Fyn

Den nordlige delen av øya er flat, og området nordvest for Odense kalles «Sletten». Den sørlige delen er sterkt kupert; høyeste punkt er Frøbjerg Bavnehøj (131 meter over havet) mellom Odense og Assens; mellom Assens og Faaborg ligger bakkedraget «Fynske Alper», der høyeste punkt er Lerbjerg, 126 moh. Bakkene har sandet morenejord, flatlandet fruktbar leire. Største innskjæring er Odense Fjord vest for halvøya Hindsholm, som ender i Fynshoved. Den viktigste elven er Odense Å, som blant annet drenerer Arreskov Sø, Fyns største innsjø.

Fyn er fruktbar og veldyrket, og regnes som «Danmarks hage». Spesielt karakteristisk er bruken av levende hegn mellom åkrene. 80 prosent av arealet er jordbruksland og 8,5 prosent skog. Særlig dyrkes fôrvekster, korn og frukt. Husdyrholdet er også betydelig, med stor produksjon av kjøtt og meieriprodukter. Omkring Odense ligger store arealer med gartnerier, mye dyrkes i drivhus. Industrien er allsidig, og omfatter slakterier, møller, bryggerier, skipsbygging, tekstilindustri, møbelindustri med mer.

Ni fynske kommuner samarbeider om å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, både for selv å få større rekrutteringsgrunnlag og for å gi innbyggerne et større arbeidsmarked å søke i. De samarbeidende kommunene er Assens Kommune, Faaborg-Midtfyn Kommune, Kerteminde Kommune, Langeland Kommune, Nordfyns Kommune, Nyborg Kommune, Odense Kommune og Svendborg Kommune.

Fyn er ellers preget av idylliske landsbyer og maleriske bindingsverkshus, og har mange slott og herregårder (blant annet Egeskov og Brahetrolleborg). Med åpningen av Storebæltsforbindelsen i 1997–1998 (jernbane og motorvei) ble Fyns plassering som Danmarks midtpunkt ytterligere styrket. Togturen Odense–København tar nå kun 1 t. 15 min., og det er en økende pendling mellom Fyn og Sjælland. Fra åpningen av motorveien 14. juni 1998 til utgangen av 2016, hadde 181 688 655 kjøretøyer passert Storebæltsbroen.

• Danmark
• Danmarks geografi