Formålet med EØS-midlene er å bidra til å redusere økonomiske og sosiale ulikheter i Europa og styrke forbindelsene og samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. EØS-midlene består av to separate ordninger: en norsk finansieringsordning og en EØS-finansieringsordning, hvor også Island og Liechtenstein bidrar. Vel 97,7 prosent av EØS-midlene til Polen kommer fra Norge (se også EØS-avtalen). Polen er det største mottakerlandet.
I perioden fra 1. mai 2004 til 30. april 2009 utgjorde EØS-midlene til Polen 558,6 millioner euro. Hovedinnsatsområdene var miljø og bærekraftig utvikling, Schengen- og justistiltak og kulturarv. I tillegg ble det opprettet egne fond for det sivile samfunn, forskning, kulturutveksling, studentmobilitet og universitetssamarbeid. 420 prosjekter ble støttet, og cirka 20 prosent av prosjektene hadde norske samarbeidspartnere.
For perioden fra 1. mai 2009 til 30. april 2014 beløp EØS-midlene til Polen seg til 578,1 millioner euro. Per april 2016 var det for midlene tilgjengelig for denne perioden gjennomført 1239 prosjekter, hvorav om lag 22 prosent med norske samarbeidspartnere. De største programområdene var miljø- og klimatiltak, helse, justissektoren, det sivile samfunn og forskning. I tillegg ble det iverksatt en rekke programmer i nært samarbeid med norske fagetater.
20. desember 2017 undertegnet Polen og Norge omfattende samarbeidsavtaler om EØS-midler for perioden 2014–2021. Det samlede bidraget til Polen i denne perioden vil utgjøre 809,3 millioner euro, hvorav Norge skal betale 97,7 prosent. Polen er fortsatt den største mottakeren av EØS-midler. Ifølge samarbeidsavtalene for perioden fra 2014 til 2021 skal EØS-midlene til Polen støtte blant annet:
- grønn innovasjon og næringsutvikling i samarbeid med norske bedrifter
- økt forskningssamarbeid mellom Norge og Polen
- miljø-, energi- og klimatiltak, inkludert fokus på karbonfangst og lagring
- satsing på justissektoren, med særlig vekt på domstolsamarbeid
- økt dialog og samarbeid mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere
- kulturarv og kulturutveksling
I lys av utviklingen for domstolenes uavhengighet i Polen (se artikkelen Polens politiske system) gjorde Utenriksdepartementet det klart i februar 2020 at man fra norsk side ikke kommer til å undertegne på samarbeidsavtalen innen justissektoren. I 2020 besluttet Island, Liechtenstein og Norge at kommuner og byer i Polen som erklærer seg som lhbt-frie soner, ikke skal få støtte av EØS-midler. Se også avsnittet om det sivile samfunn i artikkelen Polens historie etter 1989.
I den nye avtalen deles fondet til sivilt samfunn i to, et nasjonalt og et regionalt fond, på henholdsvis 30 millioner euro og 23 millioner euro. Begge fondene ledes av uavhengige operatører uten kobling til myndighetene, og er valgt etter åpne utlysninger.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.