Danmark (Jordbruk) (liggende kuer)

Den store eksporten av landbruksvarer har gjort danske kjøtt- og meieriprodukter kjent i en rekke land. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Danske kroner
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Danskene er kjent for sitt utsøkte bakverk, kanskje særlig wienerbrød.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Den økonomiske politikken i Danmark ligger nær Sveriges og Norges, men innslaget av planøkonomi og statlig næringsvirksomhet er noe lavere. I likhet med resten av Norden har det i de senere år skjedd en liberalisering av økonomien i Danmark, noe som har sammenheng med tilpasningen innad i EU. Inntil andre verdenskrig var det jordbruket som hadde størst betydning for økonomien. Senere har jordbruket gått tilbake, og Danmarks økonomi er nå basert på tjenesteyting, industri og finansvirksomhet.

Jordbrukets andel av sysselsettingen og BNP er sunket betydelig, men Danmark er fortsatt nettoeksportør av landbruksvarer. Danmark er avhengig av å importere råvarer til industrien, men er via olje- og gassfeltene i Nordsjøen (og i mindre grad gjennom utbygging av elektrisk kraftproduksjon) blitt selvforsynt med energi. Danmark har siden 1994 hatt økonomiske vekstrater på 1–3 prosent årlig, og BNP per innbygger ligger i den øvre del blant EU-landene. I samme periode har arbeidsløsheten falt betydelig. Streiker og andre konflikter på arbeidsmarkedet er etter hvert blitt sjeldne i Danmark, hvor det er lang tradisjon for at lønnsmottakerne og arbeidsgiverne løser problemer gjennom forhandlinger.

Årlig husstandsforbruk målt i DKK per husstand

2015 2018
283 940 321 737
Matvarer, drikke (ikke alkohol) 30 186 38 606
Alkohol og tobakk 5 299 6 706
Klær og sko 12 887 12 114
Bolig, strøm og oppvarming 80 049 105 833
Møbler, husholdningsutstyr og -tjenester 15 583 15 633
Helse 6 463 8 073
Transport 44 649 44 136
Kommunikasjon 17 451 8 367
Fritid og kultur 32 059 31 280
Utdannelse 981 1 807
Restaurant og overnatting 12 693 19 895
Andre varer og tjenester 25 640 29 287

Jordbruk

Husdyrhold er viktig i dansk landbruk.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Jordbruk har tradisjonelt vært ryggraden i det danske samfunn og var gjennom historien av avgjørende betydning for økonomien, herunder utenriksøkonomien. Frem til midten av 1950-årene var landbruksvarer hovedkilden til eksportinntektene. Siden har det vært betydelig strukturrasjonalisering i næringen. Fra 1951 til 2002 sank antallet bedrifter fra 208 000 til 50 000. Det er de små og mellomstore brukene (opptil 50 hektar) som er nedlagt eller slått sammen. Nedgangen i landbruksarealer har derfor i samme periode vært liten. EU-støtte til brakklegging har likevel siden 1990-årene betydd at mange mindre fruktbare jorder er tatt ut av produksjon. En annen del av landbrukets strukturrasjonalisering er den spesialisering som er skjedd på de enkelte gårder. En typisk dansk gård er nå enten svineprodusent, melkeprodusent eller planteavler, men sjelden en kombinasjon av disse. Enkelte gårder er blitt svært store; særlig kan nevnes de såkalte svinebaroner, gårder med titusener av svin, som møter lokal kritikk på grunn av den sterke lukten fra stor produksjon av gylle.

Utviklingen av driftsformer har betydd at den samlede landbruksproduksjonen har økt. Omlegging til økologisk jordbruk foregår i et jevnt tempo. Ti prosent av landbruksjorden og fem prosent av husdyrbesetningene ble drevet økologisk i 2019.

Omlag 60 prosent av totalarealet er dyrket opp. Dette er fortsatt den nest største andelen i europeisk sammenheng (etter Moldova). Strukturen i dansk landbruk har vært i endring i mange år. Det blir færre små bedrifter og de store blir større. Siden 1970 er antallet bedrifter under 50 hektar redusert fra 140 000 til 22 600, mens antallet bedrifter over 50 hektar har vokst fra 9000 til 12 100.

