Asynkronmotor, tilkoplingsalternativer: Trekantkopling øverst og stjernekopling nederst.
Asynkronmotor (ABB).
.
Lisens: fri

Asynkronmotor, drives rundt av et roterende magnetisk felt, men hvor rotoren ved belastning får en langsommere hastighet enn det roterende feltet (sakking). Det er derfor motoren kalles asynkron.

Statoren er lik den i synkronmotoren og mates vanligvis med trefase spenning. Rotoren i den vanligste utførelsen, kortslutningstypen, har ingen elektriske kontakter og er derfor både driftssikker og billig å produsere. Rotorviklingen er erstattet av staver av kobber og aluminium som er kortsluttet i begge ender. Jo mindre belastningen på motoren er, jo mer vil turtallet på rotoren nærme seg statorfeltets hastighet. Men samtidig faller dreiemomentet raskt mot null, slik at det aldri oppnår synkront turtall.

Asynkronmotorer av kortslutningstypen får fullt tilslag straks de koples til nettet, noe som medfører svært høy startstrøm. Denne kan reduseres ved bruk av Y/D-vender (stjerne/trekant-vender). Asynkronmotoren kan også være utført med sleperinger og justerbare motstander i rotorkretsen, noe som gjør det mulig å oppnå myk start og variabel hastighet. For turtallsregulering kan asynkronmotorer i tillegg leveres i utførelse med valgbart poltall, såkalt dahlanderkopling. En annen mulighet for turtallsregulering er å benytte moderne tyristorbasert frekvensomformer. Ved å bytte om to faser på koplingsbrettet får motoren motsatt rotasjonsretning.

Virkemåte

Viklingene i den stillestående delen, statoren, er utført slik at det blir et dreiefelt i motoren når viklingene tilkobles vekselspenning. Feltets hastighet er konstant og bestemt av frekvens og viklingskonstruksjon. Dreiefeltet induserer vekselspenninger i rotorviklingene. Det gir rotorstrømmer som, sammen med dreiefeltet fra statoren, gir krefter og dreiemoment slik at rotoren roterer sammen med feltet. For å få indusert rotorspenninger, og dermed strøm og moment, må det være en relativhastighet (hastighetsforskjell) mellom statorfeltet og rotor. Rotoren vil derfor alltid gå asynkront med dreiefeltet fra statoren, derav navnet asynkronmotor. Hvor mye rotoren vil sakke akterut i forhold til synkron hastighet er avhengig av størrelsen på den mekaniske belastningen.

Mindre asynkronmotorer kan også drives med vanlig 230 volts énfaset vekselstrøm. Den nødvendige faseforskyvningen for det roterende feltet ordnes da med en kondensator.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg