Polens politiske system

Sejm
Fra Polens nasjonalforsamling, Sejm, i 2014.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Polen er en demokratisk enhetsstat. Det ble vedtatt i en ny forfatning i 1997. Statsoverhodet er en president, valgt direkte i allmenne valg for fem år, med mulighet for ett gjenvalg. Før dette var Polen en republikk fra 1918 og en kommunistisk og Sovjet-dominert folkerepublikk fra 1945 til 1989.

Presidenten har utøvende funksjoner, spesielt i sikkerhetsspørsmål og i utenrikspolitiske spørsmål, men det har vært en viss rivalisering mellom president og statsminister. Statsministeren nomineres av presidenten og må godkjennes av Sejm.

Nasjonalforsamlingen

Lovgivende myndighet er lagt til en nasjonalforsamling som består av Sejm (annetkammer) og et senat (førstekammer). Sejm har 460 medlemmer og velges i allmenne valg både fra enpersonskretser og etter forholdstallsmetoden; to av plassene er reservert den tyske minoriteten. Senatet har 100 medlemmer valgt fra fylkene i allmenne valg ved flertallsvalg. Begge kamre velges samtidig og for fire år. Sejm er det viktigste kammer. Senatet går gjennom vedtak fattet av Sejm og kan foreslå endringer, men Sejm kan sette igjennom sin vilje med to tredjedelers flertall. Regjeringen utgår fra Sejm og er ansvarlig overfor den.

Justissektoren

Bakgrunn

Etter at den polske stat var gjenopprettet i 1918, etter å ha vært under russisk overherredømme, rådde det lenge rettsulikhet. Tidligere russisk, tysk og østerriksk-ungarsk rett var fortsatt gjeldende i vedkommende landsdeler. I mellomkrigstiden ble det arbeidet for rettsenhet, og retten ble i betydelig utstrekning kodifisert. Etter andre verdenskrig ble rettssystemet bearbeidet og omstøpt i tilslutning til den politiske nyordning under innflytelse av sovjetisk rett, før det på nytt ble endret og demokratisert etter 1989. Dødsstraffen ble opphevet i 1997.

Rettspleien utøves ordinært av en instansrekke på tre domstoler: høyesterett i Warszawa, appellretter i fylkene (også førsteinstansretter i alvorlige saker) og underretter (distriktsretter). Høyesterettsdommerne utnevnes av presidenten etter forslag fra det nasjonale rettsråd. Høyesterett har overoppsyn med de øvrige domstoler. Det er også en forfatningsdomstol, som ledes av høyesteretts førstepresident; dommerne velges av Sejm for ni år.

Lov av 2015 om forfatningsdomstolen

Etter at Partiet for lov og rettferdighet (PiS) fikk rent flertall ved parlamentsvalget 25. oktober 2015 vedtok Sejm en ny lov om forfatningsdomstolen, som ble undertegnet av president Andrzej Duda 29. desember 2015. Ifølge den nye loven kreves beslutninger av domstolen to tredjedelers flertall, mens det tidligere var tilstrekkelig med simpelt flertall. Det kreves også at minst 13 av de 15 dommerne skal være til stede ved behandlingen av kontroversielle saker, mens det tidligere var tilstrekkelig med minst ni dommere.

Den nye loven ble kritisert av blant andre EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker, president i Europaparlamentet Martin Schulz og Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland. 9. mars 2016 slo forfatningsdomstolen fast at den nye loven ikke er i samsvar med landets grunnlov. Etter avtale med utenriksminister Witold Waszczykowski ble loven gjennomgått av Europarådets Venezia-kommisjon. (For opplysninger om denne kommisjonen, se artikkelen om Europarådet.) Ifølge kommisjonens rapport, som ble offentliggjort 11. mars 2016, vil lovendringene kunne føre til en svekkelse av forfatningsdomstolens effektivitet, hvilket vil kunne undergrave både rettsstatsprinsippet, demokratiet og menneskerettighetene i Polen. Venezia-kommisjonen appellerte til regjerings- og opposisjonspartiene i Polen for å komme fram til en løsning på denne saken, slik at forfatningsdomstolen kan operere på en effektiv måte.

Etter EU-kommisjonens drøftelser av denne saken i januar 2016 vedtok Europaparlamentet 13. april 2016 en resolusjon med stemmetallene 513 for, 142 mot og 30 avståelser. I resolusjonen, hvor det heter det at den nye loven har ført til en lammelse av forfatningsdomstolen, gir Europaparlamentet støtte til Venezia-kommisjonens konklusjoner. EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermann og statsminister Beata Szydło hadde samtaler i Warszawa 24. april 2016 om denne saken. Etter samtalene presiserte Szydło at rettsstatens prinsipper ville bli opprettholdt, samtidig som det var regjeringens siktemål at forfatningsdomstolens arbeid skulle være «åpent og effektivt». EU-kommisjonen mente imidlertid at den polske regjeringen ikke hadde truffet de nødvendige tiltak for at forfatningsdomstolen skulle virke etter hensikten.

Lover av 2017 og 2020 om landets dommere

På regjeringens initiativ ble det i juli 2017 iverksatt en lov om reduksjon av pensjonsalderen fra landets dommere, fra 70 til 65 år for menn og fra 70 til 60 år for kvinner. Forskjellsbehandlingen av menn og kvinner førte til protester fra opposisjonen og kritikk fra EU-kommisjonen, som frykter at regjeringen vil erstatte de dommerne, som må gå av, med dommere som støtter regjeringspartiet. Frykten er at dette vil innebære en svekkelse av domstolenes uavhengighet. EU-kommisjonen har også uttrykt bekymring for at justisministeren også er landets riksadvokat.

På denne bakgrunn har EU-kommisjonen bedt Polen om å omgjøre reformen av rettsvesenet, da den representerer et angrep på demokratiets maktfordelingsprinsipp med en utøvende, en lovgivende og en dømmende makt. Den polske regjeringen har avvist dette og hevdet at EU-kommisjonen handler politisk. I februar 2020 godkjente president Andrzej Duda en lov, vedtatt av et flertall i Sejm, som gjør det forbudt for dommere å kritisere regjeringens reform av justissektoren. Loven gjør det også mulig for høyesteretts disiplinærkomité å oppheve dommeres immunitet med sikte på blant annet å pågripe eller suspendere dommere. EU-kommisjonen besluttet i mars 2021 å trekke Polen for EU-domstolen i Luxembourg, fordi loven av 20. februar 2020 truer domstolenes uavhengighet og ikke er i samsvar med prinsippet om at EU-lov står over nasjonal lov. EU-domstolen bekreftet i en kjennelse 15. juli 2021 at loven av 20. februar 2020 ikke er i samsvar med EU-lov. Polens forfatningsdomstol fastslo imidlertid 7. oktober 2021 at polsk lov står over EU-lov. Mot denne bakgrunn understreket EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyden i et innlegg i Europaparlamentet 19. oktober 2021 at Polens holdning er uforenlig med de prinsipper EU er basert på. I lys av loven av 20. februar 2020 vedtok EU-domstolen 27. oktober 2021 å gi Polen en bot på en million euro per dag.

Spørsmålet om utbetaling av koronastøtte fra EU til Polen

EU-kommisjonen godkjente i juni 2022 Polens planer om hvordan koronastøtten på 35,4 milliarder euro skal brukes, men at utbetaling av denne støtten først kan skje når Polen har gjennomført reformer som sikrer rettsvesenets uavhengighet. Ursula von der Leyden har presisert at utbetalingen også forutsetter at alle ulovlig oppsagte dommere blir gjeninnsatt innen utgangen av 2023.

Reaksjoner fra Norge

Den norske regjeringen uttrykte 27. februar 2020 bekymring for utviklingen for rettsstaten og domstolenes uavhengighet i Polen. Denne utviklingen har fått konsekvenser for avtalen med Polen innen justissektoren, finansiert med EØS-midler, se artikkelen Polens forbindelser med Norge.

Valg og partier

Administrativ inndeling

Polen er inndelt i 16 fylker (województwo), se artikkelen Fylker i Polen. Fylkene er igjen delt i 308 distrikter. På det siste nivå er det valgte råd som velger representanter til fylkesforsamlingene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg