Dans i Polen

Scenedansens historie i Polen går helt tilbake til 1600-tallet, da de første hoffballettene ble oppført i Warszawa, blant annet Ballet de la Reine (1654). Hovedstaden fikk sitt første operahus i 1724. De første ballettmesterne og koreografene var stort sett italienere. Datidens kjente dansere, som Gaetano Vestris, gjestet landet, og franskmannen Le Doux åpnet den første virkelige ballettskolen i Grodno i 1782. Skolen ble i 1785 flyttet til Warszawa og dannet grunnlaget for det første polske ballettensemblet, La Compagnie des Danseurs de Sa Majesté la Roi, som oppførte den første virkelige polske balletten, Wanda – Dronning av Polen, i 1788.

Etter Polens deling var det igjen utlendinger som preget utviklingen av polsk ballett. Et unntak var den kjente polske ballerinaen Julia Mierzynska på begynnelsen av 1800-tallet. I 1818 ble det dannet et fast ensemble ved Nasjonalteateret med Louis Thierry som sjef. Sammen med Mierzynska koreograferte han balletten Bryllup i Ojców, til dels basert på polske folkedanser. I 1833 flyttet kompaniet over til Teatr Wielki, og året etter ble det også opprettet en ballettskole ved teateret. Den kjente koreografen Filippa Taglioni var sjef fra 1843 til 1853, og romantikkens store ballettverk, som for eksempel Giselle (1848), ble oppført. Den første polske koreografen, Roman Turczynowice (1813–1882), som etterfulgte Taglioni, måtte ta avskjed i 1866 på grunn av vanskeligheter med blant annet de russiske sensurmyndighetene. En rekke fremragende polske dansere ble under det russiske overherredømmet knyttet til den keiserlige balletten i St. Petersburg, og kjente dansere som Matihlda Ksjesinskaja og Vaslav Nijinskij var av polsk avstamning.

Da Polen ble uavhengig, ble balletten under Pjotr Zajlichs (1884–1948) ledelse reorganisert, og nye kontemporære verk ble tatt opp på repertoaret. I mellomkrigstiden fikk den nye mellomeuropeiske fridansen stor innvirkning på polsk dans. I 1937 ble et frittstående Balet Polski med Bronislava Nisjinska dannet. Ensemblet turnerte de neste årene for det meste utenfor Polen, og verdensberømte dansere som Jan Cieplinski og Leon Woizikovsky ble tilknyttet ensemblet.

Etter ødeleggelsene fra andre verdenskrig skulle det ta mange år før et nytt Teatr Wielki ble bygd. I mellomtiden holdt det nye ballettkompaniet til en rekke steder, uten at dette gikk ut over ensemblets standard eller repertoar, som inkluderte både de gamle klassikere og moderne verk. Russisk ballettinnflytelse har gjort seg sterkt gjeldende, men teateret har hatt en rekke dyktige polske koreografer og lærere.

Det finnes en rekke ballettkompanier utenfor Warszawa, blant annet i Poznań (grunnlagt 1945), Bytom (1946), Wrocław (1946), Gdańsk (1950) og Łódź (1954). En rekke ballettensembler mottar statlig støtte, og i tillegg finnes en rekke profesjonelle ensembler med folkloristisk bakgrunn. Det er også opprettet flere skoler som kombinerer ballettundervisning med eksamen fra vanlig videregående skole. Fra 1972 blir det utdannet lærere i ballett ved Musikkhøyskolen i Warszawa.

Etter at den kalde krigen tok slutt, søkte flere polske dansere seg til utenlandske scener. Landet får stadig besøk av internasjonale dansekompanier.