Størstedelen av Polen ligger i den nordøstre delen av den nordeuropeiske lavslette. Omkring 75 prosent av landets areal er lavland. Den 524 km lange kystlinjen er svært jevn og består av brede sandstrender, mange steder kantet av strandvoller med sanddyner. Innenfor ligger en rad grunne strandsjøer og bukter. Sandtangen Hel danner Gdańskbukta, mens Wisłabukta nesten er avskåret fra Østersjøen ved sin strandvoll.

I innlandet danner sandmoene og endemorenene den baltiske landrygg. Høyeste punkt på landryggen er 329 moh. På landryggen ligger rekker av småsjøer i senkningene. Mest kjent er Masuriske sjøer i nordøst. Totalt finnes det i Polen cirka 2 000 innsjøer, de fleste i nord og nordøst. Lenger sør ligger et tidligere myrlendt lavland som krysses fra øst til vest av elvene Bug, Wisła, Noteć og Warta. De følger de brede smeltevannsdalene som ble utformet foran brekanten under istiden. Wisła og Oder bryter gjennom morenebeltet i sine nedre løp. Wisla er Polens lengste elv. Den har sitt utspring i Karpatene og renner gjennom Kraków og Warszawa og ut i Østersjøen. Oder som er landets nest lengste elv, renner ut ved Szczecin i nordvest. Sør for det sentrale lavlandet stiger landet opp, ofte som løssdekte platåer, som i Łyscia når 612 moh. Et lavere bekken går fra Wrocław mot det øvreschlesiske kullfeltet.

Lengst sør danner Sudetene i vest grensen mot Tsjekkia og Beskidene (Karpatene) i øst grensen mot Slovakia. Høyeste punkt i Sudetene er 1603 moh. I den del av Karpatene som er i Polen er det høyeste punkt Rusy 2499 moh. Dette er grensetoppen mot Slovakia. Nysa–Odra (Oder–Neisse) danner Polens vestgrense. Elven Bug dannerdelvis østgrensen.

Polen ligger innenfor det prekambriske russiske grunnfjellsskjold, men dette er de fleste steder dekket av yngre sedimentære bergarter. De sedimentære lagene varierer i tykkelse fra cirka 100-200 m i øst til cirka 10 000 m i vest. På slettelandet i nord er det aller øverst tykke avleiringer av kvartære sedimenter med tusenvis av små sjøer. Innenfor den smale kystsonen ligger et opptil 100 km bredt belte med øst-vest-gående morenerygger, dannet foran fronten av isbreen som i kvartærtiden gjentatte ganger trengte seg frem over det polske lavlandet for så å trekke seg tilbake igjen. Mellom moreneryggene går det daler som ble gravd ut av elvene, da de ble tvunget til å renne vestover langs isfronten.

I Sudetene finnes de eldste geologiske formasjonene som når opp til overflaten. Disse ble foldet i karbon i forbindelse med den store hercynske fjellkjedefolding og består dels av omvandlede paleozoiske sedimentbergarter, dels av gneiser og granitter. Foran Sudetene ble det dannet en langstrakt forsenkning med mange mindre bassenger eller bekkener hvor det ble avleiret nedbrytingsprodukter fra den nye fjellkjeden. Her ble det avsatt store mengder sand, noen steder med mye sumpskog- og plantemateriale. Dette ble til mektige forekomster av steinkull i overkarbonsk sandstein. Ved forekomstene omkring Kraków i Øvre-Schlesien har Polen noen av verdens største kullreserver fra denne tiden.

I sør har man Karpatene, med blant annet landets høyeste fjelltopp, Rysy (2499 moh.). Karpatene hører til den alpine fjellkjede og består av mesozoiske og tidlig-tertiære, sedimentære bergarter som ble foldet sammen for cirka 25 millioner år siden. Nordøst for Karpatene, omkring Kielce, ligger lave fjell bygd opp av foldede kambrosiluriske og devonske sedimentbergarter. Ellers finnes i sør flattliggende mesozoiske og tertiære sedimentbergarter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.