Linjegods

Linjegods logo trykt på et tøystykke. Ettallet symboliserer nr. 1 i bransjen.
Linjegods

Artikkelstart

Linjegods AS var et norsk transportselskap. Fra 1. januar 2007 heter selskapet Schenker AS.

Selskapet be grunnlagt 15. september 1972 ved at NSB sammen med flere lokale og regionale ruteselskaper opprettet et landsomfattende enhetlig godsrutesystem. Siden 2006 har selskapet vært en del av DB Schenker etter at Transportinvest AS i 2005 solgte aksjene til DB Schenker.

Historikk

Linjegods ble stiftet på grunnlag av den såkalte «stykkgodsavtalen» mellom daværende NSB og Norges Rutebileierforbund (NRF). Tanken var å etablere et selskap som kunne kombinere jernbane- og rutebilvirksomhet.

Selskapet var også et resultat av reformer i samferdselspolitikken etter andre verdenskrig. Samlasttrafikk med jernbane økte i omfang og det ble også et større marked for speditørene. Norske Godslinjer AS, etablert i 1925, samarbeidet tidlig med jernbanen og leide jernbanevogner til gods de ekspederte. Jernbanen og rutebilene inngikk samtrafikkavtaler fra 1928. Slike avtaler ble tungvinte, tidkrevende og kostbare å administrere. Takstene ble lite markedsorienterte og biltransport ble stadig rimeligere og utfordret jernbanen og rutebilenes posisjon.

Samlastbedrifter så også at det var et marked for å fylle opp jernbanevogner med stykkgods på trafikksterke strekninger til lavere priser enn det NSB kunne tilby.

1960-årene ble gjennombruddet for lastebiltransport og med ny samferdselslov i 1964 ble godsmarkedet liberalisert. Samlasting ble mulig for alle, foruten at lastebileiere med løyve kunne ta oppdrag for formidlingsfirmaer. Jernbanens nett var fortsatt beskyttet, men godstransport ellers ble liberalisert. Samtidig ble 1960-årene en tid med nedlegging av lokale jernbanestasjoner og en svekkelse av jernbanens konkurransekraft i godsmarkedet.

Rutebilnæringen og jernbanen (NSB) etablerte et kontaktutvalg i 1958 for å finne frem til enighet om hvordan man skulle håndtere godsmarkedet. Konklusjonen ble et forslag året etter om et nytt stykkgodssystem. Dette ledet frem til den såkalte «stykkgodsavtalen» mellom NSB og rutebilnæringen i 1969 der NSB skulle drive jernbanetrafikk mellom utvalgte knutepunkter og NRFs medlemmer og NSB Bilruter skulle drive biltransport i regi av det nye stykkgodssystemet. Stykkgodsavtalen ble overlevert Samferdselsdepartementet den 14. januar 1970.

Daværende samferdselsminister Håkon Kyllingmark uttrykte på et møte mellom NSB og NRF den 10. juli 1969 at staten var positiv til etablering av et bedre stykkgodssystem. Det politiske grunnlaget for Linjegods ble lagt i Stortingsmelding nr. 96/1969-70 om erfaringene med samferdselsloven og Stortingsproposisjon nr. 154/1969-70 om godkjennelse av stykkgodssamarbeidet mellom NSB, NRF og Godscentralen.

Politisk grunnlag

I mai 1971 la Samferdselsdepartementet frem en justert proposisjon, nr. 150/1970-71, som ble vedtatt i Stortinget 10. juni 1971. I januar 1972 ble det etablert et styre for Linjegods AS og i mars 1972 ble det etablert et interimsekretariat for å forberede etableringen av Linjegods AS. 16. mai 1972 godkjente Stortinget etablering og finansiering av selskapet. Første ordinære styremøte i selskapet ble gjennomført 15. september 1972.

Bakgrunnen for etableringen av Linjegods AS var at verken rutebilene eller jernbanen fikk lønnsomhet i godstrafikken. Bedre planlegging av trafikken via en tredjepart ble løsningen.

Linjegods' eiere ved etableringen var:

  • NSB (47,5 prosent)
  • NRF (47,5 prosent)
  • Thagaard Investment (5 prosent )

Det første styret i Linjegods AS:

  • Hans Jakob Eide, NRF, formann
  • Erik Brand Olimb, NSB
  • Bjarne Eikeland, Godscentralen
  • Egil Halvorsen, Norsk Jernbaneforbund
  • Henry Nicolaisen, NTF – Norsk Transportarbeiderforbund

Interimsekretariatet ble ledet av Viggo Johannesen, TØI – Transportøkonomisk institutt

1. januar 1973 disponerte Linjegods 70 terminaler og 4500 ekspedisjonssteder og hadde nesten 3000 ansatte. Eierforholdet ble endret i 1980 ved at NSB og Rutegods – senere Transportinvest (TI) eide 50 prosent hver. Linjegods slet med lønnsomheten, men ble reddet av nye eiere i 1984 da svenske Bilspedition kom inn som eier med 20 prosent, mens NSB og Transportinvest (TI) satt med 40 prosent hver. I 1992 solgte NSB seg ut slik at TI eide 67 prosent og Bilspedition 33 prosent.

I 1992 overtok Bilspedition (BTL) NSBs aksjer. Bilspedition ble på sin side overtatt av det tyske DB Schenker fra 1998 under navnet BTL. DB Schenker, som er en del av Deutsche Bahn, overtok alle aksjene i Linjegods i 2005.

Linjegods AS hadde cirka 1100 ansatte, 30 terminaler og en omsetning på over 2 milliarder kroner da selskapet ble solgt til DB Schenker i 2005. DB Schenker i Norge fikk 1400 ansatte og en omsetning på 3,2 milliarder kroner årlig. Konsernet er representert i over 100 land og har på verdensbasis 1100 kontorer.

DB Schenker i Norge har røtter tilbake til 1916 da selskapet Einar Sundbye AS ble stiftet. Gjennom en rekke fusjoner og oppkjøp ble Einar Sundbye AS en del av DB Schenker, som har røtter tilbake til 1872. Gottfried Schenker startet Schenkerselskapene i 1872 i Wien i Østerrike.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hølmebakk, Arnstein (1988). Den stygge andungen, Linjegods AS
  • Linjegods AS, 25 år 1972–1997
  • Spurkeland, Einar, Odd Hamnøy (2016). Schenker AS: 100 år i Norge 1916–2016, DB Schenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg