Ripa. Denne boken bringer oversikt over viktige symboler og allegorier i kunsten, og den ble anvendt som oppslagsverk av kunstnere og arkitekter. Boken kom i mange opplag. Første utgave med illustrasjoner ble publisert av Pietro Paulo Tozzi i Padova i 1618. I praksis er betegnelsene ikonografi og ikonologi mer eller mindre sammenfallende, og i faget kunsthistorie dreier disse betegnelsene seg om identifisering, beskrivelse, klassifisering og tolkning av motiver i kunsten, særlig kunst fra periodene før 1850.
Metropolitan Museum of Art, New York, Public Domain.
Lisens: CC0 1.0 Universal

Ikonografi, vitenskapen om kunstverkets innhold og betydning, fra ca. 1840 en viktig gren av kunsthistorien.

Faktaboks

uttale:
ikonografˈi
etymologi:
av ikon og -grafi

Ikonografien beskjeftiger seg med kunstverkets symboler, med attributter, allegorier og den mer eller mindre skjulte billedbetydning. Særlig i studiet av den kristne kunst spiller ikonografien en vesentlig rolle. Motivforskning med støtte i liturgiske tekster og teologisk litteratur kan bidra til å kaste nytt lys over den tidlig kristne tid. Lenge har imidlertid også den profane ikonografi blitt omfattet med stor interesse. Gjennom inngående detaljstudier av symboler, attributter, historiske og mytologiske billedfremstillinger har man kunnet forfølge motivvandringer og kunnet belyse påvirknings- og dateringsspørsmål.

Warburg Institute i London har spilt en betydelig rolle for utviklingen av denne vitenskapsgrenen, der analysen av de visuelle symboler er blitt utviklet til en billedtolkning på idéhistorisk grunnlag, kalt ikonologi. Princeton University har utarbeidet Princeton Index of Christian Art, med en systematisk fortegnelse over billedtyper i tidlig kristen tid og middelalderen. Ved andre forskningssentre er det bygd opp tilsvarende arkiver for kunst fra senere perioder. I norsk forskning arbeidet Anders Bugge særlig med middelalder-ikonografi, videre utgav F. B. Wallem Iconographia Sancti Olavi (1930), mens H. P. L'Orange har tatt opp antikke og tidlig kristne problemer.

Betegnelsen kan også brukes om religiøs kunst i sin alminnelighet, eller om studiet av religiøs kunst. Ikonografi betegner da særlig kunst som anvendes i kultisk sammenheng, og som følger fastlagte regler for utforming, farger og symboler.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg