Damplokomotiv. Dovregubben, som med sin 152 tonns totalvekt var det største og mest kjente norskbygde damplokomotivet. Toppfarten var 90 km/t.

Anon. begrenset

Damplokomotiv. Dovregubben, som med sin 152 tonns totalvekt var det største og mest kjente norskbygde damplokomotivet. Toppfarten var 90 km/t.

Anon. begrenset

Damplokomotiv, trekkaggregat for fremføring av vogner på skinner, drevet av en stempelmaskin eller en turbin som omsetter varmeenergien i høytrykksdamp til mekanisk arbeid.

Et damplokomotiv består i hovedtrekkene av en dampkjel og en dampmaskin lagret på en ramme med hjul. Drivkraften overføres fra stempel gjennom veivstang til drivhjulene, som igjen ved koblestenger er forbundet med lokomotivets øvrige hjul. De fleste damplokomotiver har røykrørskjeler hvor flere rør fører de varme røykgassene gjennom vannet i kjelen fra fyrkassen og frem til røykkassen, som ligger under skorsteinen. Et damplokomotiv har vanligvis med en beholdning av brennstoff (som regel kull) og vann, enten i en tank på selve lokomotivet eller på en særskilt vogn som er koblet sammen med lokomotivet (tender).

Ved våtdamplokomotiver brukes dampen slik den kommer fra kjelen med 10–15 % fuktighet. Ved overheterlokomotiver går dampen gjennom et system med såkalte overheterrør og oppvarmes av røykgassene inne i røykrørene. Dermed oppnår man en høyere damptemperatur og bedre økonomi.

Til tross for anstrengelser som er gjort for å bedre effekten, er den varmetekniske virkningsgrad ikke mer enn maksimalt 8 prosent. Å vedlikeholde og operere damplokomotiver er også meget arbeidsintensivt. Damplokomotivene kan derfor ikke konkurrere med diesellokomotiver og elektriske lokomotiver.

Verdens første brukbare damplokomotiv, Catch Me Who Can, ble bygd av engelskmannen Richard Trevithick i 1803. Det ble likevel George Stephenson som konstruerte lokomotiver som var praktisk anvendbare til jernbanedrift. Hans mest berømte lokomotiv var The Rocket, som med en hastighet på 56 km/t vant det berømte «lokomotivslaget» ved Rainhill i oktober 1829.

Det første norske damplokomotiv ble bygd ved «Fabriken ved Nidelven» i 1862. Det mest kjente norskbygde damplokomotiv, Dovregubben, ble bygd i årene 1935–41. Ved NSB ble det siste damplokomotivet tatt ut av drift i 1971.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.