Enhetsskole, den pedagogiske reformidé at hele skolevesenet er en organisk helhet som integrerer teoretisk og praktisk opplæring, elever fra alle sosiale grupper uten hensyn til kjønn, intellektuell utrustning, geografisk tilhørighet og etnisk bakgrunn i en trinndelt fellesskole. Denne består av en grunnskole, en mellomskole og et høyere allmenntrinn, slik at undervisningen, alt etter elevenes ulike forutsetninger og interesser, enten kan avsluttes med et av de lavere trinn eller fortsettes gjennom et høyere trinn. I Norge er grunnskolen en enhetsskole, på grunnskolen bygger treårig videregående opplæring.

Gjennom de omfattende utdanningsreformene fra 1990-årene og senere er enhetsskoletanken blitt videreført, bl.a. ved utvidelse av grunnskolen til 10 år, en sterk reduksjon av valgmuligheter det første året i videregående opplæring, og ved at all ungdom i alderen 16–19 år har fått en lovfestet rett til 3 års videregående opplæring. Fra samfunnets side sees enhetsskoleprinsippet som viktig for å gjøre grunnkvalifiseringen av befolkningen best mulig som grunnlag for senere omstilling og tilpasning til endrede kvalifikasjonsbehov i arbeids- og næringsliv. Samtidig utsettes enhetsskoleideen for kritikk. Hensynet til å gi alle elever så likeverdig tilbud som mulig (se elevtilpasset opplæring), kan gå på bekostning av faglig kvalitet i undervisning og læringsresultater. Det er også tydelige tegn til større interesse for friskoler (privatskoler) og pedagogiske opplegg, hvor internasjonalt konkurransedyktig kvalitet vektlegges fremfor hensynet til at tilbudet skal være likeverdig.

Ideen med enhetsskolen går tilbake til den tsjekkiske pedagogen Johann Amos Comenius (1592–1670). I Norge var Hartvig Nissen den som først for alvor tok opp enhetsskoletanken ved at han trakk folkeskolen inn som en del av et felles skolesystem, der den høyere skolen bygger på folkeskolen (landsfolkeskoleloven 1860, loven om høyere skoler 1869).

Ordet enhetsskole går tilbake til den komiteen som ble oppnevnt av Stortinget i 1911 for å utrede spørsmålet om en nærmere forbindelse mellom folkeskolen og den høyere skolen. Den innførte ordet og fikk selv snart navnet Enhetsskolekomiteen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.