Polen ble republikk i 1918 og var 1945–89 en kommunistisk og Sovjet-dominert folkerepublikk. En ny forfatning ble vedtatt 1997. Ifølge denne er landet en demokratisk enhetsstat. Statsoverhodet er en president, valgt direkte i allmenne valg for fem år, med mulighet for ett gjenvalg.

Presidenten har utøvende funksjoner, spesielt i sikkerhetsspørsmål og i utenrikspolitiske spørsmål, men det har vært en viss rivalisering mellom president og statsminister. Statsministeren nomineres av presidenten og må godkjennes av Sejm.

Lovgivende myndighet er lagt til en nasjonalforsamling som består av Sejm og et senat. Sejm har 460 medlemmer og velges i allmenne valg både fra enpersonskretser og etter forholdstallsmetoden; to av plassene er reservert den tyske minoriteten. Senatet har 100 medlemmer valgt fra fylkene i allmenne valg ved flertallsvalg. Begge kamre velges samtidig og for fire år. Sejm er det viktigste kammer. Senatet går gjennom vedtak fattet av Sejm og kan foreslå endringer, men Sejm kan sette igjennom sin vilje med 2/flertall. Regjeringen utgår fra Sejm og er ansvarlig overfor den.

Forfatningsdomstolen på 15 dommere treffer avgjørelser om vedtatte lover er i overensstemmelse med grunnloven. Domstolen ledes av høyesteretts førstepresident, og dommerne velges av Sejm for ni år.

Etter at Partiet for lov og rettferdighet (PiS) fikk rent flertall ved parlamentsvalget 25. oktober 2015 vedtok Sejm en ny lov om forfatningsdomstolen, som ble undertegnet av president Andrzej Duda 29. desember 2015. Ifølge den nye loven kreves beslutninger av domstolen 2/3 flertall, mens det tidligere var tilstrekkelig med simpelt flertall. Det kreves også at minst 13 av de 15 dommerne skal være til stede ved behandlingen av kontroversielle saker, mens det tidligere var tilstrekkelig med minst 9 dommere.

Den nye loven er blitt kritisert av blant annet presidenten i EU-kommisjonen Jean-Claude Juncker, president i Europaparlamentet Martin Schulz og Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland. 9. mars 2016 slo forfatningsdomstolen fast at den nye loven ikke er i samsvar med landets grunnlov. Etter avtale med utenriksminister Witold Waszczykowski ble den nye loven gjennomgått av Europarådets Venezia-kommisjon. For opplysninger om denne kommisjonen se artikkelen om Europarådet.

Ifølge kommisjonens rapport som ble offentliggjort 11. mars 2016, vil lovendringene kunne føre til en svekkelse av forfatningsdomstolens effektivitet, hvilket vil kunne undergrave både rettsstatsprinsippet, demokratiet og menneskerettighetene i Polen. Venezia-kommisjonen appellerte til regjerings- og opposisjonspartiene i Polen til å komme fram til en løsning på denne saken, slik at domstolen kan operere på en effektiv måte.

Etter EU-kommisjonens drøftelse av denne saken i januar 2016 vedtok Europaparlamentet 13. april 2016 en resolusjon med stemmetallene 513 for, 142 mot og 30 avståelser. I resolusjonen hvor det heter det at den den nye loven har ført til en lammelse av forfatningsdomstolen, gir Europaparlamentet støtte til Venezia-kommisjonens konklusjoner. EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermann og statsminister Beata Szydło hadde samtaler i Warszawa 24. april 2016 om denne saken. Etter samtalene presiserte Szydło at rettsstatens prinsipper vil bli opprettholdt samtidig som det er regjeringens siktemål at forfatningsdomstolens arbeid skal være "åpen og effektiv". EU-kommisjonen mener imidlertid fortsatt at den polske regjeringen ikke har truffet de nødvendige tiltak for at forfatningsdomstolen skal virke etter hensikten. Dette ble senest bekreftet av visepresident Timmermann 24. mars 2017.

Polen er inndelt i 16 fylker (województwo), se artikkelen Fylker i Polen. Fylkene er igjen delt i 308 distrikter. På det siste nivå er det valgte råd som velger representanter til fylkesforsamlingene.

Etter at den polske stat var gjenopprettet 1918, rådde det lenge rettsulikhet, idet tidligere russisk, tysk og østerriksk-ungarsk rett fortsatt var gjeldende i vedkommende landsdeler. I mellomkrigstiden ble det arbeidet for rettsenhet, og retten ble i betydelig utstrekning kodifisert. Etter den annen verdenskrig ble rettssystemet bearbeidet og omstøpt i tilslutning til den politiske nyordning under innflytelse av sovjetisk rett, før det på nytt ble endret og demokratisert etter 1989. Dødsstraffen ble opphevet 1997.

Rettspleien utøves ordinært av en instansrekke på tre domstoler: høyesterett i Warszawa, appellretter i fylkene (også førsteinstansretter i alvorlige saker) og underretter (distriktsretter). Høyesterettsdommerne utnevnes av presidenten etter forslag fra det nasjonale rettsråd. Høyesterett har overoppsyn med de øvrige domstoler. Det er også en forfatningsdomstol, som ledes av høyesteretts førstepresident; dommerne velges av Sejm for ni år.

Et flertall i Sejm vedtok 20. juli 2017 et lovforslag fra regjeringen om en reform i justissektoren, som blant annet innebar at de 83 dommerne i Høyesterett skulle pensjoneres med umiddelbar virkning, og at de ledige plassene skal fylles av det politisk kontrollerte domstolsrådet. Sejms vedtak ble fattet til tross for sterke reaksjoner på lovforslaget fra blant annet EU-kommisjonens første visepresident Frans Timmermans og Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland. Det ble spesielt pekt på at iverksettelse av en lov av denne karakter ville representere et brudd med prinsippet om domstolenes uavhenighet. Reaksjonene førte til at president Andrzej Duda 24. juli 2017 besluutet å nedlegge veto mot den delen av lovforslaget som gjaldt Høyesterett.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.