Polen har ambassade i Oslo og honorære konsulater i Stavanger, Trondheim og Ålesund. Norge har ambassade i Warszawa og honorære konsulater i Gdynia, Kraków, Szczecin og Wrocław.
Siden 1857 har Polen hatt en forskningsstasjon ved Isbjørnhamna ved utløpet av Hornsund på det sørlige Spitsbergen, Svalbard.
Statsbesøk til og fra Polen i Kong Haralds regjeringstid:
Det norske kongeparet besøkte Polen for andre gang i 2012. Bildet viser den polske president Bronislaw Komorowski og kong Harald under velkomstseremonien ved presidentpalasset i Warszawa. Til høyre æresgarden.
Etter invitasjon fra stortingspresident Olemic Thommessen avla Marek Kuchcinski (president for underhuset i den polske nasjonalforsamlingen, Sejm) offisielt besøk i Norge 14.–15. februar 2017. Her fra Eidsvollsgalleriet.
Den norske regjeringen lanserte i februar 2016 en strategi som legger til rette for økt norsk-polsk kontakt og samarbeid innenfor 15 definerte områder:
Norges totale import fra Polen var 28 906 millioner norske kroner i 2021, mens Norges totale eksport til Polen utgjorde 29 010 millioner norske kroner. Norge hadde med dette et overskudd i handelsbalansen med Polen på 104 millioner norske kroner. For Norge var Polen i 2021 det tiende største eksportmarkedet og det åttende største importmarkedet.
Polen er det største eksportmarkedet for norsk sjømat. Norges eksport av sjømat beløp seg til 12,6 milliarder norske kroner i 2021. Av dette utgjorde laks 85,5 prosent, sild 5,8 prosent, torsk 3,6 prosent og ørret to prosent. Eksporten i 2018 var på 10,2 milliarder norske kroner. Dette var første gang eksporten av sjømat til et enkelt land i et år var på mer enn ti milliarder norske kroner. Polen er et stadig viktigere konsumentmarked, men en betydelig andel av eksporten, spesielt av laks, går til bearbeiding og videre distribusjon til andre EU-land.
Polen er det viktigste markedet i Europa for norsk forsvarsmateriell.
Polens eksport til Norge omfatter blant annet møbler, bearbeidede metallvarer, herunder skipsdeler og utstyr for oppdrettsanlegg, kjøretøy og elektriske maskiner og apparater. Flere norske redere har tidligere kontrahert skip, ferger og fiskefartøy ved verft i Polen. I 2021 kjøpte Equinor det polske fornybarselskapet Wento med en portefølje av flere solenergi prosjekter med en samlet kapasitet på om lag 1,6 GW. Equinor har også 50 prosent eierandel i to utviklingsprosjekter for havvind i den polske sektoren av Østersjøen .
I oktober 2022 starter eksport av gass fra Kårstø prosessanlegg til Niechorce i fylket Vest-Pommern, nordøst for byen Świnoujście . Gassen blir transport i rørledningene Europipe II og Baltic Pipe, se avsnittet om energi i artikkelen om økonomi og næringsliv i Polen . Den offisielle åpningen av Baltic Pipe fant sted 27. september 2022 i Goleniów, nordøst for Szczecin. Under åpningen presiserte olje- og energiminister Terje Aasland at Baltic Pipe «er et strategisk og symbolsk viktig prosjekt».
Det polske oljeselskapet LOTOS S.A. og det polske olje- og gasselskapet PGNiG har eierandeler i felt i Nordsjøen . Cirka 300 firmaer i Polen har større norske eierinteresser.
Statens pensjonsfond utland hadde per 31. desember 2021 investert 18,4 milliarder kroner i Polen, fordelt på 104 investeringer i aksjer på til sammen 15,8 milliarder norske kroner, 27 investeringer i eiendommer på til sammen 1,8 milliarder norske kroner og fire investeringer i rentepapirer på til sammen 0,8 milliarder norske kroner.
Formålet med EØS-midlene er å bidra til å redusere økonomiske og sosiale ulikheter i Europa og styrke forbindelsene og samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. EØS-midlene består av to separate ordninger: en norsk finansieringsordning og en EØS-finansieringsordning, hvor også Island og Liechtenstein bidrar. Vel 97,7 prosent av EØS-midlene til Polen kommer fra Norge (se også EØS-avtalen). Polen er det største mottakerlandet.
I perioden fra 1. mai 2004 til 30. april 2009 utgjorde EØS-midlene til Polen 558,6 millioner euro. Hovedinnsatsområdene var miljø og bærekraftig utvikling, Schengen- og justistiltak og kulturarv. I tillegg ble det opprettet egne fond for det sivile samfunn, forskning, kulturutveksling, studentmobilitet og universitetssamarbeid. 420 prosjekter ble støttet, og cirka 20 prosent av prosjektene hadde norske samarbeidspartnere.
For perioden fra 1. mai 2009 til 30. april 2014 beløp EØS-midlene til Polen seg til 578,1 millioner euro. Per april 2016 var det for midlene tilgjengelig for denne perioden gjennomført 1239 prosjekter, hvorav om lag 22 prosent med norske samarbeidspartnere. De største programområdene var miljø- og klimatiltak, helse, justissektoren, det sivile samfunn og forskning. I tillegg ble det iverksatt en rekke programmer i nært samarbeid med norske fagetater.
20. desember 2017 undertegnet Polen og Norge omfattende samarbeidsavtaler om EØS-midler for perioden 2014–2021. Det samlede bidraget til Polen i denne perioden utgjorde 809,3 millioner euro, hvorav Norge betalte 97,7 prosent. Polen var fortsatt den største mottakeren av EØS-midler. Ifølge samarbeidsavtalene for perioden fra 2014 til 2021 skal EØS-midlene til Polen støtte blant annet:
I lys av utviklingen for domstolenes uavhengighet i Polen (se artikkelen Polens politiske system) gjorde Utenriksdepartementet det klart i februar 2020 at man fra norsk side ikke kom til å undertegne på samarbeidsavtalen innen justissektoren. I 2020 besluttet Island, Liechtenstein og Norge at kommuner og byer i Polen som erklærer seg som lhbt-frie soner, ikke skal få støtte av EØS-midler. Se også avsnittet om det sivile samfunn i artikkelen Polens historie etter 1989.
I den nye avtalen ble fondet til sivilt samfunn i to, et nasjonalt og et regionalt fond, på henholdsvis 30 millioner euro og 23 millioner euro. Begge fondene ble ledet av uavhengige operatører uten kobling til myndighetene, og er valgt etter åpne utlysninger.
Det er innledet forhandlinger mellom EØS-partene om EØS-midler for perioden 2021–2028.
Det arbeider 410 polakker på skip som er registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) (2022).
Det er 121 406 innvandrere fra Polen og norskfødte personer med innvandrerforeldre fra Polen (2022). Dette er den desidert største gruppen med innvandrerbakgrunn i Norge.
Norge har et nært forsvarspolitisk samarbeid med Polen, både bilateralt og gjennom NATO.
En rekke av både døde og nålevende norske forfattere er oversatt til polsk. Faktisk er norsk nå i fremste rekke av de mindre språk som blir oversatt til polsk.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.