Polen har ambassade i Oslo og honorære konsulater i Rjukan, Stavanger, Trondheim og Ålesund. Norge har ambassade i Warszawa og honorære konsulater i Gdynia, Kraków, Szczecin og Wrocław.
Siden 1957 har Polen hatt en forskningsstasjon ved Isbjørnhamna ved utløpet av Hornsund på det sørlige Spitsbergen, Svalbard. Denne polske forskningsstasjonen i Hornsund er den eneste helårsstasjonen i felt på Svalbard.
Statsbesøk til og fra Polen i Kong Haralds regjeringstid:
Det norske kongeparet besøkte Polen for andre gang i 2012. Bildet viser den polske president Bronislaw Komorowski og kong Harald under velkomstseremonien ved presidentpalasset i Warszawa. Til høyre æresgarden.
Etter invitasjon fra stortingspresident Olemic Thommessen avla Marek Kuchcinski (president for underhuset i den polske nasjonalforsamlingen, Sejm) offisielt besøk i Norge 14.–15. februar 2017. Her fra Eidsvollsgalleriet.
Den norske regjeringen lanserte i februar 2016 en strategi som legger til rette for økt norsk-polsk kontakt og samarbeid innenfor 15 definerte områder:
Norges totale import fra Polen var 36 820 millioner norske kroner i 2023, mens Norges totale eksport til Polen utgjorde 113 585 millioner norske kroner. Norge hadde med dette et overskudd i handelsbalansen med Polen i 2023 på 86 765 millioner norske kroner. For Norge var Polen i 2023 det femte største eksportmarkedet og det åttende største importmarkedet.
Polen er det største eksportmarkedet for norsk sjømat. I 2023 utgjorde eksporten til Polen 10,9 prosent av den samlede norske eksporten av sjømat. Eksporten til Polen økte med 13,6 prosent i 2023, da den beløp seg til 18,64 milliarder kroner. Av dette utgjorde laks 88,0 prosent. Polen er et stadig viktigere konsumentmarked, men en betydelig andel av eksporten, spesielt av laks, går til bearbeiding og videre distribusjon til andre EU-land.
Polen er et av de viktigste markedet i Europa for norsk forsvarsmateriell.
Polens eksport til Norge omfatter blant annet møbler, bearbeidede metallvarer, herunder skipsdeler og utstyr for oppdrettsanlegg, kjøretøy og elektriske maskiner og apparater. Flere norske redere har tidligere kontrahert skip, ferger og fiskefartøy ved verft i Polen.
I 2021 kjøpte Equinor det polske fornybarselskapet Wento med en portefølje av flere solenergiprosjekter med en samlet kapasitet på om lag 1,6 GW. Equinor har også 50 prosent eierandel i to utviklingsprosjekter for havvind i den polske sektoren av Østersjøen.
I oktober 2022 startet eksport av gass fra Kårstø prosessanlegg til Polen via rørledningen Baltic Pipe fra Europipe II i den norske sektoren av Nordsjøen. Baltic Pipe er et samarbeidsprosjekt mellom det danske selskapet Energi-Net og det polske selskapet Gaz-System. Rørledningen går til Jylland og videre til Faxe på Sjælland, hvorfra det er et 275 kilometer langt rør i Østersjøen til Niechorce i fylket Vest-Pommern, nordøst for byen Świnoujście.
Det polske oljeselskapet LOTOS S.A. og det polske olje- og gasselskapet PGNiG har eierandeler i felt i Nordsjøen.
Statens pensjonsfond utland hadde per 31. desember 2023 investert 21,2 milliarder kroner i Polen, fordelt på 102 investeringer i aksjer på til sammen 16,1 milliarder norske kroner, tre investeringer i rentepapirer på til sammen 2,2 milliarder norske kroner og 28 investeringer i eiendommer på til sammen 2,2 milliarder norske kroner.
