I april–mai 1943 gjorde ca. 60 000 jøder i Warszawas ghetto oppstand mot den tyske okkupasjonsmakten. Bildet er tatt på gaten Nowolipie mot øst. I bakgrunnen kan man se ghettomuren, med port. Fotografiet inngikk i en rapport utarbeidet av tyske offiseren Jürgen Stroop, som var ansvarlig for storaksjonen mot opprøret. Bildetekst var "Disse bandittene gjorde væpnet motstand" (Diese Banditen verteidigten sich mit der Waffe).
Oppstanden i Warszawa-ghettoen i 1943 var en væpnet kamp under andre verdenskrig der polske jøder i ghettoen i Warszawa forsøkte å forsvare seg mot en massedeportasjon til tilintetgjøringsleiren Treblinka. Da soldater fra den tyske okkupasjonsmakten gikk inn i ghettoen 19. april 1943 ble mer enn 60 000 mennesker drept, gasset i hjel eller sendt til Treblinka.
Oppstanden i Warszawa-ghettoen var den største væpnede oppstanden av jøder under andre verdenskrig.
I 1939 bodde det i Warszawa 393 500 jøder, hvilket anslagsvis utgjorde en tredel av byens befolkning. Da Polen ble okkupert av Tyskland begynte byggingen av ghettoen i april 1940. For å gi plass til jødene måtte 113 000 ikke-jøder flytte fra det området som ghettoen omfattet. På det meste bodde det mer enn en halv million jøder i ghettoen, herunder jøder fra andre byer i Polen. Den første massedeportasjonen av jøder fra Warszawa begynte sommeren 1942. Under denne deportasjonen ble cirka 300 000 jøder stuet inn i jernbanevogner og sendt fra Umschlagplatz til tilintetgjørelsesleiren i Treblinka. En ny runde med massedeportasjon til Treblinka begynte i januar 1943.
Oppstanden i ghettoen begynte 19. april 1943 etter at det ble klart at tyskerne planla en tredje massedeportasjon til Treblinka. Under ledelse av Mordechaj Anielewicz hadde jødene etablert kampgruppen ZOB (Żydowska Organizacja Bojowa), «Den jødiske kamporganisasjon», som hadde mer enn 750 bevæpnete personer. ZOB som fikk støtte av den polske motstandsbevegelsen, og hadde som oppgave å forsvare ghettoen og hindre en ny massedeportasjon. 7000 jøder ble imidlertid raskt drept av de tyske soldatene og et tilsvarende antall ble gasset i hjel i kjellere og andre skjulesteder. Da ZOBs hovedkvarter falt 8. mai 1943, ble Anielewicz drept. 16. mai 1943 likviderte de tyske soldatene ghettoen, hvorfra de gjenværende 56 000 jødene ble sendt til Treblinka.
Oppstanden i Warszawa-ghettoen var den største væpnede oppstanden av jøder under andre verdenskrig og den største motstandskampen i Polen før Warszawa-oppstanden 15 måneder senere.
Til minne om denne oppstanden ble Monumentet for ghettoens helter reist i 1948. Det var ved dette monumentet forbundskansler Willy Brandt knelte 7. desember 1970. Det ble i 1980-årene bygd en minnerute langs gata Zamenhof med 16 sorte granittblokker fra dette monumentet til Umschlagplatz.
18. april 1988 – dagen før 45-års markeringen av begynnelsen av oppstanden – ble det avduket et eget minnemonument ved Umschlagplatz. Monumentet viser en åpen jernbanevogn.
Vis-à-vis Monumentet for ghettoens helter ble det i april 2013 åpnet et nytt museum om de polske jøders historie.
På ett sted i Warszawa (Siena gate 55) finnes det fortsatt noen få meter av den opprinnelige ghettomuren. På muren er det satt opp en minneplate.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.