Økonomi og næringsliv i Danmark

Bornholm har lenge vært kjent for sin røkte sild (røkt bornholmer).

Danmarks turistråd/Lennard Nielsen. begrenset

Vindkraft har vært brukt som energikilde i Danmark lenge. Kappel Vindmøllepark ved Nakskov på Lolland ble anlagt i begynnelsen av 1990-årene

Danmarks turistråd/Jan Winther. begrenset

Danskene er kjent for sitt utsøkte bakverk, kanskje særlig wienerbrød.

Danmarks turistråd/Dorte Krogh. begrenset

Dansk øl er kjent over store deler av verden. Carlsberg ble grunnlagt 1847 og driver nå ølproduksjon i 40 land.

Carlsberg. begrenset

Den økonomiske politikken ligger nær Sveriges og Norges, men innslaget av planøkonomi og statlig næringsvirksomhet er noe lavere. I likhet med resten av Norden har det i de senere år skjedd en liberalisering av økonomien i Danmark, noe som har sammenheng med tilpasningen innad i EU. Inntil den annen verdenskrig var det jordbruket som hadde størst betydning for økonomien. Senere har jordbruket gått tilbake og Danmarks økonomi er nå basert på tjenesteyting, industri og finansvirksomhet. Servicenæringene stod i 2003 for 73 % av sysselsettingen og bidrog med 81 % av bruttonasjonalproduktet (BNP). Jordbrukets andel av sysselsettingen og BNP er sunket betydelig, men Danmark er fortsatt nettoeksportør av landbruksvarer. Danmark er avhengig av å importere råvarer til industrien, men er via olje- og gassfeltene i Nordsjøen (og i mindre grad gjennom utbygging av elektrisk kraftproduksjon) blitt selvforsynt med energi. Danmark har siden 1994 hatt økonomiske vekstrater på 1–3 % årlig, og BNP per innb. ligger i den øvre del blant EU-landene. I samme periode har arbeidsløsheten falt betydelig. Streiker og andre konflikter på arbeidsmarkedet er etter hvert blitt sjeldne i Danmark, hvor det er lang tradisjon for at lønnsmottakerne og arbeidsgiverne løser problemer gjennom forhandlinger.

Jordbruk har tradisjonelt vært ryggraden i det danske samfunn og var gjennom historien av avgjørende betydning for økonomien, herunder utenriksøkonomien. Frem til midten av 1950-årene var landbruksvarer hovedkilden til eksportinntektene. Siden har det vært betydelig strukturrasjonalisering i næringen. Fra 1951 til 2002 sank antallet bedrifter fra 208 000 til 50 000. Det er de små og mellomstore brukene (opp til 50 ha) som er nedlagt eller slått sammen. Nedgangen i landbruksarealer har derfor i samme periode vært liten; EU-støtte til brakklegging har likevel siden 1990-årene betydd at mange mindre fruktbare jorder er tatt ut av produksjon. En annen del av landbrukets strukturrasjonalisering er den spesialisering som er skjedd på de enkelte gårder. En typisk dansk gård er nå enten svineprodusent, melkeprodusent eller planteavler, men sjelden en kombinasjon av disse. Enkelte gårder er blitt svært store; særlig kan nevnes de såkalte svinebaroner, gårder med titusener av svin, som på grunn av stor produksjon av gylle møter kritikk lokalt pga. lukten.

Utviklingen av driftsformer har betydd at den samlede landbruksproduksjonen har økt. F.eks. økte produksjonen av svinekjøtt fra 1,3 mill. tonn i 1990 til 1,9 mill. tonn i 2003. Det betyr at landbruksvarer fortsatt er viktige for eksporten, og at svinekjøtt lenge fortsatte å være den viktigste enkeltvare i utenrikshandelen. Omlegging til økologisk dyrkning foregår i et jevnt tempo, men det er fortsatt kun 5 % av landbruksjorden og 5 % av husdyrbesetningene som drives økologisk.

Ca. 60 % av totalarealet er dyrket opp; dette er fortsatt den nest største andelen i europeisk sammenheng (etter Moldova). Jordbruk, skogbruk og fiske sysselsatte til sammen 3,6 % av yrkesbefolkningen i 2002, mot 21 % i 1950.

Mesteparten av jorden drives av bruk tilknyttet et jordbrukssamvirke. Innenfor jordbrukssamvirket har Danmark vært et foregangsland. Første andelsmeieri ble opprettet 1882 og første andelsslakteri 1887. Det finnes en rekke ulike sammenslutninger for felles salg av jordbruksproduktene, felles innkjøp av utstyr og råvarer og kredittyting og annen finansiell hjelp til bøndene.

Hvilke produkter som produseres er i stor grad regulert av EUs pris- og avsettingspolitikk. Kornproduksjonens andel av det totale jordbruksarealet er i tilbakegang, men legger fortsatt beslag på i overkant av 50 % av arealet. Gress og fôrvekster er imidlertid i vekst og stod 1994 for nesten 17 % av arealbruket. Hvete har erstattet bygg som viktigste kornslag, men det dyrkes også mye rug og havre. Mesteparten av kornet brukes til dyrefôr, mens brødkornet i stor grad må importeres. Andre viktige avlinger omfatter sukkerbeter, raps, rotfrukter og frø til industriell utnyttelse. Hagebruk er også viktig, spesielt i det østlige Danmark.

Natureng og beitemark dekker i underkant av 5 % av landets areal. Viktigste husdyr er kveg, svin og fjærkre. Husdyrbruket er i stor grad rettet mot produksjon av melk, smør, ost og flesk. Utviklingen har gått i retning av minket produksjon av smør, mens produksjonen av ost, svinekjøtt og fjærkre er økt. I tillegg kommer et relativt betydelig pelsdyroppdrett, hovedsakelig av mink.

tonn
Hvete 4 059 000
Bygg 4 120 000
Havre 276 000
Rug 230 000
Raps 218 000
Sukkerbeter (til sukkerprod.) 3 385 000
Poteter 1 504 000
mill.
Høns 19,7
Svin 12,7
Kveg 1,8
Ender 0,3
Kalkun 0,55
Sau 0,1
tonn
Kjøtt 2 280 000
Melk 4 590 400
Smør 49 000
Ost 320 300
Egg 81 000

Skog dekker 11,3 % av Danmarks areal. Bøkeskogen dominerer i de østlige delene av Danmark, bartrærne i de vestlige delene. Staten eier ca. 1/3 av den produktive skogen, bl.a. de store nåletreplantningene på flygesanden i Vest-Jylland. I 2004 vedtok Folketinget et skogprogram som over en periode skal gjøre driften i skogene mer naturorienterete; man søker å gjøre skogene enda mer attraktive som utfluktsmål. Allerede nå er skogene nær byene meget besøkte.

Danmark er en betydelig fiskerinasjon og det fantes 2001 ca. 2300 fiskefartøyer for yrkesfiskere. EUs felles fiskeripolitikk danner rammen for det danske fiskeri. Det gjelder både tildelingen av kvoter og støtteordninger til opphugging av eldre og mindre fiskebåter. Antallet fiskere minker år for år, og flere byer, som tidligere var sterkt preget av fiskeri, opplever store forandringer. Det gjelder mest iøynefallende for Esbjerg, som lenge var landets største fiskerihavn, men som i 2004 kun har få (men store) fiskeskip. Nå er det byer som Skagen, Hanstholm og Hirtshals som har de største fangstene. Fiskeindustrien er på grunn av mulighetene for kjøletransport ikke lenger så avhengig av å ligge direkte ved fiskebyene, og de ligger spredt rundt i landet. En viktig detalj er også her EUs regler, da import av ferdige produkter fra ikke-EU-land belegges med langt høyere tollavgift enn importen av råvarer. Det betyr at Danmark har stor import av råfisk særlig fra Norge, som etter bearbeiding på danske fabrikker eksporteres.

De danske kystfarvannene har en rik variasjon av ulike fiskeslag. Størstedelen av fangstmengdene blir tatt i Nordsjøen, dernest i Skagerrak og Østersjøen, sistnevnte er imidlertid i tilbakegang både mht. fangstmengde og verdi. Fangstene i Nordsjøen består for det meste av torsk, sild og rødspette foruten industrifisk til fremstilling av fiskemel. Sildefisket i Østersjøen er sterkt redusert, men enkelte fiskeindustrier på Bornholm overlever gjennom fangster fra polske og baltiske fiskere. Oppdrett av ørret skjer i dambruk ved Jyllands små elver, og i Limfjorden, som har et stort muslingfiskeri, er man i gang med et lovende utviklingsarbeid med oppdrett av østers.

Danmark er noenlunde selvforsynt med byggematerialer; særlig finnes det gode reserver av leire, grus og sand av god kvalitet. Det har bakgrunn i avleiringer fra siste istid. Utover dette er bergverksdriften kun av meget begrenset og lokal betydning.

Produksjonen av olje startet 1972 (Danfeltet), og Danmark er nå Vest-Europas tredje største oljeprodusent (dog langt etter Storbritannia og Norge). Dansk Undergrunds Consortium (DUC), dannet 1963, står for mesteparten av letevirksomheten og produksjonen, sammen med hovedpartneren og operatøren A. P. Møller. De nåværende kjente reserver rekker til ca. 10 års produksjon, men det finnes stadig nye produksjonsfelter i Nordsjøen. Fra 1995 til 2002 ble oljeproduksjonen fordoblet; naturgassproduksjonen vokser litt mindre.

Dagsproduksjonen av olje var i 2003 på 368 000 fat.

Danmark har et høyt forbruk av energi. Petroleum dekker nesten 2/3 av energiforbruket, og landet har siden 1997 vært selvforsynt med energi. I 2002 var selvforsyningsgraden 137 %. Det eksporteres bl.a. elektrisk kraft til Norge og Sverige; ved god vanntilgang leverer norske og svenske vannkraftverk elektrisk kraft til Danmark, i nedbørknappe perioder kjøper Norge og Sverige elektrisk kraft fra Danmark. El-produksjonen er basert på varmekraftverk, som bruker kull og i mindre omfang naturgass. Forbrenning av avfall og biogass har betydning lokalt.

Siden 1990-årene er der skjedd en dramatisk vekst i antallet vindmøller, og vindkraft står nå for 15 % av el-produksjonen; det er langt mer enn i noe annet land i verden. I 2002–03 ble verdens to største offshore vindmølleparker vest for Esbjerg og sør for Lolland innviet, hver med en effekt på 160 MW. Samtidig med utbyggingen til havs er man begynt å ta ned gamle, små og mindre lønnsomme vindmøller. Vindmøller i Danmark startet som et folkelig prosjekt med mange lokale vindmøllelaug og lokale håndverkere. Nå er bransjen preget av verdens to største konserner i bransjen, Vestas og Bonus; begge har store interesser i andre land. Bonus leverer bl.a. møller til det store vindkraftverket på Smøla.

Dansk industri er en typisk foredlingsindustri, noe som følger av landets mangel på råvarer. Industrien er høyt differensiert og preget av små og mellomstore virksomheter, som ofte produserer spesielle varer til et begrenset marked, såkalt nisjeindustri. Lønnsnivået gjør at virksomhetene ikke kan klare priskonkurransen på verdensmarkedet, men må finne andre konkurranseparametre. Det kan være design (B&O i Struer (radio og tv)), teknologiutvikling (to av verdens største vindmøllekonserner (Vestas i Randers og Ringkøbing samt Bonus i Brande), solid tradisjonell kvalitet (Danfoss i Nordborg på Als (ventiler) og Grundfos i Bjerringbro (pumper). Bransjer som ikke har klart en slik utvikling, er gått sterkt tilbake. Det gjelder særlig skipsverftene, av hvilke det kun er én større virksomhet tilbake, A. P. Møllers Lindøværft på Fyn. Den kjemiske industrien er i jevn vekst. Viktigste enkeltbransje er farmasøytisk industri. Største virksomhet i bransjen er Novo i Bagsværd (nordvest for København), en storprodusent av enzymer og insulin til verdensmarkedet. Næringsmiddelindustrien er allsidig; store bransjer som bryggerier og meierier er preget av monopoler – henholdsvis Carlsberg og Arla. Også i den store slakteribransjen har en rekke fusjoner av andelsvirksomheter skapt monopollignende tilstander. Det gjelder også for de få tilbakeværende sukkerraffinerier.

Dansk industri har gjennomgått en betydelig relokalisering i etterkrigstiden. Mens Københavnområdet tidligere hadde nesten halvparten av Danmarks industribedrifter, er nå store deler av industrien flyttet ut til andre deler av Danmark, og da særlig til landdistriktene på Jylland. Ved midten av 1990-årene lå ca. 2/3 av industriarbeidsplassene på Jylland, mens København stort sett er uten egentlige industrivirksomheter.

Danmark mangler et stort innenlandsk marked og mange viktige råvarer. Utenrikshandelen spiller derfor en stor rolle i landets økonomi. Utenriksøkonomien gikk lenge med underskudd, som ble dekket ved store låneopptak i utlandet. Siden 1987 har bildet snudd seg, og Danmark fikk et overskudd i handelsbalansen. De store kostnadene av lånene som ble tatt opp i 1980-årene, har belastet betalingsbalansen, men denne har siden 1990-årene vært i pluss.

Danmark har tradisjonelt hatt stor eksport av jordbruksvarer, men jordbruksvarenes andel av eksporten har avtatt. Rett etter den annen verdenskrig utgjorde jordbruksvarene over 60 % av eksportverdien og industrien i underkant av 30 %. Tidlig i 1960-årene ble industrieksporten større enn jordbrukseksporten; i 1997 utgjorde jordbruksvarer 22 % av eksportverdien, industrien over 70 %. Viktigste enkeltvare i eksporten har tradisjonelt vært svinekjøtt, især bacon til det engelske marked. I 2002 overgikk en annen vare, vindmøller, svinekjøtteksporten. Over 70 % av eksporten går til EU-landene; viktigst er Tyskland (22 %), Sverige, Storbritannia, Nederland og Frankrike.

Hoveddelen av importen består av råvarer og halvfabrikata til industrien. Ellers importeres forskjellige forbruksvarer og transportutstyr.

tonn
Svinekjøtt 1 176 000
Høns 198 000
Fisk og fiskeprodukter 373 000
Salami, pølser o.l. 87 000
Øl (hektoliter) 7 455 000
Bensin 2 829 000
Motor- og fyringsolje 1 726 000
Sement 2 639 000
stk
Sigaretter 11 413 000
Kjøleskap 96 000
Eksport Import
Tyskland 19,3 22,3
Sverige 11,8 12,1
Storbritannia 9,7 9,0
USA 6,4 3,9
Norge 6,0 4,6
Frankrike 4,7 6,0
Næringsmidler og levende dyr 18,0
herav kjøtt og kjøttprodukter 35,1
Meieriprodukter og egg 2,5
Fisk, skalldyr, fiskeprodukter 3,7
Råmaterialer (unntatt brensel) 3,5
Brenselsstoffer 7,4
Farmasøytiske produkter 6,8
Maskiner og transportutstyr 29,2
herav maskiner og utstyr til kraftproduksjon 11,5
andre industrimaskiner 35,0
Tekstiler, klær 3,3
Møbler 3,5
Råvarer og halvfabrikata 45,2
Råvarer til landbruket 3,7
Brensel 6,2
Maskiner m.m. 10,7
Transportmidler 6,8
Forbruksvarer 26,7

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.