Formålet med EØS-midlene er å bidra til å redusere økonomiske og sosiale ulikheter i Europa og styrke forbindelsene og samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. EØS-midlene består av to separate ordninger: en norsk finansieringsordning og en EØS-finansieringsordning, hvor også Island og Liechtenstein bidrar. Vel 97,7 prosent av EØS-midlene til Polen kommer fra Norge (se også EØS-avtalen). Polen er det største mottakerlandet.
I perioden fra 1. mai 2004 til 30. april 2009 utgjorde EØS-midlene til Polen 558,6 millioner euro. Hovedinnsatsområdene var miljø og bærekraftig utvikling, Schengen- og justistiltak og kulturarv. I tillegg ble det opprettet egne fond for det sivile samfunn, forskning, kulturutveksling, studentmobilitet og universitetssamarbeid. 420 prosjekter ble støttet, og om lag 20 prosent av prosjektene hadde norske samarbeidspartnere.
For perioden fra 1. mai 2009 til 30. april 2014 beløp EØS-midlene til Polen seg til 578,1 millioner euro. Per april 2016 var det for midlene tilgjengelig for denne perioden gjennomført 1239 prosjekter, hvorav om lag 22 prosent med norske samarbeidspartnere. De største programområdene var miljø- og klimatiltak, helse, justissektoren, det sivile samfunn og forskning. I tillegg ble det iverksatt en rekke programmer i nært samarbeid med norske fagetater.
20. desember 2017 undertegnet Polen og Norge omfattende samarbeidsavtaler om EØS-midler for perioden 2014–2021. Det samlede bidraget til Polen i denne perioden utgjorde 809,3 millioner euro, hvorav Norge betalte 97,7 prosent. Polen var fortsatt den største mottakeren av EØS-midler. Ifølge samarbeidsavtalene for perioden fra 2014 til 2021 skal EØS-midlene til Polen støtte blant annet:
I lys av utviklingen for domstolenes uavhengighet i Polen (se artikkelen Polens politiske system) gjorde Utenriksdepartementet det klart i februar 2020 at man fra norsk side ikke kom til å undertegne på samarbeidsavtalen innen justissektoren. I 2020 besluttet Island, Liechtenstein og Norge at kommuner og byer i Polen som erklærer seg som lhbt-frie soner, ikke skal få støtte av EØS-midler. Se også avsnittet om det sivile samfunn i artikkelen Polens historie etter 1989.
I den nye avtalen ble fondet til sivilt samfunn i to, et nasjonalt og et regionalt fond, på henholdsvis 30 millioner euro og 23 millioner euro. Begge fondene ble ledet av uavhengige operatører uten kobling til myndighetene, og er valgt etter åpne utlysninger.
Det ble 30. november 2023 enighet mellom EU, Island, Liechtenstein og Norge om de samlede EØS-midler for perioden 2021–2028. For denne perioden vil EØS-midlene utgjøre 3,27 milliarder euro. Av dette skal Norge betale 97 prosent. Det gjenstår å fordele EØS-midlene på de 15 mottakerlandene i EU.
Det er 126 728 innvandrere fra Polen og norskfødte personer med innvandrerforeldre fra Polen (2024). Dette er den desidert største gruppen med innvandrerbakgrunn i Norge.
Norge har et nært forsvarspolitisk samarbeid med Polen, både bilateralt og gjennom NATO.
En rekke av både døde og nålevende norske forfattere er oversatt til polsk. Faktisk er norsk nå i fremste rekke av de mindre språk som blir oversatt til polsk.
Det er 1559 norske studenter i Polen (2024). Det er bare i Storbritannia og Danmark, hvor det er flere norske studenter. I Polen studerer de fleste nordmenn medisin. Den største gruppen er i Kraków.
Det er norskundervisning ved fem universiteter i Polen: Gdansk, Kraków, Poznań, Szczecin og Warszawa, samt ved Tischnerskolen i Kraków (en høyskole for språk).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.