Danmarks befolkning

Nyhavn i København er et populært restaurant- og kafeområde, ikke minst om sommeren.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Danmark har vært bosatt siden isen trakk seg tilbake etter siste istid. Her fantes omkring år 1000 et jordbrukssamfunn med landsbyer spredt over hele landet. I perioden 1300 til 1800 holdt folkemengden seg nær konstant med om lag én million innbyggere. Etter 1850 var det en årlig tilvekst i folketallet på noe over én prosent frem mot 1920-årene. (I 1850 var folketallet 1,4 millioner innbyggere, i 1900 2,4 millioner). Utvandringen nådde i denne perioden aldri samme omfang som i Norge og Sverige.

Den naturlige befolkningstilveksten (fødte − døde) har senere holdt seg under én prosent i året; i perioden 1970 til 1980 var vekstraten 0,4 prosent, i 1980-årene var den negativ. Fra 1989 har det igjen vært en jevn økning av fødselsoverskuddet i likhet med store deler av det øvrige Nord-Europa. Gjennom 1980-årene var innflyttingen fra utlandet for det meste større enn utvandringen, og kompenserte for de lavere fødselstallene. Den samlede befolkningstilvekst (fødte − døde, innvandrede − utvandrede) var i perioden 1995 til 2004 0,3 prosent i året. Halvdelen av tilveksten skyldes innflyttingsoverskudd i forhold til utlandet.

Den generelle nedgangen i fødselstallene de siste tiårene forklarer den store andelen eldre i befolkningen; nær 20 prosent av befolkningen er over 60 år. Gjennomsnittlig levealder er stigende og er på 2000-tallet 79,2 år for kvinner og 74,7 år for menn; det er noe lavere enn i de øvrige nordiske landene.

Demografi

Befolkningen i Danmark er nesten utelukkende av nordisk opprinnelse, men fra og med 1980-årene steg innvandringen. Størst var den i 1995, da 40 000 utenlandske statsborgere kom til Danmark. Med skjerpet innvandringslovgivning har tallet siden ligget lavere, omkring 25 000 per år. I 2012 utgjorde utenlandske statsborgere og deres etterkommere 10 prosent av totalbefolkningen. Største grupper utenlandske statsborgere (2003) er fra Tyrkia, det tidligere Jugoslavia, Tyskland og Irak. Andre større grupper er briter, somaliere, nordmenn, svensker og irakere.

Den geografiske fordelingen av innvandrerne er ujevn, men de aller fleste bosetter seg i hovedstadsregionen. I enkelte forstadskommuner til København er over 20 prosent av innbyggerne av utenlandsk opprinnelse. I Sønderjylland bor det en tyskspråklig minoritet på 30 000 mennesker; dette utgjør om lag seks prosent av befolkningen i regionen, men de er i høy grad integrert og assimilert i det danske samfunn.

Befolkningstetthet

Danmark er det tettest befolkede av landene i Norden med gjennomsnittlig 125,2 personer per kvadratkilometer. Sjælland (298,2 per kvadratkilometer), Fyn og østkysten av Jylland er de mest tettbefolkede områdene. Lavest tetthet har særlig de midtre og vestre deler av Jylland. 85 prosent av innbyggerne bor i byer og tettsteder. De fire største byene, København, Aarhus, Odense og Aalborg har større befolkningsvekst enn resten av Danmark, på grunn av høyere fødselsoverskudd og større innvandring. Dette siste må formodentlig ses i sammenheng med at utlendinger har bedre muligheter til å studere og få arbeid i byene. Befolkningstettheten i de største byene var likevel høyere på begynnelsen av 1970-tallet.

Siden 1958 har imidlertid den danske distriktspolitikken hatt som siktemål å redusere forskjellen mellom de ulike deler av Danmark både når det gjelder befolkningsutvikling og økonomisk vekst. Befolkningsveksten har i senere tid vært konsentrert til kommunesentrene på landet, mens de mindre provinsbyene har stagnert. Etter mange års tilbakegang har Stor-København siden midten av 1990-årene hatt stigende folketall.

Hvert år flytter 2,5 prosent av befolkningen fra én landsdel til en annen, tilsvarende omtrent 150 000 personer, og de fleste flytter innenfor sin hovedlandsdel, det vil si Sjælland, Fyn eller Jylland. 70 prosent av de unge som flyttet til København eller Aarhus i 1990 bor i dag et annet sted i Danmark og 30 prosent bor der de kom fra i 1990. Mange velger altså å flytte tilbake der familien er bosatt.

Språk

Offisielt språk og morsmål for størstedelen av befolkningen er dansk. I Sønderjylland bor en minoritet som i hovedsak er tospråklig og har tysk som morsmål eller annetspråk.

Færøyene er dansk og færøysk sidestilt som administrasjonsspråk, på Grønland er dansk og grønlandsk sidestilt.

Navn

De mest vanlige navnekombinasjonene i hele befolkningen er:

Kvinnelige Mannlige
1 Kirsten Nielsen Michael Jensen
2 Kirsten Jensen Henrik Nielsen
3 Hanne Nielsen Michael Nielsen
4 Kirsten Hansen Henrik Jensen
5 Helle Nielsen Jørgen Nielsen

Etter navnelovens innførelse i 1828 fikk jenter og gutter ikke lenger navn etter sin far. Navn som «Nielsdatter» og «Knudsdatter» forsvant og navnet «Jensen» betød ikke lenger at man var sønn av Jens, men at sen-navnet ble omgjort til slektsnavn. I 2020 er det i følge Danmarks Statstik mer enn én million dansker som har sen-navn og blant de 20 mest vanlige etternavnene er det kun «Møller» som ikke er sen-navn. De hyppigste etternavnene er:

# Navn Antall
1 Nielsen 242 654
2 Jensen 240 669
3 Hansen 202 745
4 Pedersen 153 601
5 Andersen 152 748
6 Christensen 113 855
7 Larsen 110 029
8 Sørensen 105 034
9 Rasmussen 90 211
10 Jørgensen 84 036

De mest populære jentenavnene i 2020 var Anne, Kirsten, Mette, Hanne og Helle, mens de mest populære guttenavnene var Peter, Michael, Jens, Lars og Thomas.

Største byer etter innbyggere

2015 2020
København 1 263 698 1 330 993
Århus 261 570 280 534
Odense 173 814 180 302
Ålborg 110 495 117 351
Esbjerg 72 060 72 037
Randers 61 664 62 482
Kolding 58 757 61 121
Horsens 56 536 59 449
Vejle 53 973 57 655
Roskilde 49 297 51 262

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg