Det norske kongeparet besøkte Polen for andre gang i 2012. Bildet viser den polske president Bronislaw Komorowski og kong Harald under velkomstseremonien ved presidentpalasset i Warszawa. Til høyre æresgarden.
Norge har et nært politisk, militært, økonomisk og kulturelt samarbeid med Polen.
Polen har ambassade i Oslo og honorære konsulater i Trondheim og Ålesund. Norge har ambassade i Warszawa og honorære konsulater i Gdynia, Kraków, Szczecin og Wrocław. Innovasjon Norge har kontor i Warszawa.
Siden 1857 har Polen hatt en forskningsstasjon ved Isbjørnhamna ved utløpet av Hornsund på det sørlige Spitsbergen, Svalbard.
Den norske regjeringen lanserte i februar 2016 en strategi som legger til rette for økt norsk-polsk kontakt og samarbeid innenfor 15 definerte områder:
Norges totale import fra Polen var 29 116 millioner norske kroner i 2019, mens Norges totale eksport til Polen utgjorde 21 269 millioner norske kroner. Norge hadde med dette et underskudd i handelsbalansen med Polen på 7847 millioner norske kroner. For Norge var Polen i 2019 det niende største eksportmarkedet og det sjuende største importmarkedet.
Polen er det største eksportmarkedet for norsk sjømat. Norges eksport beløp seg til 10,6 milliarder norske kroner i 2019. Av dette utgjorde laks 87 prosent, sild fem prosent, torsk tre prosent og ørret to prosent. Eksporten i 2018 var på 10,2 milliarder norske kroner. Dette var første gang eksporten av sjømat til et enkelt land i et år var på mer enn ti milliarder norske kroner. Polen er et stadig viktigere konsumentmarked, men en betydelig andel av eksporten, spesielt av laks, går til bearbeiding og videre distribusjon til andre EU-land.
Polen er det viktigste markedet i Europa for norsk forsvarsmateriell.
Polens eksport til Norge omfatter blant annet møbler, bearbeidede metallvarer, herunder skipsdeler og utstyr for oppdrettsanlegg, kjøretøy og elektriske maskiner og apparater. Flere norske redere har tidligere kontrahert skip, ferger og fiskefartøy ved verft i Polen.
Cirka 300 firmaer i Polen har større norske eierinteresser.
Statens pensjonsfond utland hadde per 31. desember 2018 investert 21,2 milliarder kroner i Polen, fordelt på 114 investeringer i aksjer på til sammen 12,1 milliarder norske kroner og seks investeringer i rentepapirer på til sammen 9,1 milliarder norske kroner.
Det polske oljeselskapet LOTOS S.A. og det polske olje- og gasselskapet PGNiG har eierandeler i felt i Nordsjøen.
Formålet med EØS-midlene er å bidra til å redusere økonomiske og sosiale ulikheter i Europa og styrke forbindelsene og samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. EØS-midlene består av to separate ordninger: en norsk finansieringsordning og en EØS-finansieringsordning, hvor også Island og Liechtenstein bidrar. Vel 97,7 prosent av EØS-midlene til Polen kommer fra Norge (se også EØS-avtalen). Polen er det største mottakerlandet.
I perioden fra 1. mai 2004 til 30. april 2009 utgjorde EØS-midlene til Polen 558,6 millioner euro. Hovedinnsatsområdene var miljø og bærekraftig utvikling, Schengen- og justistiltak og kulturarv. I tillegg ble det opprettet egne fond for det sivile samfunn, forskning, kulturutveksling, studentmobilitet og universitetssamarbeid. 420 prosjekter ble støttet, og cirka 20 prosent av prosjektene hadde norske samarbeidspartnere.
For perioden fra 1. mai 2009 til 30. april 2014 beløp EØS-midlene til Polen seg til 578,1 millioner euro. Per april 2016 var det for midlene tilgjengelig for denne perioden gjennomført 1239 prosjekter, hvorav om lag 22 prosent med norske samarbeidspartnere. De største programområdene var miljø- og klimatiltak, helse, justissektoren, det sivile samfunn og forskning. I tillegg ble det iverksatt en rekke programmer i nært samarbeid med norske fagetater.
20. desember 2017 undertegnet Polen og Norge omfattende samarbeidsavtaler om EØS-midler for perioden 2014–2021. Det samlede bidraget til Polen i denne perioden vil utgjøre 809,3 millioner euro, hvorav Norge skal betale 97,7 prosent. Polen er fortsatt den største mottakeren av EØS-midler. Ifølge samarbeidsavtalene for perioden fra 2014 til 2021 skal EØS-midlene til Polen støtte blant annet:
I lys av utviklingen for domstolenes uavhengighet i Polen (se artikkelen Polens politiske system) gjorde Utenriksdepartementet det klart i februar 2020 at man fra norsk side ikke kommer til å undertegne på samarbeidsavtalen innen justissektoren. I 2020 besluttet Island, Liechtenstein og Norge at kommuner og byer i Polen som erklærer seg som lhbt-frie soner, ikke skal få støtte av EØS-midler. Se også avsnittet om det sivile samfunn i artikkelen Polens historie etter 1989.
I den nye avtalen deles fondet til sivilt samfunn i to, et nasjonalt og et regionalt fond, på henholdsvis 30 millioner euro og 23 millioner euro. Begge fondene ledes av uavhengige operatører uten kobling til myndighetene, og er valgt etter åpne utlysninger.
Det arbeider 340 polakker på skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Rederiene, som er medlemmer av Norges Rederiforbund, har ansatt 830 polakker på utenlandskregistrerte skip (2020).
Det er 98 691 innvandrere fra Polen og 13 294 norskfødte personer med innvandrerforeldre fra Polen (2019). Dette er den desidert største gruppen med innvandrerbakgrunn i Norge.
Norge har et nært forsvarspolitisk samarbeid med Polen, både bilateralt og gjennom NATO.
En rekke av både døde og nålevende norske forfattere er oversatt til polsk. Faktisk er norsk nå i fremste rekke av de mindre språk som blir oversatt til polsk.
Statsbesøk til og fra Polen i Kong Haralds regjeringstid:
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.