Etter de politiske og økonomiske reformene i 1989 og 1990 fikk Polen en velutviklet struktur av massemedier.

Etter at Partiet for lov og rettferdighet (PiS) fikk regjeringsmakten i 2015, ble det i 2016 vedtatt en ny og midlertidig medielov. Loven som var et skritt i retning av å gi regjeringen full kontroll over de statlige radio- og TV-kanalene, ble kritisert fra EU, Europaparlamentet, Europarådet og flere land. Regjeringen fikk også kritikk for at det statlige oljeselskapet Orlen i 2020 kjøpte opp Polska Press, som er den største utgiveren av polske lokalaviser. Etter parlamentsvalget i oktober 2023 ble det dannet regjering med Donald Tusk som statsminister i desember 2023. Donald Tusk gjorde det klart at de tiltak som den forrige regjeringen hadde foretatt, skulle oppheves.

Pressen

I 1946 ble pressen nasjonalisert sammen med de øvrige nyhetsmediene. Grunnloven av 1952 garanterte pressefrihet, men i virkeligheten ble avisene underlagt streng partikontroll. Regjeringen trakk opp retningslinjene for hva som skulle trykkes, og det ble slått ned på avvik fra partiets linje.

Mediene i Polen fikk et stort oppsving etter at full pressefrihet ble innført i 1990. Det er mer enn 500 riksdekkende aviser (2021) og en rekke lokalaviser.

Radio og fjernsyn

Radiosendinger startet i Polen i 1926. Under andre verdenskrig var mediet forbudt, men startet opp igjen i 1944. En andre kanal startet 1949 og en tredje i 1958. I 1995 ble det statlige monopolet på kringkasting opphevet.

I 2017 hadde det statlige kringkastingsselskapet seks riksdekkende radioprogrammer i tillegg til kortbølgesendinger til utlandet.

Prøvesendinger med fjernsyn startet i 1952, regulære ukessendinger fra 1953, og daglige sendinger fra 1961. Det er 24 statlige og 59 private TV-kanaler, samt en rekke radiokanaler (2021).

Medielovgivning

Medieloven av 2016

Etter et tidligere vedtak i nasjonalforsamlingen (Sejm) undertegnet president Andrzej Duda 7. januar 2016 en ny midlertidig medielov som trådte i kraft 8. januar 2016. Ifølge den nye loven ble lederne for disse kanalene utnevnt av finansministeren. Utviklingen fram til desember 2023 viste at de statlige radio- og TV-kanalene ble propagandaorganer for regjeringen, som ble etablert etter at Partiet for lov- og rettferdighet (PiS) vant parlamentsvalgene både i 2015 og 2019.

Medieloven fikk sterk kritikk fra flere andre EU-land, Europaparlamentets president Martin Schulz og Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland, samt fra flere land.

Sendelisenser for TV-kanaler

En ny lov om sendelisenser for TV-kanaler, som innebar at TV-kanaler med selskaper utenfor EØS-området ikke kunne ha med enn 49 prosent av aksjene i fjernsyns- og radiostasjoner, ble vedtatt av Sejm i august 2021. Denne loven ble kritisert av Europaparlamentet i en resolusjon i september 2021. I tillegg protesterte USA. På denne bakgrunn la president Andrzej Duda ned veto mot denne loven i desember 2021.

Tusk-regjeringens reaksjoner på medialoven av 2016

Ved parlamentsvalget 15. oktober 2023 fikk sentrum-venstre partiene flertall i Sejm (248 av 460 representanter). 13. desember 2023 dannet disse partiene regjering med Donald Tusk som statsminister. Statsminister Tusk sa i desember 2023 at «lederen for Partiet lov og rettferdighet (PiS), Jarosław Kaczyński, i åtte år hadde opptrådt som om statlige polske medieselskaper var et talerør for PiS». Kulturminister Bartlomiej Sienkiewicz presiserte at dette gjaldt det statlige kringkastingsselskapet, det statlige fjernsynsselskapet og det polske pressebyrået. Sienkiewicz avskjediget ledelsen i disse tre medieselskapene og ansatte nye ledere. Dette førte til sterke reaksjoner fra blant annet Partiet for lov og rettferdighet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg