Sejm
Fra Polens nasjonalforsamling, Sejm, i 2014.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Presidentpalasset i Warszawa

Polen er en demokratisk enhetsstat. Det ble vedtatt i en ny forfatning i 1997. Statsoverhodet er en president, valgt direkte i allmenne valg for fem år, med mulighet for ett gjenvalg. Før dette var Polen en republikk fra 1918 og en kommunistisk og Sovjet-dominert folkerepublikk fra 1945 til 1989.

Presidenten har utøvende funksjoner, spesielt i sikkerhetsspørsmål og i utenrikspolitiske spørsmål, men det har vært en viss rivalisering mellom president og statsminister. Statsministeren nomineres av presidenten og må godkjennes av Sejm.

Nasjonalforsamlingen

Lovgivende myndighet er lagt til en nasjonalforsamling som består av Sejm (annetkammer) og et senat (førstekammer). Sejm har 460 medlemmer og velges i allmenne valg både fra enpersonskretser og etter forholdstallsmetoden. Senatet har 100 medlemmer valgt fra fylkene i allmenne valg ved flertallsvalg. Begge kamre velges samtidig og for fire år. Sejm er det viktigste kammer. Senatet går gjennom vedtak fattet av Sejm og kan foreslå endringer, men Sejm kan sette igjennom sin vilje med to tredjedelers flertall. Regjeringen utgår fra Sejm og er ansvarlig overfor den.

Valg og partier

Administrativ inndeling

Polen er inndelt i 16 fylker (województwo), se artikkelen Fylker i Polen. Fylkene er igjen delt i 308 distrikter. På det siste nivå er det valgte råd som velger representanter til fylkesforsamlingene.

Justissektoren

Etter at den polske stat var gjenopprettet i 1918, etter å ha vært under russisk overherredømme, rådde det lenge rettsulikhet. Tidligere russisk, tysk og østerriksk-ungarsk rett var fortsatt gjeldende i vedkommende landsdeler. I mellomkrigstiden ble det arbeidet for rettsenhet, og retten ble i betydelig utstrekning kodifisert. Etter andre verdenskrig ble rettssystemet bearbeidet og omstøpt i tilslutning til den politiske nyordning under innflytelse av sovjetisk rett, før det på nytt ble endret og demokratisert etter 1989. Dødsstraffen ble opphevet i 1997.

Rettspleien utøves ordinært av en instansrekke på tre domstoler: høyesterett i Warszawa, appellretter i fylkene (også førsteinstansretter i alvorlige saker) og underretter (distriktsretter). Høyesterettsdommerne utnevnes av presidenten etter forslag fra det nasjonale rettsråd. Høyesterett har overoppsyn med de øvrige domstoler. Det er også en forfatningsdomstol, som ledes av høyesteretts førstepresident; dommerne velges av Sejm for ni år.

Det nasjonalkonservative partiet (Partiet for lov og rettferdighet – PiS) som hadde regjeringsmakten i perioden 2015–2023, gjennomførte reformer av justissektoren som ikke var forenlig med rettsstatens prinsipper. Det ble kritisert av EU-kommisjonen, Europaparlamentet, Europarådet og flere land, herunder Norge. Etter parlamentsvalget 15. oktober 2023 dannet sentrum-venstre partiene regjering med Donald Tusk som statsminister. Han gjorde det klart at omgjøring av reformene på justissektoren som den forrige regjeringen gjennomførte, var én av de prioriterte oppgavene. Etter et møte i Warszawa 25. februar 2024 med statsminister Tusk sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen at hun var «imponert over de tiltak som Tusk-regjeringen har truffet for å gjenopprette rettsstaten som det polske samfunnets ryggrad».

Lov av 2015 om forfatningsdomstolen og Lover av 2017 og 2020 om landets dommere, vedtatt da Partiet for lov og rettferdighet hadde flertall i Sejm

Etter at Partiet for lov og rettferdighet (PiS) fikk rent flertall ved parlamentsvalget 25. oktober 2015 vedtok Sejm en ny lov om forfatningsdomstolen, som ble undertegnet av president Andrzej Duda 29. desember 2015. Ifølge denne loven måtte beslutninger av domstolen ha to tredjedelers flertall, mens det tidligere var tilstrekkelig med simpelt flertall. Ifølge denne loven måtte minst 13 av de 15 dommerne være til stede ved behandlingen av kontroversielle saker, mens det tidligere var tilstrekkelig med minst ni dommere.

Den nye loven ble kritisert av blant andre EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker, president i Europaparlamentet Martin Schulz og Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland. 9. mars 2016 slo forfatningsdomstolen fast at den nye loven ikke var i samsvar med landets grunnlov. Etter avtale med utenriksminister Witold Waszczykowski ble loven gjennomgått av Europarådets Venezia-kommisjon. (For opplysninger om denne kommisjonen, se artikkelen om Europarådet.) Ifølge kommisjonens rapport som ble offentliggjort 11. mars 2016, ville lovendringene kunne føre til en svekkelse av forfatningsdomstolens effektivitet og undergrave både rettsstatsprinsippet, demokratiet og menneskerettighetene i Polen. Venezia-kommisjonen appellerte til regjerings- og opposisjonspartiene i Polen for å komme fram til en løsning på denne saken, slik at forfatningsdomstolen kunne operere på en effektiv måte.

Etter EU-kommisjonens drøftelser av denne saken i januar 2016 vedtok Europaparlamentet 13. april 2016 en resolusjon med stemmetallene 513 for, 142 mot og 30 avståelser. I resolusjonen, hvor det het at den nye loven hadde ført til en lammelse av forfatningsdomstolen, ga Europaparlamentet støtte til Venezia-kommisjonens konklusjoner. EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermann og statsminister Beata Szydło hadde samtaler i Warszawa 24. april 2016 om denne saken. Etter samtalene presiserte Szydło at rettsstatens prinsipper ville bli opprettholdt, samtidig som det var regjeringens siktemål at forfatningsdomstolens arbeid skulle være «åpent og effektivt». EU-kommisjonen mente imidlertid at den polske regjeringen ikke hadde truffet de nødvendige tiltak for at forfatningsdomstolen skulle virke etter hensikten.

På regjeringens initiativ ble det i juli 2017 iverksatt en lov om reduksjon av pensjonsalderen fra landets dommere, fra 70 til 65 år for menn og fra 70 til 60 år for kvinner. Forskjellsbehandlingen av menn og kvinner førte til protester fra opposisjonen og ny kritikk fra EU-kommisjonen. Kommisjonen fryktet at de dommerne som måtte ga av, ville bli erstattet med dommere som støttet regjeringspartiet. EU-kommisjonen ga også uttrykk for bekymring for at justisministeren også var landets riksadvokat.

På denne bakgrunn ba EU-kommisjonen Polen om å omgjøre reformen av rettsvesenet, da den representerte et angrep på demokratiets maktfordelingsprinsipp med en utøvende, en lovgivende og en dømmende makt. Den polske regjeringen avviste dette og hevdet at EU-kommisjonen handlet politisk. I februar 2020 godkjente president Andrzej Duda ytterligere en ny lov, vedtatt av et flertall i Sejm, som gjorde det forbudt for dommere å kritisere regjeringens reform av justissektoren. Loven gjorde det også mulig for høyesteretts disiplinærkomité å oppheve dommeres immunitet med sikte på blant annet å pågripe eller suspendere dommere. EU-kommisjonen besluttet i mars 2021 å trekke Polen for EU-domstolen i Luxembourg, fordi loven av 20. februar 2020 truet domstolenes uavhengighet og ikke var i samsvar med prinsippet om at EU-lov står over nasjonal lov. EU-domstolen bekreftet i en kjennelse 15. juli 2021 at loven av 20. februar 2020 ikke var i samsvar med EU-lov. Polens forfatningsdomstol fastslo imidlertid 7. oktober 2021 at polsk lov stod over EU-lov. Mot denne bakgrunn understreket EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i et innlegg i Europaparlamentet 19. oktober 2021 at Polens holdning var uforenlig med de prinsipper EU er basert på. I lys av loven av 20. februar 2020 vedtok EU-domstolen 27. oktober 2021 å gi Polen en bot på en million euro per dag.

Den norske regjeringen uttrykte 27. februar 2020 bekymring for utviklingen for rettsstaten og domstolenes uavhengighet i Polen. Denne utviklingen fikk konsekvenser for avtalen med Polen innen justissektoren, finansiert med EØS-midler, se artikkelen Polens forbindelser med Norge.

Tusk-regjeringens tiltak i lys av loven av 2015 om forfatningsdomstolen og Lover av 2017 og 2020 om landets dommere

Ved parlamentsvalget 15. oktober 2023 fikk sentrum-venstre partiene flertall i Sejm (248 av 460 representanter). 13. desember 2023 dannet disse partiene regjering med Donald Tusk som statsminister. Samme dag reiste Tusk til Brussel for et møte med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen. Etter dette møtet opplyste Tusk at 25 milliarder euro ville bli overført fra et EU-fond til Polen.

Det ble avholdt et nytt møte med mellom Ursula van der Leyen og Donald Tusk i Warszawa 24. februar 2024. Etter dette møtet presiserte Ursula van der Leyen at EU-kommisjonen var meget fornøyd med en 9-punkts plan som representanter for den polske regjeringen hadde drøftet med representanter for EU-kommisjonen om å foreta nødvendige endringer på justissektoren, slik at denne sektoren ikke lenger ville være under kontroll av regjeringen. Mot denne bakgrunn kunngjorde von der Leyen at kommisjonen etter hvert ville frigi 137 milliarder euro, som EU-kommisjonen hadde holdt tilbake i lys av den tidligere nasjonalkonservative regjeringens politikk. Ursula van der Leyen presiserte at hun var «imponert over de tiltak som Tusk-regjeringen har truffet for å gjenopprette rettsstaten som det polske samfunnets ryggrad».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg