Barnehagebarn i Oliwa (2019)
Barnehagebarn på utflukt i en park i Oliwa i mai 2019. Mer enn 90 prosent av alle polske barn mellom tre og seks år gikk i barnehage da bildet ble tatt.
Det jagellonske universitetet i Kraków

Tunet ved Collegium Maius i Krakóws gamleby. Dette er den eldste eksisterende delen av Det jagellonske universitetet, landets eldste universitet.

Utdanningssystemet i Polen følger et 1-8-3/4/5-løp bestående av ett obligatorisk år i barnehagen, åtte år barneskole og tre til fem år videregående opplæring. Retten til utdanning er grunnlovsfestet. Utdanning er gratis og obligatorisk for barn i ni år, fra de fyller seks år til de er 15 år og har fullført grunnskolen. Etterpå er utdanning obligatorisk på deltidsnivå til ungdommene er 18 år gamle. Det offisielle undervisningsspråket er polsk, men mer enn ti minoriteter har lov å etablere tospråklige skoler.

Det finnes både offentlige og private utdanningsinstitusjoner i Polen. De offentlige institusjonene spiller vanligvis en viktigere rolle enn de private.

Mer enn en halv million ukrainske barn har kommet til landet mens krigen i Ukraina foregår. De integreres delvis i det polske skolesystemet og følger delvis nettbasert undervisning i den ukrainske læreplanen.

Skoleåret begynner i september (oktober på universitetsnivå) og slutter i juni. Polen bruker 5,2 prosent av landets BNP på utdanning, som er nær EU-gjennomsnittet på 5 prosent (2020).

Førskolen

Førskoletiden deles inn i to avsnitt, ett for barn mellom 20 uker og 3 år og ett for de eldre barna mellom 3 og 6 år. Små barn kan gå i småbarnsbarnehage (żłobek), barneklubb (for barn over ett år, klub dziecięcy) eller ha dagmamma. Institusjonene er ikke del av utdanningssystemet og er underlagt departementet for familier og sosialpolitikk. De er heller ikke gratis og koster rundt 100-200 Euro i måneden. Etterspørselen etter plasser i småbarnsbarnehage er større enn tilbudet, og tilbudt finnes bare i halvparten av kommunene (2020). I barnehagesektoren, er det store forskjeller mellom bygd og by. I byer er det flere barn som går i barnehage. I 2020 hadde kun 17,5 prosent av barna i aldersgruppen barnehageplass.

Eldre barn går i barnehage eller førskoleklasse, som kan være integrert i en barneskole eller være del av et eget førskolesenter. Treåringer til femåringer har krav på barnehageplass, men det er ikke obligatorisk. 89,7 prosent av barna i aldersgruppen går i barnehage (2021/2022). Tilbudet er i utgangspunktet gratis og varer i minst fem timer per dag. Timer utover dette faktureres med maksimalt 0,24 Euro per time (2022). Førskoleklassen, som er for seksåringene, er obligatorisk og gratis uansett varighet. Foreldre betaler kun for måltider.

Grunnskolen

Barna begynner i grunnskolen når de er sju år gamle. Grunnskolen deles inn i to puljer, første til tredje trinn og fjerde til åttende trinn. Overgangen mellom puljene skjer automatisk.

De første tre årene undervises elevene av én klasselærer i alle fag. De har 20 timer per uke som skal dekke fagene polsk, sosialfag, naturfag, matematikk, teknologi, moderne fremmedspråk, musikk, kunst, IKT og kroppsøving. Tre av timene i uka er kroppsøvingstimer. De mest populære fremmedspråkene i Polen er engelsk (som tas av 95,8 prosent av elevene) og tysk (som 39,7 prosent av elevene tar, 2020/2021). Spansk, russisk, fransk og italiensk spiller en heller ubetydelig rolle.

I tillegg kan elevene ha ikke obligatoriske fag som for eksempel religion eller etikk, minoritetsspråk, minoritetshistorie og -kultur og tegnspråk. Elevene får ikke tallkarakter, men en beskrivende tilbakemelding på slutten av skoleåret. De får også tilbakemelding på oppførsel.

I fjerde til åttende trinn undervises elevene i følgende fag. Fagene med flest antall timer er polsk, matematikk og kroppsøving.

  • polsk
  • matematikk
  • kroppsøving
  • moderne fremmedspråk
  • musikk og kunst
  • historie
  • naturfag
  • geografi
  • biologi
  • kjemi
  • fysikk
  • IKT
  • teknologi
  • borgerfag
  • sikkerhetsfag
  • timer med klasselæreren

I tillegg til disse timene har elevene også valgfag som for eksempel religion og minoritetsspråk. Elevene får tallkarakter, som ligner på det norske karaktersystemet, med skala fra 1 til 6 med 6 som høyeste karakter. Oppførsel vurderes også med karakter. Hvis skolens vedtekter tillater det, kan læreren også gi en beskrivende tilbakemelding. Elevene må ha ståkarakter i alle obligatoriske fag for å fortsette med neste trinn.

Ved slutten av åttende klasse avlegger elevene en statlig eksamen som har stor betydning for opptaket til videregående opplæring. Eksamen avlegges i fagene polsk, matematikk, fremmedspråk og et valgfag (biologi, kjemi, fysikk, geografi eller historie).

PISA

Polske studenter skåret svært bra under PISA-undersøkelsen i 2018. De oppnådde:

  • 512 poeng i leseferdigheter (OECD-gjennomsnitt 487 poeng)
  • 516 poeng i matematikk (OECD-gjennomsnitt 489 poeng)
  • 511 poeng i naturfag (OECD-gjennomsnitt 489 poeng)
  • De hadde også gode resultater i finansiell kunnskap (520 poeng, plass 4 av 20 deltakerland)

PISA-resultatene gjenspeiler i stor grad det polske skolesystemet slik det var fra 1999 til 2017, og som har blitt avviklet siden.

Siden de polske PISA-resultatene har forbedret seg vesentlig i løpet av de siste 20 årene, kan man se på resultatene fra 2018 som en konsekvens av skolereformene, og særlig reformen fra 1999. Noe av suksessen kan trolig forklares med utgangspunkt i en høy lærertetthet. I de skolene i de sosioøkonomisk best stilte områdene underviste en lærer gjennomsnittlig kun 7 elever i 2018, det absolutt laveste tallet blant alle 76 deltakerland, og selv i skolene i de dårligst stilte områdene var tallet 9 elever per lærer fortsatt relativt lavt. Gjennomsnittsverdien for alle skoler var med 8 elever per lærer også blant de aller laveste i undersøkelsen (plass 72 av 76 deltakerland). Rektorene mente dessuten at de hadde få problemer med å få tak i lærere (plass 78 av 78 deltakerland). Lærerne opplevdes av elevene ikke som spesielt entusiastiske (plass 72 av 75 deltakerland) og støttende (plass 70 av 74 deltakerland).

Nyere tall tyder på at polske skoler sliter vesentlig mer med å få tak i lærere per 2023 – omtrent 20 000 lærere manglet tidlig i 2023. Årsakene er blant annet en eldrebølge som sørger for at mange polske lærere går av med pensjon, stengingen av de polske ungdomsskolene i forbindelse med skolereformen fra 2017, som førte til at en del lærere sluttet i yrket, og yrkets generelt lave status og dårlige lønn.

Polske elever hadde svært negative holdninger til innvandrere i 2018 (plass 54 av 56 deltakerland); det gjenstår å se om disse holdningene har endret seg i forbindelse med Ukraina-krigen og i møtet med ukrainske medelever.

Videregående opplæring

Polske elever begynner med videregående opplæring når de er 15 år gamle og går i niende klasse. De kan da velge om de enten vil gå på en

  • treårig yrkesfaglig skole (szkoła branżowa I stopnia),
  • en allmenn fireårig videregående skole der elevene oppnår studiekompetanse (liceum ogólnokształcące) eller på en
  • femårig tekniske skole som tilbyr både yrkesfaglig utdanning og allmenn studiekompetanse (technikum).

I utgangspunktet kan en elev som har fullført grunnskolen velge fritt på hvilken skole hen vil gå, men hvis etterspørselen er større enn tilbudet, får eksamenen fra åttende trinn og skolekarakterene i siste vitemål stor betydning i tildelingsprosessen.

Omtrent halvparten av elevene går på allmenne skoler, en tredjedel går på en teksnisk skole, og resten går på en yrkesfaglig skole. Kvinnene går heller på en allmennfaglig skole, gutter heller på en teknisk skole.

En stor del av de allmenne skolene (90 prosent i 2020/2021) befinner seg i urbane områder slik at et besøk av en av disse skolene kan være veldig tids- og kostnadskrevende for elever fra mer landlige strøk. Omtrent 30 prosent av de allmenne videregående skolene retter seg spesielt mot voksne.

Fagene i videregående er stort sett de samme som i grunnskolen, men elevene har også et innføringsfag i entrepenørskap, to moderne fremmedspråk, og enten filosofi / billedkunst / musikk / latin og oldtidskultur. Blant valgfagene er også et familiefag som tar opp temaer som familieplanlegging og abort. Dette må ses i kontekst av at Polen har en av Europas strengeste abortlover som praktisk sett kun tillater abort hvis kvinnens liv eller helse er i fare eller graviditeten skyldes en forbrytelse som voldtekt eller incest.

På slutten av videregående avlegger elevene vanligvis en ikke-obligatorisk eksamen, egzamin maturalny, for å oppnå studiekompetanse. Den består av både muntlige og skriftlige deler. Obligatoriske fag (på basisnivå) er matematikk, et modernt fremmedspråk og polsk. Videre velger elevene ett til fem valgfag på et avansert nivå. Høyere utdanningsinstitusjoner offentliggjør vanligvis hvilke fag de ser etter i denne eksamen med tanke på opptak til forskjellige studiefag. Elevene mottar etterpå et vitnemål, świadectwo dojrzałości. Elever som ikke avlegger eksamenen, kan ikke søke opptak til høyere utdanning, men kan søke opptak til yrkesfaglig utdanning.

De fleste elevene fullfører videregående opplæring, kun 5,9 prosent (EU-gjennomsnitt 7,4 prosent) avbryter utdanningen før tiden (2021).

Yrkesfaglig utdanning

Siden skolereformen fra 2017 tilbys det yrkesfaglig utdanning først og fremst i skolesammenheng i videregående opplæring og på påfølgende skoler (szkoły policealne). 52,5 prosent av elevene velger yrkesfaglig utdanning i videregående (2019).

Hvis eleven på videregående nivå velger å gå på treårig yrkesfaglig skole (branżowe szkoły I stopnia), blir hen utdannet til ett spesielt yrke og mottar diplom etter en statlig eksamen. Praksisdelen i skolen ligger ved 50 prosent eller høyere. Eleven kan etterpå fortsette i andre klasse på en allmennfaglig videregående skole for voksne eller fortsette med mer sektorspesifikk yrkesfaglig utdanning.

Den sektorspesifikke utdanningen (branżowe szkoły II stopnia) ble innført i 2020/2021 og er toårig. Den fordyper fagkunnskapene som eleven har oppnådd i den treårige yrkesfaglige skolen, samtidig som den gir eleven anledning til å ta allmennfaglig stoff og oppnå studiekompetanse.

Alternativt kan eleven velge å gå direkte på en femårig tekniske skole som tilbyr både yrkesfaglig utdanning og allmenn studiekompetanse (technikum). Omtrent en tredjedel av timene bruker eleven på disse skolene på å utdanne seg til et yrke. De kan på slutten av skoletiden avlegge både yrkesfaglig eksamen og eksamen som gir allmenn studiekompetanse.

Det finnes dessuten treårige yrkesfaglige skoler for elever med spesielle utdanningsbehov (szkoły specjalne przysposabiające do pracy).

På det påfølgende utdanningsnivået finnes det yrkesfaglige skoler (szkoły policealne) med en varighet mellom 1 og 2,5 år. Disse krever vanligvis ikke studiekompetanse, og en stor andel av elevene utdanner seg på deltid. Det er ikke like vanlig å gå på en szkoły policealne som å ta yrkesfaglig utdanning på videregående nivå.

På høyere utdanningsnivå finnes det yrkesfaglige høyskoler for sosialarbeid (kolegium pracowników służb społecznych) som krever studiekompetanse.

Høyere utdanning

Polen har et godt utbygd utdanningssystem på universitets -og høyskolenivå. I alt finnes 362 offentlige og private universiteter/høyskoler med 1,218 millioner studenter (2021/2022). Omtrent to tredjedeler av de høyere utdanningsinstitusjonene er private, men to tredjedeler av studentene studerer ved offentlige institusjoner. 58,4 prosent av studentene er kvinner. 40,6 prosent av de polske 25- til 34-åringene har en grad fra en høyere utdanningsinstitusjon, et vesentlig høyere tall enn i aldersklassen 55- til 64-åringene der kun 17,3 prosent har det samme (2021). Høyere utdanning ved offentlige universiteter og høyskoler er gratis for polske og EU-studenter; dette gjelder studieprogrammer på polsk. Engelskspråklige grader har studiegebyrer. Studiegebyrene er generelt sett heller lave og ligger vanligvis rundt 2000-3000 Euro per år; medisin- og MBA-grader kan være en god del dyrere.

Komitéen for forskningsevaluering (Komisja Ewaluacji Nauki, KEN) evaluerer institusjonene; karakteren disse får bestemmer om de blir sett på som universitet eller ikke. Dette får igjen store konsekvenser for institusjonene, for eksempel med tanke på deres finanisering, om de kan tilby doktorgrad, hva de offisielt kan kalle seg, og så videre. De allerfleste private institusjonene har ikke universitetsstatus.

Det jagellonske universitetet i Kraków ble grunnlagt i 1364 og er ett av de eldste i Europa. Universitetet i Wrocław ble grunnlagt i 1702, universitetet i Warszawa i 1816. Polens trolig beste universitet er ifølge TIMES Higher Education World University Rankings 2023 det medisinske universitetet i Wrocław; hos QS World University Rankings 2023 skårer særlig konservatoriet i Warszawa, Chopin-universitetet, høyt. Blant de allmenne universitetene skårer det jagellonske universitetet og universitet i Warszawa best i begge rankinger.

Studentmobilitet

84 900 utenlandske studenter studerer i landet (2021/2022), et økende, men forholdsvis lavt tall med tanke på landets innbygger- og studenttall. De fleste utenlandske studenter kommer fra andre europeiske land, med Ukraina (36 000 studenter), Belarus (11 100 studenter) og Tyrkia (2 900 studenter) i spissen. Norske studenter studerer gjerne medisin i landet, ett av fagfeltene som skal tiltrekke seg internasjonale studenter. På grunn av Polens demografiske utvikling jobber regjeringen med å øke tallet utenlandske studenter i landet. Etter endt utdanning kan utenlandske studenter forbli i landet i ni måneder for å finne en jobb eller grunnlegge en bedrift.

Kun to prosent av de polske studentene, rundt 25 000, studerer i utlandet (2019). De mest populære landene er Storbritannia (8 500 studenter) og Tyskland (5 100 studenter). Etter Brexit øker studiekostnadene for EU-studenter som vil studere i Storbritannia, og det ventes at antallet polske studenter som reiser hit vil synke i årene som kommer.

Historikk

Polen har en lang utdanningshistorie og med det jagellonske universitetet (1364) ett av Europas eldste universiteter. Men allerede før grunnleggelsen av universitetet fantes det skoler i landet, gjerne i forbindelse med religiøse ordener. Særlig jesuittene fikk stor betydning på utdanningssektoren fram til paven forbød ordenen i 1773.

Parlamentet bestemte seg for å innrette en kommisjon for nasjonal utdanning som overtok deretter kontrollen over utdanningsinstitusjonene som jesuittene hadde drevet. Kommisjonen ble praktisk talt Europas første utdanningsministerium og begynte å modernisere skolene med bakgrunn i opplysningstidens tankegods.

Etter de polske delingene

Etter den tredje polske delingen i 1795 sluttet Polen å eksistere som stat, og i over hundre år ble utdanningspolitikken bestemt av Russland, Preussen og Østerrike i de forskjellige områdene. Til felles hadde de en undertrykkelse av polsk språk og kultur; undervisningsspråket var henholdsvis russisk og tysk. I den preussiske delen ble analfabetisme så godt som utryddet fram til 1900, i de russiske og østerrikske delene forble derimot store deler befolkningen analfabeter.

Etter første verdenskrig kollapset alle de tre stormektene, og Polen ble selvstendig igjen. Utdanningssystemet fikk en sentral betydning med tanke på å spre en felles nasjonal bevissthet i befolkningen. Da Tyskland okkuperte Polen i 1939, hadde analfabetismen falt til 15 prosent. Etter krigens slutt kontrollerte Sovjetunionen Polen som vasallstat og preget skolesystemet etter egne ønsker. Blant annet ble forvaltningen av skolesystemet sterkt sentralisert, religionsundervisning forbudt og den akademiske friheten sterkt innskrenket.

Etter kommunismens fall

I 1991 ble det lagt opp til omfattende forandringer i utdanningssystemet som et ledd i den politiske og økonomiske omveltningen i landet. Kommunistisk undervisningsinnhold ble fjernet og nye fremmedspråk ble innført.

I 1999 ble ni års obligatorisk grunnskoleopplæring for alle barn og unge mellom 7 og 16 år innført, delt opp i en seksårig barneskole og en treårig ungdomsskole. Ungdommen ble dessuten forpliktet til å fortsette med videregående opplæring minst på deltid til de fylte 18 år, altså et 6+3+3-system. Dette systemet ble omstrukturert tilbake til et eldre 8+4-system i 2017, og endringene skal være fullført i 2022/2023.

Partiet for lov og rettferdighet (PiS) har siden valgseieren i 2015 reversert mange av de tidligere endringene i skoleverket og læreplanene inneholder i liten grad stoff som ikke samsvarer med partiets ideologi. Læreplanendringer møter regelmessig kritikk, blant annet på grunn av forhastete innføringsprosesser og fokus på faktakunnskap i stedet for nøkkelkvalifikasjoner.

Krav på barnehageplass ble innført på 2000-tallet: for femåringene i 2009, for fireåringene i 2015 og for treåringene i 2017. Siden 2016 er førskole obligatorisk for seksåringene.

På grunn av demografiske årsaker er antallet studenter fallende. Mens landet hadde 1,841 millioner studenter i 2010/2011, har det minsket med 33,8 prosent til 1,218 millioner studenter i 2021/2022. Også i den yrkesfaglige utdanningen er den demografiske ytviklingen synlig: Antallet elever i yrkesfaglig utdanning har gått ned med mer 390 000 elever siden 2005, noe som tilsvarer 30,2 prosent (2018/2019). Dette gjør det vanskelig å erstatte arbeidskraft i mange yrker.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bach, Theresa (1923): Education in Poland. Washington: Government Printing Office. Les boka i Internet Archive.
  • Jakubowski, Maciej (2020): Poland: Polish Education Reforms and Evidence from International Assessments. In: Crato, N. (eds) Improving a Country’s Education. Springer, Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-030-59031-4_7. Les artikkelen her.
  • Kaluza, Andrzej (2018): Analyse: Die Reform des Schulsystems in Polen. Bundeszentrale für politische Bildung. Les artikkelen her.
  • Kwiek, Marek og Maassen, Peter, redaktører (2012): National Higher Education Reforms in a European Context: Comparative Reflections on Poland and Norway. Frankfurt am Main: Peter Lang. Les boka i Internet Archive.

Kommentarer (4)

skrev Magdalena Gnaczyńska

Hei!Det er ikke helt riktig det dere skriver om 9 års obligatorisk opplæring for barn mellom 7 og 16 år. Den polske Utdanningsloven ( Ustawa o systemie oświaty, artikkel 15 og 16) skiller mellom utdanningsplikt og skoleplikt. Utdanningsplikten gjelder for alle barn mellom 7 og 18 år, mens skoleplikten gjelder fra 7 år til barnet er ferdig med ungdomsskolen. Det betyr at til tross for at kun barneskole og ungdomsskole er obligatoriske, må man fortsette i skolen i minst to år etter ungdomsskolen. mvhMagdalena

skrev Svein Askheim

Blir det riktig hvis vi skriver 9 år opplæring for 7-18 år? Eller vil du skrive så skal jeg godkjenne...mvh SveinPå forhånd takk.

svarte Magdalena Gnaczyńska

Det blir bedre, men forstatt ikke helt riktig. Her er mitt forslag: "I 1999 ble det innført 9 års obligatorisk grunnskoleopplæring for alle barn og unge mellom 7 og 16 år. Ungdommen er likevel pliktet til å forstette med videregående opplæring til de fyller 18 år."mvhMagdalena

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg