Dampmaskiner er alle kraftmaskiner som drives med vanndamp (stempelmaskiner, dampturbiner og så videre), men til vanlig menes stempeldampmaskinen (se dampmotor), hvor vanndampens energiinnhold utnyttes ved ekspansjonen i dampmaskinens sylinder under stempelforskyvningen, idet damptrykketstempelet overføres gjennom stempelstangen til det ytre drivverket.

England er dampmaskinens hjemland, og den første praktisk brukbare dampmaskinen ble konstruert av Thomas Newcomen i 1712. Maskinen arbeidet i vakuumområdet, så dampkjelens trykk var bare ubetydelig høyere enn atmosfæretrykket. Når stempelet stod i toppstilling, og sylinderen var fylt med damp, ble vann sprøytet inn. Dampen kondenserte, det oppstod vakuum i sylinderen, og atmosfæretrykket presset stempelet ned. Newcomen skaffet på denne måten engelsk industri en brukbar kraftmaskin, og et avgjørende skritt var tatt i den industrielle revolusjon. Maskinen ble bygd i et stort antall og var gjenstand for mange forbedringer.

En fundamental forbedring ble i 1769 gjennomført av James Watt ved oppfinnelsen av en separat kondensator. I stedet for å sprøyte kjølevannet inn i selve dampsylinderen, lot han kondensasjonen foregå i en egen beholder og lot vakuum herfra virke på stempelet. Derved ble dampforbruket mer enn halvert. Den tidligere vanninnsprøytningen hadde nedkjølt selve sylinderen sterkt, og mye damp trengtes for igjen å bringe systemet opp i temperatur når stempelet beveget seg oppover.

James Watts patent ble ansett som så verdifullt for Englands økonomi at parlamentet ved særskilt lov forlenget patentets løpetid til 1800. Etter denne tiden ble dampmaskinen hurtig videreutviklet. Man innførte høyere damptrykk, og briten Richard Trevithick var den første som lyktes i å utvikle en høytrykksdampmaskin i 1800. Konstruksjonen gjorde det mulig å utnytte mindre og lettere dampmaskiner, og maskinen fikk derfor stor betydning i industriell sammenheng og for utviklingen av damplokomotivet. Helt inntil tiden etter andre verdenskrig var verdens jernbaner for en stor del drevet med damp. Siden da har man stort sett gått over til diesellokomotiver eller elektrisk drift (i Norge het dette «Vekk med dampen»-programmet).

Dampmaskinens anvendelse for fremdrift av skip begynte i USA, hvor man tidlig utviklet dampmaskindrevne hjulbåter som gikk på de store elvene, som for eksempel Robert Fultons «Clermont» fra 1807. I 1837 bygde engelskmannen Isambard Kingdom Brunel det første store dampdrevne atlanterhavsskipet, Great Western.

Betydelige forbedringer av landdampmaskinene ble innført av amerikaneren George Henry Corliss ved hans oppfinnelse av ventilstyringen i 1849 og ved generelle forbedringer av bearbeidelsen av maskinene. Den senere utviklingen brakte flertrinnsekspansjonsmaskinene, bruk av overhetet damp (rundt 1895) og økende maskinytelser. Inntil ca. 1900 var stempeldampmaskinen den dominerende kraftmaskinen til lands. Imidlertid var dampturbinen blitt utviklet fra omtrent 1885, og likeså forbrenningsmotoren fra ca. 1875).

Gjennom utviklingen av elektrisk høyspent fjernoverføring fra ca. 1890 ble byggingen av store kraftsentraler muliggjort. Stempeldampmaskinen kunne ikke dekke tilsvarende store enhetsytelser, og dampturbinen (og i vannkraftlandene vannturbinen) overtok ledelsen. Til sjøs fikk dampmaskinen alvorlig konkurranse av dampturbinen og fra 1897 dieselmotoren, men til henimot andre verdenskrig ble det bygd mange skipsdampmaskiner, for eksempel Fredrikstad Mekaniske Verksteds «dampmotor».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

26. august 2014 skrev Sverre Olav Lundal

Det eg ikkje kan sjå at det står noko om, er kor dampmaskina fekk energien frå. Det var nokså arbeids- og ressurskrevjande å halda maskina i gang.

6. april 2016 svarte Mari Paus

Hei! Beklager lovlig sen respons. Vi har desverre ikke noen fagansvarlig for dette området som kan utdype artikkelen med dette perspektivet, men takk for et godt innspill. Forhåpentligvis får vi snart en fagansvarlig som kan ta tak i dette. Mvh. Mari Paus

6. april 2016 svarte Knut Hofstad

Forslag til svar (i påvente av en fagansvarlig): Følg lenken til dampmotoren som kanskje gir en bedre forklaring. Til forskjell fra en forbrenningsmotor som er en motor der frigjort varme fra forbrenningen av drivstoffet (for eksempel bensin) omsettes direkte til mekanisk arbeid, kommer produsert damp som driver en dampmaskin (dampmotor) fra en ekstern forbrenning eller annen ekstern varmekilde. Energien som driver en dampmaskin kan da være en hvilken som helst varmekilde, som geotermisk varme, kjerneenergi eller forbrenning av for eksempel kull.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.