asynkronmotor

Asynkronmotor, drives rundt av et roterende magnetisk felt, men hvor rotoren ved belastning får en langsommere hastighet enn det roterende feltet (sakking). Det er derfor motoren kalles asynkron.

Statoren er lik den i synkronmotoren og mates vanligvis med trefase spenning. Rotoren i den vanligste utførelsen, kortslutningstypen, har ingen elektriske kontakter og er derfor både driftssikker og billig å produsere. Rotorviklingen er erstattet av staver av kobber og aluminium som er kortsluttet i begge ender. Jo mindre belastningen på motoren er, jo mer vil turtallet på rotoren nærme seg statorfeltets hastighet. Men samtidig faller dreiemomentet raskt mot null, slik at det aldri oppnår synkront turtall.

Asynkronmotorer av kortslutningstypen får fullt tilslag straks de koples til nettet, noe som medfører svært høy startstrøm. Denne kan reduseres ved bruk av Y/D-vender (stjerne/trekant-vender). Asynkronmotoren kan også være utført med sleperinger og justerbare motstander i rotorkretsen, noe som gjør det mulig å oppnå myk start og variabel hastighet. For turtallsregulering kan asynkronmotorer i tillegg leveres i utførelse med valgbart poltall, såkalt dahlanderkopling. En annen mulighet for turtallsregulering er å benytte moderne tyristorbasert frekvensomformer. Ved å bytte om to faser på koplingsbrettet får motoren motsatt rotasjonsretning.