Norge har et nært politisk, militært, økonomisk og kulturelt samarbeid med Polen.

Polen har ambassade i Oslo og honorære konsulater i Bergen, Stavanger, Tromsø og Trondheim. Norge har ambassade i Warszawa og honorære konsulater i Gdynia, Kraków, Szczecin og Wrocław. Innovasjon Norge har kontor i Warszawa.

Siden 1857 har Polen hatt en forskningsstasjon ved Isbjørnhamna ved utløpet av Hornsund Svalbard. Dette er den eneste forskningsstasjon i felt på Svalbard.

Regjeringen lanserte i februar 2016 en strategi som reflekterer den betydningen som Norge legger på et tett og godt samarbeid med Polen. Strategien legger til rette for økt norsk-polsk kontakt og samarbeid innenfor 15 definerte områder: europapolitikk, nordområdene, sikkerhets- og forsvarspolitikk, menneskerettigheter og demokrati, indre marked, næringsliv, forsknings- og utdanningssamarbeid, klima- og energipolitikk, biologisk mangfold og forurensningskontroll, justispolitikk og toll- og politisamarbeid, helse og omsorg, familiepolitikk, herunder barnevern, kultursamarbeid, regionalt og lokalt samarbeid og omdømme.

Ifølge Statistisk sentralbyrå var Norges totale import fra Polen 21,397 milliarder kroner i 2016, mens Norges totale eksport til Polen utgjorde 17,431 milliarder kroner. Norge hadde med dette et underskudd i handelsbalansen med Polen på 3,966 milliarder kroner. I forhold til 2015 økte verdien av den samlete import fra Polen med 14,6 prosent, mens eksportverdien økte med 7,9 prosent.

For Norge var Polen i 2016 det 11. største eksportmarkedet og det 8. største importmarkedet.

Polen er det største eksportmarkedet for norsk sjømat, som ifølge Norsk sjømatråd i 2016 utgjorde 9,7 milliarder kroner. Dette var en økning på 35,9 prosent i forhold til eksportverdien i 2015. Polen er et stadig viktigere konsumentmarked, men en betydelig andel av eksporten til Polen går til bearbeiding og videre distribusjon til andre EU-land. Polen er det viktigste marked i Europa for norske forsvarsmateriell.

Statens pensjonsfond utland har per januar 2017 investert 28,6 milliader kroner i Polen, fordelt på 92 investeringer i aksjer på til sammen 22,8 milliarder kroner og tre investeringer i rentepapirer på til sammen 5,8 milliarder kroner.

Polens eksport til Norge omfatter blant annet møbler, bearbeidede metallvarer, herunder skipsdeler og utstyr for oppdrettsanlegg, kjøretøy og elektriske maskiner og apparater. Flere norske redere har tidligere kontrahert skip, ferger og fiskefartøy ved verft i Polen. Cirka 300 firmaer i Polen har større norske eierinteresser.

Det polske oljeselskapet Grupa Lotos og det polske olje- og gasselskapet PGNiG har eierandeler i felt i Nordsjøen.

Formålet med EØS-midlene er å bidra til å redusere økonomiske og sosiale ulikheter i Europa og styrke forbindelsene og samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. EØS-midlene består av to separate ordninger: en norsk finansieringsordning og en EØS-finansieringsordning, hvor også Island og Liechtenstein bidrar. Vel 97 prosent av EØS-midlene til Polen kommer fra Norge, resten fra Island og Liechtenstein, jf. EØS-avtalen. Polen er det største mottakerland.

I perioden fra 1. mai 2004 til 30. april 2009 utgjorde EØS-midlene til Polen 558,6 millioner euro. Hovedinnsatsområdene var miljø og bærekraftig utvikling, Schengen- og justistiltak og kulturarv. I tillegg ble det opprettet egne fond for det sivile samfunn, forskning, kulturutveksling, studentmobilitet og universitetssamarbeid. 420 prosjekter ble støttet og cirka 20 prosent av prosjektene hadde norske samarbeidspartnere.

For perioden fra 1. mai 2009 til 30. april 2014 beløp EØS-midlene til Polen seg til 578,1 millioner euro. Per april 2016 var det for midlene tilgjengelig for denne perioden gjennomført 1 239 prosjekter, hvorav om lag 22 prosent med norske samarbeidspartnere. De største programområdene var miljø- og klimatiltak, helse, justissektoren, det sivile samfunn og forskning. I tillegg ble det iverksatt en rekke programmer i nært samarbeid med norske fagetater

3. mai 2016 undertegnet regjeringen og EU avtalene om EØS-midler for perioden 2014–21. Det samlete bidraget til Polen i denne perioden vil utgjøre 808,3 millioner euro, hvorav Norge skal betale 97,7 prosent.

Per oktober 2016 arbeidet det ifølge Norges Rederiforbund 293 polakker på skip registrert i NIS.  Per oktober 2016 hadde rederier som er medlemmer av Norges Rederiforbund, ansatt 1130 polakker på utenlandskregistrerte skip.

Per 1. januar 2017 var det ifølge Statistisk sentralbyrå 108 255 innvandrere fra Polen og norskfødte personer med innvandrerforeldre fra Polen. Dette er den desidert største gruppen med innvandrerbakgrunn i Norge.

Norge har et nært forsvarspolitisk samarbeid med Polen, både bilateralt og gjennom NATO.

En rekke av både døde og nålevende norske forfattere er oversatt til polsk. Faktisk er norsk nå i fremste rekke av de mindre språk som blir oversatt til polsk.

Ifølge ANSAs oppgave fra januar 2017 var det i 2016 til sammen 1601 norske helgradsstudenter i Polen. De fleste studerer medisin. Den største gruppen er i Kraków. Norske studenter utgjør den fjerde største gruppen utenlandske studenter i Polen.

Det er norskundervisning ved fire universiteter i Polen: Gdańsk, Poznań, Szczecin og Warszawa.

Statsbesøk til og fra Polen i Kong Haralds regjeringstid.

Til Polen:

Fra Polen:

  • 14.–16. oktober 1995. President Lech Wałęsa og Danuta Wałęsa.
  • 16.–17. september 2003. President Aleksander Kwaśniewski og Jolanta Kwaśniewska.
  • 23.–25. mai 2016: President Andrzej Duda og Agata Kornhauser-Duda.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.