Mesteparten av jorden drives av bruk tilknyttet et jordbrukssamvirke. Innenfor jordbrukssamvirket har Danmark vært et foregangsland. Første andelsmeieri ble opprettet 1882 og første andelsslakteri 1887. Det finnes en rekke ulike sammenslutninger for felles salg av jordbruksprodukter, felles innkjøp av utstyr og råvarer og kredittyting og annen finansiell hjelp til bøndene.

Hvilke produkter som produseres er i stor grad regulert av EUs pris- og avsettingspolitikk. Kornproduksjonens andel av det totale jordbruksarealet er i tilbakegang, men utgjør fortsatt i overkant av 50 prosent av arealet. Gress og fôrvekster er imidlertid i vekst og stod i 1994 for nesten 17 prosent av arealbruket. Hvete har erstattet bygg som viktigste kornslag, men det dyrkes også mye rug og havre. Mesteparten av kornet brukes til dyrefôr, mens brødkornet i stor grad må importeres. Andre viktige avlinger omfatter sukkerbeter, raps, rotfrukter og frø til industriell utnyttelse. Hagebruk er også viktig, spesielt i det østlige Danmark.

Natureng og beitemark dekker i underkant av fem prosent av landets areal. Viktigste husdyr er kveg, svin og fjærkre. Husdyrbruket er i stor grad rettet mot produksjon av melk, smør, ost og flesk. Utviklingen har gått i retning av minket produksjon av smør, mens produksjonen av ost, svinekjøtt og fjærkre har økt. I tillegg kommer pelsdyroppdrett, hovedsakelig av mink.

Dyrket areal (hektar) i 2016:

Hele Danmark Region Hovedstaden Region Sjælland Region Syddanmark Region Midtjylland Region Nordjylland
Vinterhvete 565 590 26 099 143 612 154 312 146 478 95 090
Korn i alt 1 464 845 54 115 292 917 408 960 450 845 258 007
Såfrø 15 749 1 026 2 360 5 071 4 841 2 452
Rotfrukter i alt 83 554 510 35 033 14 259 23 678 10 073
Industrifrø i alt 164 343 7 926 40 670 46 442 42 236 27 067
Gress og fôrplanter 493 989 11 889 20 647 196 292 149 610 115 551
Gartneriprodukter i alt 19 695 874 6 083 6 534 5 007 1 195
Juletrær 18 492 492 2 635 4 978 6 515 3 871
Dyrket areal i alt 2 608 610 97 895 468 917 779 107 777 291 485 400

Husdyrhold

De dominerende husdyrene i landbruket er svin og kveg, men også pelsdyr, fjærkre, hest og sau spiller en rolle blant danske bønder. Danmark er en av verdens største produsenter av svinekjøtt.

Dyreart 1990 2000 2017
Hester 38 215 39 737 51 586
Kveg 2 239 097 1 867 937 1 545 417
Svin 9 497 219 11 921 573 12 307 667
Får 158 563 145 492 154 129
Høns 15 498 332 20 981 657 20 733 265
Kalkuner 212 975 545 751 303 762
Ender 494 711 296 039 174 290
Gjess 42 800 6826 4250

Skogbruk

Skog dekker 14,3 prosent eller 615 000 dekar av Danmarks areal, og det er et politisk mål at skogsandelen skal økes til 20–25 prosent på grunn av skogens miljømessige verdi. Bøkeskogen dominerer i de østlige delene av Danmark, bartrærne i de vestlige delene. Staten eier cirka 1/3 av den produktive skogen, blant annet de store nåletreplantningene på flygesanden i Vest-Jylland. Det hugges årlig omkring 3,4 millioner m³, og den innenlandske produksjonen dekker en fjerdedel av treforbruket i Danmark. Primærskogbruket beskjeftiger om lag 4000 personer, mens treforedlingsindustrien beskjeftiger om lag 35 000.

I 2004 vedtok Folketinget et skogprogram som over en periode skal gjøre driften i skogene mer naturorientert. Man søker å gjøre skogene enda mer attraktive som turmål. Allerede nå er skogene nær byene mye besøkt.

Fiske

Bornholm har lenge vært kjent for sin røkte sild (røkt bornholmer).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Danmark er en betydelig fiskerinasjon, og i 2018 var det 526 fiskerivirksomheter som fikk et samlet driftsresultat på 989 millioner DKK. EUs felles fiskeripolitikk danner rammen for det danske fiskeri. Det gjelder både tildelingen av kvoter og støtteordninger til opphugging av eldre og mindre fiskebåter. Antallet fiskere minker år for år, og flere byer som tidligere var sterkt preget av fiskeri, opplever store forandringer. Det gjelder mest iøynefallende for Esbjerg, som lenge var landets største fiskerihavn, men som i 2004 kun hadde noen få (men store) fiskebåter. Nå er det byer som Skagen, Hanstholm og Hirtshals som har de største fangstene. Fiskeindustrien er, på grunn av mulighetene for kjøletransport ikke lenger så avhengig av å ligge direkte ved fiskehavnene, og de ligger spredt rundt i landet. En viktig detalj er også her EUs regler, da import av ferdige produkter fra ikke-EU-land belegges med langt høyere tollavgift enn importen av råvarer. Det betyr at Danmark har stor import av råfisk, særlig fra Norge, som etter bearbeiding på danske fabrikker eksporteres.

De danske kystfarvannene har en rik variasjon av ulike fiskeslag. Størstedelen av fangstmengdene blir tatt i Nordsjøen, dernest i Skagerrak og Østersjøen, sistnevnte er imidlertid i tilbakegang både med hensyn til fangstmengde og verdi. Fangstene i Nordsjøen består for det meste av torsk (cirka 20 prosent), sild (cirka 9 prosent) og rødspette (cirka 9,5 prosent) foruten industrifisk til fremstilling av fiskemel. Sildefisket i Østersjøen er sterkt redusert, men enkelte fiskeindustrier på Bornholm overlever gjennom fangster fra polske og baltiske fiskere. Oppdrett av ørret skjer i dambruk ved Jyllands små elver, og i Limfjorden, som har et stort muslingfiskeri, er man i gang med et lovende utviklingsarbeid med oppdrett av østers.

Turisme

Samlet overnattet turistene 53 863 000 ganger i Danmark i 2018. Danskene står selv for 58 prosent av alle overnattinger på danske hoteller, feriesentre og campingplasser i 2018, mens tyskere sto for 64 prosent av alle overnattinger i feriehus. Etter dansker og tyskere er nordmenn den største gruppen turister som besøker landet. Turistnæringen er i jevn vekst, og har de siste årene økt med omlag én million overnattinger per år.

Bergverk

Danmark er noenlunde selvforsynt med byggematerialer. Særlig finnes det gode reserver av leire, grus og sand av god kvalitet. Det har bakgrunn i avleiringer fra siste istid. Utover dette er bergverksdriften kun av meget begrenset og lokal betydning.

Daugbjerg Kalkgruber er Danmarks eldste kalkgruve, men er ikke lenger i drift. Gruven er i dag i privat eie og utviklet som turistmål. Søby Brunkulslejer var i drift fra 1940 til 1970 og var spesielt viktig under andre verdenskrig da det var mangel på brensel. På det meste var 1500 personer ansatt i gruven, som er i dag er museum med blant annet en stor bildeutstilling fra Herning Museum.

Faxe Kalkbrud er et av de få bergverkene som stadig er i drift. Kalkutvinningen startet på begynnelsen av 1200-tallet. Kalkbruddet er i dag eiet av belgiske Lhoist Group som har spesialisert seg på kalkutvinning verden over.

Petroleum

Produksjonen av olje startet i 1972 (Danfeltet), og Danmark er nå Vest-Europas tredje største oljeprodusent (dog langt etter Storbritannia og Norge). Dansk Undergrunds Consortium (DUC), dannet i 1963, står for mesteparten av letevirksomheten og produksjonen, sammen med hovedpartneren og operatøren A. P. Møller. De nåværende kjente reserver rekker til om lag ti års produksjon, men det oppdages stadig nye produksjonsfelter i Nordsjøen. Fra 1995 til 2002 ble oljeproduksjonen fordoblet. Naturgassproduksjonen vokser litt mindre. Toppen ble nådd i 2004 med 390 000 fat olje per dag, mens den daglige produksjonen (2012) utgjør omtrent 200 000 fat. Landet har nå forpliktet seg til å avslutte all produksjon av fossilt brensel innen 2050.

Energi

Danmark har lenge vært et ledende land i arbeidet med å avkarbonisere sitt energiforbruk. Fra 1990 til 2022 har andelen fossil energi i energimiksen gått ned fra 93 til 54 prosent. Viktige virkemidler i avkarboniseringen har vært vindkraft, biometan og fjernvarme. Her har Danmark spilt en viktig rolle, både ved å utvikle ny teknologi og ved å være en pioner med å ta den i bruk. I 2022 kunngjorde den danske regjeringen at karbonnøytralitet skulle nås i 2045.

