Scenedansens historie i Polen går helt tilbake til 1600-tallet, da de første hoffballetter ble oppført i Warszawa, bl.a. Ballet de la Reine (1654). Hovedstaden fikk sitt første operahus 1724. De første ballettmestere og koreografer var stort sett italienere. Datidens kjente dansere, som Gaetano Vestris, gjestet landet, og franskmannen Le Doux åpnet den første virkelige ballettskole i Grodno 1782. Skolen ble 1785 flyttet til Warszawa og dannet grunnlaget for det første ballettensemble, La Compagnie des Danseurs de Sa Majesté la Roi, som oppførte den første virkelige polske ballett, Wanda – Dronning av Polen, i 1788.

Etter Polens deling var det igjen utlendinger som preget utviklingen av polsk ballett. Et unntak var den kjente polske ballerina Julia Mierzynska på begynnelsen av 1800-tallet. I 1818 ble det dannet et fast ensemble ved Nasjonalteateret med Louis Thierry som sjef. Sammen med Mierzynska koreograferte han balletten Bryllup i Ojców, til dels basert på polske folkedanser. I 1833 flyttet kompaniet over til Teatr Wielki, og året etter ble det også opprettet en ballettskole ved teateret. Den kjente koreografen Filippa Taglioni var sjef fra 1843 til 1853, og romantikkens store ballettverk, som f.eks. Giselle (1848), ble oppført. Den første polske koreograf, Roman Turczynowice (1813–82), som etterfulgte Taglioni, måtte ta avskjed i 1866 på grunn av vanskeligheter med bl.a. de russiske sensurmyndigheter. En rekke fremragende polske dansere ble under det russiske overherredømme knyttet til den keiserlige ballett i St. Petersburg, og dansere som M. Ksjesinskaja og V. Nijinskij var av polsk avstamning.

Da Polen ble uavhengig ble balletten under Pjotr Zajlichs (1884–1948) ledelse reorganisert og nye kontemporære verk ble tatt opp på repertoaret. I mellomkrigstiden fikk den nye mellomeuropeiske fridansen stor innvirkning på polsk dans. I 1937 ble et frittstående Balet Polski med B. Nijinska dannet. Ensemblet turnerte de neste årene for det meste utenfor Polen, og verdensberømte dansere som Jan Cieplinski og Leon Woizikovsky ble tilknyttet ensemblet.

Etter krigens ødeleggelser skulle det ta mange år før et nytt Teatr Wielki ble bygd. I mellomtiden holdt det nye ballettkompaniet til en rekke steder, uten at dette gikk ut over ensemblets standard eller repertoar, som inkluderte både de gamle klassikere og moderne verk. Russisk ballettinnflytelse har gjort seg sterkt gjeldende, men i dag har teateret en rekke dyktige polske koreografer og lærere. Det er en rekke ballettkompanier utenfor Warszawa, bl.a. i Poznań (grunnlagt 1945), Bytom (1946), Wrocław (1946), Gdańsk (1950) og Łódź (1954). En rekke ballettensembler mottar statlig støtte, og i tillegg kommer en rekke profesjonelle ensembler med folkloristisk bakgrunn. Det er også opprettet flere skoler som kombinerer ballettundervisning med eksamen fra vanlig videregående skole. Fra 1972 blir det utdannet lærere i ballett ved Musikkhøyskolen i Warszawa.

Etter jernteppets fall har flere polske dansere søkt seg til utenlandske scener, og landet får stadig besøk av internasjonale kompanier. Videre har flere kjente musikaler blitt oppført i senere år.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.