Norge har et nært politisk, militært, økonomisk og kulturelt samarbeid med Polen.
Polen har ambassade i Oslo og honorære konsulater i Bergen, Trondheim og Ålesund. Norge har ambassade i Warszawa og honorære konsulater i Gdynia, Kraków, Szczecin og Wrocław. Innovasjon Norge har kontor i Warszawa.
Siden 1857 har Polen hatt en forskningsstasjon ved Isbjørnhamna ved utløpet av Hornsund på det sørlige Spitsbergen, Svalbard. Dette er den eneste forskningsstasjonen i felt på Svalbard.
Den norske regjeringen lanserte i februar 2016 en strategi som legger til rette for økt norsk-polsk kontakt og samarbeid innenfor 15 definerte områder:
Ifølge Statistisk sentralbyrå var Norges totale import fra Polen 23 032 millioner kroner i 2017, mens Norges totale eksport til Polen utgjorde 18 839 millioner kroner. Norge hadde med dette et underskudd i handelsbalansen med Polen på 4 193 millioner kroner. I forhold til 2015 økte verdien av den samlede importen fra Polen med 14,6 prosent, mens eksportverdien økte med 7,9 prosent.
For Norge var Polen i 2017 det tiende største eksportmarkedet og det niende største importmarkedet.
Polen er det største eksportmarkedet for norsk sjømat, og ifølge Norsk sjømatråd utgjorde det i 2017 ni milliarder kroner. Dette var en reduksjon på sju prosent i forhold til eksportverdien i 2016. Polen er et stadig viktigere konsumentmarked, men en betydelig andel av eksporten til Polen går til bearbeiding og videre distribusjon til andre EU-land. Polen er det viktigste markedet i Europa for norsk forsvarsmateriell.
Statens pensjonsfond utland har investert 28,6 milliarder kroner i Polen, fordelt på 92 investeringer i aksjer på til sammen 22,8 milliarder kroner og tre investeringer i rentepapirer på til sammen 5,8 milliarder kroner.
Polens eksport til Norge omfatter blant annet møbler, bearbeidede metallvarer, herunder skipsdeler og utstyr for oppdrettsanlegg, kjøretøy og elektriske maskiner og apparater. Flere norske redere har tidligere kontrahert skip, ferger og fiskefartøy ved verft i Polen. Cirka 300 firmaer i Polen har større norske eierinteresser.
Det polske oljeselskapet Grupa Lotos og det polske olje- og gasselskapet PGNiG har eierandeler i felt i Nordsjøen.
Formålet med EØS-midlene er å bidra til å redusere økonomiske og sosiale ulikheter i Europa og styrke forbindelsene og samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. EØS-midlene består av to separate ordninger: en norsk finansieringsordning og en EØS-finansieringsordning, hvor også Island og Liechtenstein bidrar. Vel 97 prosent av EØS-midlene til Polen kommer fra Norge (se også EØS-avtalen). Polen er det største mottakerlandet.
I perioden fra 1. mai 2004 til 30. april 2009 utgjorde EØS-midlene til Polen 558,6 millioner euro. Hovedinnsatsområdene var miljø og bærekraftig utvikling, Schengen- og justistiltak og kulturarv. I tillegg ble det opprettet egne fond for det sivile samfunn, forskning, kulturutveksling, studentmobilitet og universitetssamarbeid. 420 prosjekter ble støttet, og cirka 20 prosent av prosjektene hadde norske samarbeidspartnere.
For perioden fra 1. mai 2009 til 30. april 2014 beløp EØS-midlene til Polen seg til 578,1 millioner euro. Per april 2016 var det for midlene tilgjengelig for denne perioden gjennomført 1239 prosjekter, hvorav om lag 22 prosent med norske samarbeidspartnere. De største programområdene var miljø- og klimatiltak, helse, justissektoren, det sivile samfunn og forskning. I tillegg ble det iverksatt en rekke programmer i nært samarbeid med norske fagetater.
20. desember 2017 undertegnet Polen og Norge omfattende samarbeidsavtaler om EØS-midler for perioden 2014–2021. Det samlede bidraget til Polen i denne perioden vil utgjøre 809,3 millioner euro, hvorav Norge skal betale 97,7 prosent. Polen er fortsatt den største mottaker av EØS-midler. Næringsliv og innovasjon blir kraftig styrket. Viktige satsinger blir innen justissektoren, energi- og klimatiltak, samtidig som arbeidet på sivilt samfunn videreføres.
I den nye avtalen deles fondet til sivilt samfunn i to, et nasjonalt og et regionalt fond, på henholdsvis 30 millioner euro og 23 millioner euro. Begge fondene skal ledes av uavhengige operatører uten kobling til myndighetene, og velges etter åpne utlysninger.
Det arbeider (august 2017) 328 polakker på skip registrert i NIS. Rederiene som er medlemmer av Norges Rederiforbund har ansatt 992 polakker på utenlandskregistrerte skip.
I Norge er det (2017) ifølge Statistisk sentralbyrå 97 196 innvandrere fra Polen og 11 059 norskfødte personer med innvandrerforeldre fra Polen. Dette er den desidert største gruppen med innvandrerbakgrunn i Norge.
Norge har et nært forsvarspolitisk samarbeid med Polen, både bilateralt og gjennom NATO.
En rekke av både døde og nålevende norske forfattere er oversatt til polsk. Faktisk er norsk nå i fremste rekke av de mindre språk som blir oversatt til polsk.
Ifølge ANSAs oppgave fra januar 2018 var det i 2017 til sammen 1555 norske helgradsstudenter i Polen. De fleste studerer medisin. Den største gruppen er i Kraków. Norske studenter utgjør den fjerde største gruppen utenlandske studenter i Polen.
Det er norskundervisning ved fire universiteter i Polen: Gdańsk, Poznań, Szczecin og Warszawa.
Statsbesøk til og fra Polen i Kong Haralds regjeringstid:
Til Polen:
Fra Polen:
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.