I tidlig middelaldervar den slaviske befolkningen i Polen bosatt i landsbyer med bygninger av tre. Murarkitekturen ble innført samtidig med kristendommen i 966. Den eldste, bevarte bygningen i Kraków, et kapell viet til Maria på Wawelhøyden, er stilistisk knyttet til bøhmiske sentralkirker fra 900-tallet. Eksempler på påvirkning fra karolingisk murarkitektur er residensene for Piast-familien i Ostrów Lednicki og Giecz, nær Poznań.

Romansk arkitektur ble innført omkring midten av 1000-tallet. Bevarte deler av den andre katedralen på Wawel i Kraków (før 1142) viser en stilistisk tilknytning til Rhinområdet. Også de romanske benediktinerklostrene, som i Tynico og Mogilno, viser stilistiske forbindelser med fjerne europeiske kunstsentra. Omkring midten av 1100-tallet ble det en rik utvikling i arkitektur-skulpturen som viser forbindelser til Lombardia, Rhinområdet og Sør-Frankrike. Et fremtredende eksempel er premonstratenser-klosteret i Strzelno. Samtidig førte en fragmentisering av sentralmakten i Polen til en styrket posisjon for kirken og lokale fyrster. Et uttrykk for dette er den imponerende kirken i Tum (ca. 1143–61) med fire tårn og to kor.

Fra slutten av 1100-tallet begynte cistercienserne å spille en ledende rolle i utviklingen av den kirkelige arkitektur i Polen. Wąchoc-klosteret ved Kiecle er stilistisk knyttet til Italia, mens klostre som ble grunnlagt av cisterciensere fra Sachsen, f.eks. i Moglia (nå Nowa Huta) har en steindetaljering med røtter i Nord-Frankrike. Et eksempel på tidlig gotikk er den cisterciensiske klosterkirken i Trzebnica (påbegynt 1203). Også fransiskanerne og dominikanerne spilte en viktig rolle i utviklingen av polsk arkitektur. Et eksempel er den dominikanske klosterkirken i Sandomierz (ca. 1226), som viser innflytelse fra Nord-Italia.

Tysk kolonisasjon i Polen på 1200-tallet viser seg i en rekke byer som ble planlagt etter vesteuropeisk mønster med rådhus, gotiske kirker og bymurer. Et viktig eksempel på gotisk kirkearkitektur er katedralen i Wrocław (1244–72). På samme tid ble de tidligere residenser av tre til de verdslige fyrster erstattet med borger av teglstein. Samlingen av kongemakten i 1320 stimulerte byggevirksomheten. Kasimir 3 lot reise over 50 borger og bymurer og grunnla en lang rekke kirker. Et uttrykk for den sterke forbindelsen mellom monarkiet og kirken var den nye katedralen på Wawelhøyden ved Kraków (1320–64).

Byggevirksomhet i det sørlige Polen rundt 1500 resulterte i sengotisk og renessanse-arkitektur. Arkitekter fra Firenze ble brakt til Krákow, der de bl.a. stod for utvidelsen av kongeslottet (1507–36). Et viktig eksempel på polsk renessansearkitektur er også byen Zamość, som ble utformet i plan og detalj av den italienske arkitekten Bernardo Morando (1580), og som er et av de fremste eksempler på en renessanse-byplan i Europa. En annen betydningsfull italiensk arkitekt i samtiden var Santi Gucci, som introduserte manierismen i Polen. Et eksempel på hans arbeider er palasset til biskop Piotr Myszkowski i Ksaz Wielki (1585–95).

Tidlig romersk barokk ble kopiert i polske jesuittkirker alt i 1580-årene. Dette gjør Polen til et av de land nord for Alpene der stilen først ble innført. Den fremste eksponenten for romersk barokk var den italienske arkitekten Matteo Castelli. I palassarkitekturen ble det italienske formspråket kombinert med nordlige stiltrekk i form av tårn og spisse tak. Et eksempel er festningen Sandomierski (1519–1606).

Fra omkring 1600 ble flere byggeoppgaver bestilt av mindre kosmopolitiske og rike representanter for adel og borgerskap. Resultatet ble i mange tilfeller en påfallende blanding av ulike stilelementer og lokal byggeskikk. Et eksempel er anlegget Przybyla i Kazimierz Dolny (1615). Omkring midten av 1600-tallet gikk middelklassen over fra å bygge med tegl til tre.

Omkring 1700 hadde innflytelsen fra de habsburgske land overtatt utviklingen av den polske arkitektur. På samme tid hadde Warszawa vokst fra en gotisk provinsby til barokk storby. Et fremtredende eksempel på den samtidige arkitekturen i Warszawa er Krasinski-palasset (1689–95) av den tyske arkitekten Andreas Schlüter.

Ca. 1730 ble rokokkostilen innført. Et eksempel er dominikanerkirken i L'viv av den hollandske arkitekten Jan de Witte (1745–64).

I andre halvdel av 1700-tallet gjorde også polske arkitekter seg etter hvert gjeldende. Eksempel på tidlig nyklassisisme i Warszawa er fasaden på karmelitterkirken (1771–79) av Efraim Szreger, og palasset i Lazienki (1788). Et eksempel på den franske puristversjonen av nyklassisismen er den lutherske kirken i Warszawa (1770-tallet) av Szymon Bogumil Zug. Viktige byggverker innen polsk nyklassisisme er også kolonnaden rundt teateret og ministeriet i Warszawa (1826–30) av den italienske arkitekten Antoni Corazzi, og jaktslottet ved Ostrowo (1822–24) og kirken i Krzeszowica (ca. 1840) av den tyske arkitekten Karl Friedrich Schinkel.

Samtidig ble nye byggeteknikker utviklet. Raczyński-biblioteket i Poznań (1829) er et tidlig eksempel på bruk av støpejern som byggemateriale. Industrialisering av betydning skjedde først i siste halvdel av 1800-tallet i byene Warszawa, Poznań og Lódź. Arkitekturen som fulgte industrialiseringen var i de fleste tilfeller ulike variasjoner av nybarokk. Polske versjoner av historismen, som Vistula-gotikk og Sigismund-renessanse, fikk bare liten oppslutning, mens det er enkelte eksempler på polsk nasjonalromantikk med bruk av laftet tømmer i området ved vintersportstedet Zakopane.

Polen har like opp til våre dager hatt en tradisjonell bebyggelse som i stor grad har vært preget av trekonstruksjoner. Ikke minst gjelder dette et stort antall trekirker i den sørlige del av landet, som også er en viktig del av Polens bidrag til den internasjonale arkitekturhistorie. Stavkirken fra Vang i Valdres ble flyttet til det nåværende Bierutovice og innviet i 1844.

Etterkrigstiden ble preget av påvirkning fra den sovjetiske stalintids-arkitekturen som ble utviklet i Sovjetunionen. I 1950-årene ble det bygd boligområder der symmetrisk arrangerte nyklassisistiske bygninger ble innpasset i et regelmessig mønster av gater og plasser. Senere ble det voksende boligbehovet utover i 1960-årene løst med massebyggeri av store, frittstående skiveblokker.

Tendensen i den polske arkitekturen til å søke en sammensmelting av utenlandske impulser og polsk regionalisme, fikk sitt mest pregnante uttrykk i en kort postmodernistisk periode. Den sentrale arkitekten i denne perioden var Z. Gadek, som i flere prosjekter hentet inspirasjon både fra Dworstilen og fra polsk art nouveau. De senere årenes arkitektur er for størstedelen preget av moderne vestlige forbilder.

Polsk arkitektur i de første tiårene av 1900-tallet var preget både av en romantiserende bruk av klassisistiske og folkloristiske former og en forsiktig tilnærming til nye felleseuropeiske stildrag. Den såkalte Dworstilen bygger på trekk fra renessansen og barokkens stormannsboliger, men viser samtidig en viss påvirkning fra den tidlige modernismen. Stanislaw Witkiewicz hadde allerede før århundreskiftet tatt til orde for en mer utpreget regionalistisk arkitektur, idet han fremholdt den tradisjonelle trebebyggelsen i Tatrafjellene som grunnlaget for en ekte polsk arkitektur. Denne Zakopanestilen hentet etter hvert også elementer fra polsk art nouveau, spesielt bruken av geometriske dekormotiver, og smeltet i årene etter den første verdenskrig sammen med impulser fra europeisk ekspresjonisme. Polens paviljong på verdensutstillingen i Paris i 1925, tegnet av Józef Czajkowski, markerer et høydepunkt i denne utviklingsrekken, og den ble, på tross av sine åpenbare art deco-motiver, oppfattet som særegen polsk på grunn av sine folkloristiske reminisenser. I Oskar Sosnowskis kirke i Brialystok (1927–44) og Jan Koszczyc-Witkiewiczs skole i Warszawa (1925–30) er det ekspresjonistiske kommet noe i bakgrunnen til fordel for en klarere konstruktivistisk holdning.

1926 markerer gjennombruddet for den internasjonale modernismen med etableringen av gruppen Praesens, en gruppe unge arkitekter som på basis av et radikalt politisk engasjement konsentrerte seg om sosialt boligbyggeri i stor målestokk. En mer uttrykt funksjonalistisk stilretning, med Adolf Loos som forbilde, representeres med Romuald Gutts med arbeider i 1930-årene og Edgar Norwerths idrettshøyskole i Warszawa (1928–29). Størst gjennomslag fikk likevel de nye ideene for de planene som i 1930-årene ble utarbeidet for havnebyen Gdynia og industribyen Stalowa Wola.

Under innflytelse av søreuropeisk rasjonalisme utviklet det seg også det som ble kalt den tredje retning. Den søkte en sammensmelting mellom moderne konstruktive metoder og klassisistiske ordensprinsipper, samtidig som fasadens dekor snarere hentet motiver fra art deco enn fra polsk folklore. Denne særegne akademiske konstruktivismen kom til å prege flere større offentlige bygninger, som Bohdan Pniewskis rettsbygning (1935–39) og også R. Swierczynskis bankbygning (1927–32), begge i Warszawa.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.