Erik Pontoppidan, den yngre, dansk pietistisk teolog. Cand.theol. 1718, slottsprest 1723, på Frederiksborg 1734, professor 1738. Ved innføringen av konfirmasjonen 1736, fikk Pontoppidan i oppdrag å utarbeide katekismeforklaring og salmebok; Sandhed til Gudfrygtighed (1737) ble den mest brukte lærebok i den norske folkeskole i nesten 150 år (bearbeidet av Ulrik Sverdrup 1864 og Jakob L. B. Sverdrup 1897), Den nye Psalmebog (1740) ble nesten bare innført i slottsmenighetene. Som biskop i Bergen (1747–54) tok Pontoppidan seg særlig av skolene, og utgav en norsk ordsamling, Glossarium Norvegicum (1749) og Forsøg paa Norges naturlige Historie (1752–53). Fra 1755 prokansler ved Københavns universitet, utgav Collegium pastorale practicum (1757), en håndbok i pastoralteologi og prekenlære, Den danske Atlas (2 bd., 1763–64), et grunnleggende geografisk verk som ble fortsatt av andre. Blant hans skrifter kan ellers nevnes innskriftsamlingen Marmora Danica (2 bd., 1739–41) og den første danske kirkehistorie med kildeanførsler, Annales ecclesiæ danicæ (4 bd., 1741–52). Romanen Menoza (3 bd., 1742–43) handler om «en asiatisk Prins, som drog Verden omkring og søgte Kristne, men fandt lidet af det, han søgte». Pontoppidan var også interessert i faget økonomi og utgav i årene 1757–64 (anonymt) tidsskriftet Danmarks og Norges oeconomiske Magazin.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.