Landet var lenge avhengig av import for å dekke sitt energibehov. Som følge av oljeutvinningen ble Danmark for første gang selvforsynt med energi i 1999. Selvforsyningsgraden nådde en topp i 2004 med 155 prosent, men har siden falt. I 2013 var landet igjen en nettoimportør av energi. Forbruket av primærenergi var 641 petajoule (PJ) i 2022, med en selvforsyningsgrad på 72 prosent.

Energiforbruket er nå mindre enn det var i 1990 (700 PJ). 46 prosent av forbruket er basert på bruk av fornybare energikilder der bioenergi alene står for 34 prosent. Forbruket av fossil energi er for det meste i form av petroleumsprodukter, som i stor grad må importeres. Overgang til fornybar energi har ført til en nedgang i utslippet av klimagasser fra 9,9 tonn CO₂ per innbygger (t CO₂/cap) i 1990 til 4,4 t CO₂/cap i 2022. Landet satser nå på at all oppvarming skal skje med biometan innen 2030.

Elektrisitetsforsyningen

Det danske forbruket av elektrisk energi har hatt en moderat økning og er nå rundt 35 prosent høyere enn det var i 1990. Per capita er sluttforbruket 5 600 kWh. Dette tallet er lavt sammenlignet med andre nordiske land og skyldes at danske strømpriser er blant de høyeste i verden.

Kraftmiksen, det vil si hvordan produksjonen av elektrisk energi er sammensatt, har gjennomgått store endringer. Etter oljekrisen i 1973-74 ble eldre varmekraftverk erstattet av kullkraftverk, og i 1990 var over 90 prosent av kraftproduksjonen basert på kull. I 1990-årene startet en utfasing av de nye kullkraftverkene gjennom en omfattende utbygging av vindkraftverk. Dette har skjedd i et jevnt tempo fram til i dag slik at andelen vindkraft nå er økt fra 2 prosent i 1990 til 54 prosent i 2022.

I 2002 til 2003 ble to offshore vindkraftverk vest for Esbjerg og sør for Lolland innviet, hver med en maksimal ytelse på 160 MW. Kraftverkene var på den tiden de to største i verden i sitt slag. Samtidig med utbyggingen til havs blir eldre og mindre effektive vindturbiner tatt ned. Utbygging av vindturbiner i Danmark startet som et folkelig prosjekt med mange lokale vindturbinlaug og lokale håndverkere. Verdens største produsent av vindturbiner, Vestas, har sin opprinnelse i denne utviklingen. Industriselskapet Bonus, verdens nest største vindturbinprodusent, var også dansk, men er nå kjøpt opp av Siemens.

I 2022 var produksjonen av elektrisk energi 35 TWh. Kraft produsert med fornybar energi utgjorde totalt 84 prosent. Ved siden av vindkraft spiller kraft produsert med bioenergi en viktig rolle. Andelen kullkraft var i 2022 redusert til 12 prosent.

Danmark skiller seg fra andre land med sin høye andel vindkraft, som er verdens største. Vindkraft er imidlertid en ustabil energikilde som i perioder fører til enten et kraftoverskudd, som må eksporteres, eller kraftunderskudd, som må dekkes opp gjennom import. Landet er derfor i stor grad avhengig av kraftutveksling med utlandet. Selv om netto import er liten var summen av brutto eksport og import hele 36 TWh i 2022, eller nær 100 prosent av egen produksjon. Samspillet med det norske og mer fleksible vannkraftsystemet, er i denne forbindelse viktig.

Industri

Kart over energi og industri i Danmark

Energi og industri.

Av /Store norske leksikon ※.

