Tog type 75 med Vy-design av . Begrenset gjenbruk

Vy

Intercitytog på Vestfoldbanen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
NSB byttet navn til Vy i 2019.
Av .

Norges Statsbaner

NSBs logo
Av .
I tillegg til togtransporten er Vy Norges største busselskap, med virksomhet i Norge og Sverige.
Av .

Vy, egentlig Vygruppen AS, er Norges største togselskap og tilsvarer trafikkdelen av det tidligere Norges Statsbaner (NSB). Det fikk sitt navn i 2019. Vy eies av Samferdselsdepartementet gjennom Jernbanedirektoratet.

Faktaboks

også kjent som:
egentlig Vygruppen, men selskapet er best kjent under sitt merkenavn «Vy». Navn før 24. april 2019: Norges Statsbaner (NSB)

Forvaltningsselskapet Norges Statsbaner ble opprettet 1. mars 1883 og hadde ansvar for all statlig jernbaneutbygging og togtransport i Norge.

Da NSB i 1990-årene ble delt inn i en operativ del og en del for infrastruktur, begynte samtidig en omfattende omorganisering av jernbanen i Norge. NSB BA sto da for det operative, mens Jernbaneverket fikk ansvaret for infrastrukturen. Senere forandringer (på 2000-tallet) er opprettelsen av Jernbanedirektoratet som er eier av og overordnet dagens jernbanesystem. Bane NOR ble ny betegnelse på Jernbaneverket, Norske tog ble opprettet som eiere av jernbanemateriell, Entur med ansvar for billettsystemer, og Mantena for vedlikehold. NSB/Vy beholdt ansvaret for trafikkdriften.

Vy, inkludert Vy Gjøvikbanen AS, har i 2020 ansvar for persontransport på Bergensbanen og jernbanestrekninger på Østlandet. De har gjennom Vy Tåg AB (tidligere Svenska Tågkompaniet AB) også kontrakt på drift av fire strekninger i Sverige. Gjennom datterselskapet Vy Buss AS er Vy-gruppen Norges største busselskap med virksomhet både i Norge og Sverige, blant annet under merkenavnet Nettbuss. I tillegg utvikler Vy tjenester innen bildeling (Din Bybil), taxi og reiseliv (Fjordtours). Godstransporten utføres av datterselskapet CargoNet som ikke har fått Vy-navnet. Alt dette gjør Vy til et av Nordens største transportkonsern.

Etter innføringen av Jernbanereformen 2017 har NSB/Vy måttet konkurrere med andre selskaper om trafikken på de norske jernbanestrekningene. Foreløpig er tre jernbaneregioner lagt ut på anbud, og her har Vy fått driften på Bergensbanen og lokaltrafikken BergenVoss. Det britiske GoAhead Nordic har fått Sørlandsbanen med Arendalsbanen og Jærbanen, mens svenske SJ har Dovrebanen, Rørosbanen og Nordlandsbanen med sidelinjer. De øvrige jernbanestrekningene på Østlandet inkludert Intercity-delen av Dovrebanen til Lillehammer og Sørlandsbanen til Kongsberg kjøres av Vy. Disse skal som «Trafikkpakke 4» også legges ut på anbud, trolig i to deler.

Historikk

Den første jernbanen i Norge var Hovedbanen som ble vedtatt av Stortinget i 1851, og åpnet mellom Christiania (Oslo) og Eidsvoll 1. september 1854. Den ble bygd med norsk-britisk kapital og i de fem første årene drevet av de engelske kontraktørene. Fra 1859 overtok det halvoffentlige aksjeselskapet Norsk Hoved-Jernbane.

Den første rene statsbanen var Hedemarksbanen som åpnet mellom Hamar og Grundset i 1862 og i dag er en del av Rørosbanen. I perioden 1860–1890 gikk utviklingen av den norske jernbanebyggingen i raskt tempo, delvis i statlig regi.

Etablering av NSB

I 1882 vedtok Stortinget en felles forvaltning av de norske statlige jernbanene, og selskapet Norges Statsbaner ble etablert 1. mars 1883.

I løpet av de neste 113 årene hadde NSB ansvar for størstedelen av den norske jernbanevirksomheten både innen gods- og persontransport. Selskapet hadde også ansvar for all infrastruktur som banelegeme, stasjoner og signalsystemer. I 1950-årene begynte NSB med busstransport som et supplerende tilbud.

På sitt største var NSB en av Norges største arbeidsplasser med mer enn 20 000 ansatte, ofte rundt 30 000 med sesongarbeidere inkludert.

Oppsplitting av NSB

I 1990-årene begynte oppdelingen av NSB i forskjellige virksomheter. I 1996 ble Jernbaneverket (nå Bane NOR) etablert med ansvar for infrastruktur, kapasitetsfordeling og trafikkstyring. Samtidig ble Statens jernbanetilsyn etablert for å ivareta hensynet til en sikker og hensiktsmessig jernbanedrift. Den øvrige virksomheten fortsatte i særlovselskapet NSB BA.

I 2002 vedtok Stortinget å konkurranseutsette NSBs virksomhet, og mye av aktiviteten ble etter hvert skilt ut i datterselskaper, noen av dem delprivatiserte. Det var Nettbuss AS for busstrafikk, CargoNet AS og Ekspessgods for godstransport, Mantena og MiTrans for vedlikehold, ROM Eiendom for eiendomsforvaltning, Norske tog med ansvar for togmateriellet, og Entur med billettsystemene. De to siste formelt i 2016, og i drift fra 2017. NSB hadde fortsatt ansvar for persontrafikken.

Jernbanereformen 2017 førte til en ny situasjon hvor NSB måtte konkurrere om driften av de norske jernbanestrekningene. Dette førte til at selskapet ønsket å skifte navn, og 24. april 2019 ble Vy-navnet annonsert.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (4)

skrev Tor Wisting

Nei, men tidligere var lokale interesser bidragsytere med kapital for å kunne komme igang med bygging av jernbane i sine distrikter. Hovedbanen Kristiania-Eidsvoll var en halvoffentlig bane som ble overtatt av NSB i mars 1926. For tiden foregår det planarbeid om hvordan man kan legge ut en del banestrekninger til andre operatøere enn NSB. Det er meningen at også NSB kan være med i konkurransen om å få drive disse banene.

svarte Tor Wisting

Hei. Entur og Norske tog ble formelt opprettet i 2016 som de siste av de nye selskapene, men var i normal drift fra 2017.
Tor Wisting

skrev Julie Løvdal

I følgende del av teksten er det historiske feil;

"I 2002 vedtok Stortinget å konkurranseutsette NSBs virksomhet, og mye av aktiviteten ble skilt ut i datterselskaper, noen av dem delprivatiserte. Det var Nettbuss AS for busstrafikk, CargoNet AS og Ekspessgods for godstransport, Mantena og MiTrans for vedlikehold, ROM Eiendom for eiendomsforvaltning, Norske tog med ansvar for togmateriellet, og Entur med billettsystemene. NSB hadde fortsatt ansvar for persontrafikken."

Norske Tog og Entur ble ikke skilt ut fra NSB før jernbanereformen. årstallet var 2016.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg