Danmarks befolkning

Danmark er det tettest befolkede av landene i Norden med gjennomsnittlig 125,2 personer per kvadratkilometer. Sjælland (298,2 per kvadratkilometer), Fyn og østkysten av Jylland er de mest tettbefolkede områdene. Lavest tetthet har særlig de midtre og vestre deler av Jylland. 85 prosent av innbyggerne bor i byer og tettsteder. De fire største byene, København, Aarhus, Odense og Aalborg har større befolkningsvekst enn resten av Danmark, på grunn av høyere fødselsoverskudd og større innvandring. Dette siste må formodentlig ses i sammenheng med at utlendinger har bedre muligheter til å studere og få arbeid i byene.

Siden 1958 har imidlertid den danske distriktspolitikken hatt som siktemål å redusere forskjellen mellom de ulike deler av Danmark både når det gjelder befolkningsutvikling og økonomisk vekst. Befolkningsveksten har i senere tid vært konsentrert til kommunesentrene på landet, mens de mindre provinsbyene har stagnert. Etter mange års tilbakegang har Stor-København siden midten av 1990-årene hatt stigende folketall.

Hvert år flytter omkring 2,5 prosent av befolkningen fra én landsdel til en annen, tilsvarende omtrent 150 000 personer, og de fleste flytter innenfor sin hovedlandsdel, det vil si Sjælland, Fyn eller Jylland. 70 prosent av de unge som flyttet til København eller Aarhus i 1990 bor i dag et annet sted i Danmark og 30 prosent bor der de kom fra i 1990. Mange velger altså å flytte tilbake der familien er bosatt.

Per mars 2024 bodde det 5 965 990 innbyggere i Danmark.

Befolkningen i Danmark er nesten utelukkende av nordisk opprinnelse, men fra og med 1980-årene steg innvandringen. Størst var den i 1995, da 40 000 utenlandske statsborgere kom til Danmark, mens innvandringen sank i 2023 med 19 prosent i forhold til 2022. Etter innføringen av skjerpet innvandringslovgivning har tallet ligget på omkring 25 000 per år.

I 2023 utgjorde utenlandske statsborgere og deres etterkommere 15,9 prosent av totalbefolkningen. Største grupper utenlandske statsborgere (2023) er fra Tyrkia, Polen, Romania, Syria, Ukraina,Tyskland og Irak. Andre større grupper er briter, somaliere, nordmenn, svensker, libanesere, pakistanere og iranere. I perioden 1990-2020 var det en befolkningsvekst i Danmark på 700 000 personer, og i den samme perioden steg antallet innvandrere med 433 000 og etterkommere av innvandrere med 159 000.

Den geografiske fordelingen av innvandrerne er ujevn, men de aller fleste bosetter seg i hovedstadsregionen. I enkelte forstadskommuner til København er over 20 prosent av innbyggerne av utenlandsk opprinnelse. I Sønderjylland bor det en tyskspråklig minoritet på 30 000 mennesker; dette utgjør om lag seks prosent av befolkningen i regionen, men de er i høy grad integrert og assimilert i det danske samfunn.

Gjennomsnittlig levealder er 79,5 år for menn og 83,6 år for kvinner (2020). Kvinner i Nord-Sjælland har den høyeste levealderen med 85,2 år, mens menn fra Bornholm har den laveste levealder, med 78,3 år. Økningen i levealder de senere år har vært langsommere i Danmark enn i land det er naturlig å sammenligne med, spesielt for kvinners vedkommende. Det er en klar sammenheng mellom dødelighet og livsstilsfaktorer som røyke- og drikkevaner.

Fra 1966 til 1984 år sank fertiliteten per kvinne fra 2,6 til 1,4, mens den steg til 1,75 i 2011. Årsaken til endringene i fertilitet har bakgrunn i endrede sosiale og økonomiske samfunnsforhold. Kvinner har hatt en markant økning i utdannelse og yrkesdeltakelse. Samtidig har familieplanlegging blitt enklere, med utvikling av prevensjonsmidler som for eksempel p-pille. I 1973 ble det innført fri abort før tolvte svangerskapsuke.

I 2016 utgjorde innvandrere og etterkommere 12 prosent av den totale befolkning. I alt har disse bakgrunn fra 192 land. Den største gruppen består av personer med tyrkisk bakgrunn. Omkring to tredjedeler av alle innvandrere har beholdt sitt utenlandske statsborgerskap, mens det for etterkommerne er motsatt; her har to tredjedeler dansk statsborgerskap. Syrere utgjør den største gruppen som får innvilget asyl, etterfulgt av iranere og afghanere. Disse tre gruppene utgjør tre fjerdedeler av alle asyltillatelser. Kinesere utgjør den største gruppen som får oppholdstillatelse for utdannelse, mens halvparten av alle oppholdstillatelser gis for arbeid. Innvandrere fra vestlige land kommer hovedsakelig til Danmark for å arbeide.

Ifølge Økonomi- og Indenrigsministeriet lever om lag 28 000 ikke-vestlige familier i et parallellsamfunn, der somaliere og libanesere utgjør de to største gruppene.

Offisielt språk og morsmål for størstedelen av befolkningen er dansk. I Sønderjylland bor en minoritet som i hovedsak er tospråklig og har tysk som morsmål eller annetspråk.

På Færøyene er dansk og færøysk sidestilt som administrasjonsspråk, på Grønland er dansk og grønlandsk sidestilt.

De mest vanlige navnekombinasjonene i hele befolkningen er:

Etter navnelovens innførelse i 1828 fikk jenter og gutter ikke lenger navn etter sin far. Navn som «Nielsdatter» og «Knudsdatter» forsvant og navnet «Jensen» betød ikke lenger at man var sønn av Jens, men at sen-navnet ble omgjort til slektsnavn. I 2020 er det i følge Danmarks Statstik mer enn én million dansker som har sen-navn og blant de 20 mest vanlige etternavnene er det kun «Møller» som ikke er sen-navn. De hyppigste etternavnene er:

De mest populære jentenavnene i 2020 var Anne, Kirsten, Mette, Hanne og Helle, mens de mest populære guttenavnene var Peter, Michael, Jens, Lars og Thomas.

• religion i Danmark
• regioner i Danmark
• Danmark
• Danmarks geografi