Vindkraft har vært brukt som energikilde i Danmark lenge. Kappel Vindmøllepark ved Nakskov på Lolland ble anlagt i begynnelsen av 1990-årene

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Dansk øl er kjent over store deler av verden. Carlsberg ble grunnlagt 1847 og driver nå ølproduksjon i 40 land.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Dansk industri er en typisk foredlingsindustri, noe som følger av landets mangel på råvarer. Industrien er høyt differensiert og preget av små og mellomstore virksomheter, som ofte produserer spesielle varer til et begrenset marked, såkalt nisjeindustri. Lønnsnivået gjør at virksomhetene ikke kan klare priskonkurransen på verdensmarkedet, men må finne andre konkurranseparametre. Det kan være design (B&O i Struer (radio og tv)), teknologiutvikling (to av verdens største vindmøllekonserner (Vestas i Randers og Ringkøbing samt Bonus i Brande)), solid tradisjonell kvalitet (Danfoss i Nordborg på Als (ventiler) og Grundfos i Bjerringbro (pumper)). Bransjer som ikke har klart en slik utvikling, er gått sterkt tilbake. Det gjelder særlig skipsverftene, av hvilke det kun er én større virksomhet tilbake, A. P. Møllers Lindøværft på Fyn. Den kjemiske industrien er i jevn vekst. Viktigste enkeltbransje er farmasøytisk industri. Største virksomhet i bransjen er Novo i Bagsværd (nordvest for København), en storprodusent av enzymer og insulin til verdensmarkedet. Næringsmiddelindustrien er allsidig. Store bransjer som bryggerier og meierier er preget av monopoler – henholdsvis Carlsberg og Arla. Også i den store slakteribransjen har en rekke fusjoner av andelsvirksomheter skapt monopollignende tilstander. Det gjelder også for de få tilbakeværende sukkerraffinerier.

Dansk industri har gjennomgått en betydelig relokalisering i etterkrigstiden. Mens København-området tidligere hadde nesten halvparten av Danmarks industribedrifter, er nå store deler av industrien flyttet ut til andre deler av Danmark, og da særlig til landdistriktene på Jylland. Ved midten av 1990-årene lå om lag 2/3 av industriarbeidsplassene på Jylland, mens København stort sett er uten egentlige industrivirksomheter.

Utenrikshandel

Danmark mangler et stort innenlandsk marked og mange viktige råvarer. Utenrikshandelen spiller derfor en stor rolle i landets økonomi, men Danmarks samlede eksport har likevel vært høyere enn den samlede import siden 1987. Utenriksøkonomien gikk lenge med underskudd, som ble dekket ved store låneopptak i utlandet. Etter 1987 har bildet snudd seg, og Danmark fikk et overskudd i handelsbalansen. De store kostnadene av lånene som ble tatt opp i 1980-årene, har belastet betalingsbalansen, men denne har siden 1990-årene vært i pluss. I 2018 gikk 53,2 prosent av eksporten til EU-land, mens de fem største handelspartnerne er Tyskland, USA, Sverige, Storbritannia og Norge.

Danmark har tradisjonelt hatt stor eksport av jordbruksvarer, men jordbruksvarenes andel av eksporten har avtatt. Rett etter andre verdenskrig utgjorde jordbruksvarene over 60 prosent av eksportverdien og industrien i underkant av 30 prosent. Tidlig i 1960-årene ble industrieksporten større enn jordbrukseksporten og i 1997 utgjorde jordbruksvarer 22 prosent av eksportverdien, industrien over 70 prosent. Viktigste enkeltvare i eksporten har tradisjonelt vært svinekjøtt, især bacon til det engelske markedet.

Hoveddelen av importen består av råvarer og halvfabrikata til industrien, ellers importeres forskjellige forbruksvarer og transportutstyr.

Utenrikshandelen fordelt på land 2015 (millioner DKK)

Import Eksport
EU 384 837 351 511
Verden utenfor EU 135 982 244 685
Tyskland 116 973 107 115
Sverige 65 858 58 819
BRICS 56 779 43 662
Nederland 43 989 23 148
Kina 43 981 26 879
Storbritannia 22 936 36 188
Frankrike 16 989 20 226
USA 14 853 53 096
Norge 13 868 37 924
Russland 3 670 5 626

Utenrikshandel import og eksport i millioner DKK (2015)

I alt 573 768 636 418
Næringsmidler, drikkevarer, tobakk mv 79 159 116 006
Råstoff, ikke spiselig, ikke brensel 19 363 28 455
Kjemikalier og kjemiske produkter 71 846 127 007
Bearbeidet vare, hovedsakelig halvfabrikata 77 566 55 536
Maskiner, ikke transportmidler 125 439 145 750
Transportmidler 46 244 18 015
Ferdigvarer og andre varer 101 201 104 733
Mineral, drivstoff og smøremidler 38 450 35558
Skip, fly mv 14 450 4 664

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg