Polens befolkning var ifølge Verdensbanken på 38,0 millioner i 2015. Det gjør Polen til den mest folkerike av de nye EU-landene i Sentral- og Øst-Europa.

I perioden 2010–2015 var det en svak reduksjon i landets befolkning på cirka 0,1 prosent per år. Dette henger sammen med en lav fødselsrate på 1,3 prosent og emigrasjon. Mot denne bakgrunnen og med sikte på blant annet å fremme befolkningsveksten, ble det 1. april 2016 innført et system med barnetrygd som innebærer at familier som har mer enn ett barn vil få PLN 500 (cirka 1 000 kroner) per måned i barnetrygd per barn, men ikke for det første barnet. Cirka 2,7 millioner familier fikk slik støtte i 2016. Det polske statistiske byrås fremskrivinger som ble offentliggjort i september 2016, viste at landets befolkning i 2050 vil bli redusert til cirka 34 millioner innbyggere.

Ifølge Verdensbanken hadde Polen i 2015 en befolkningstetthet på 124,1 per km². Verdensbankens database viser at forventet levealder ved fødsel økte fra 74,0 år i 1990 til 76,7 år i 2015 for befolkningen under ett.

Medianalderen har økt fra 25,9 i 1950 til 38,2 i 2013. Fremskrivinger viser at den vil være 51 år i 2050.

Personer i aldersgruppen 1–14 år utgjorde i 2012 ifølge Verdensbankens oppgaver 14,9 prosent, for aldersgruppen 15–65 år 71,1 prosent og for gruppen over 65 år 14 prosent.

51,6 prosent av befolkningen var i 2013 kvinner ifølge det polske statistiske byrås årbok. Det var da flere menn enn kvinner for alle aldersgruppene 1–48 år, mens det var flere kvinner enn menn i alle aldersgruppene 49 år og eldre.

98 prosent av befolkningen er etnisk polsk. Ukrainere og hviterussere utgjør én prosent, mens den siste prosenten omfatter hovedsakelig tyskere, jøder, litauere og roma.

Offisielt språk er polsk, som er morsmål for cirka 97 prosent av befolkningen. De største språklige minoritetene er tysk, ukrainsk, hviterussisk og kasjubisk.

I middelalderen var Polen et friområde for jøder fra andre land i Sentral- og Sør-Europa.

Innvandringen av jøder begynte i slutten av det 11. århundre og nådde toppen i det 16. århundre. I midten av det 14. århundre var det jødiske bosettinger i minst 35 byer i Polen.

Fra midten av det 18. århundre emigrerte mange polakker til Ruhrdistriktet, Belgia og Frankrike, men også til Sveits, Storbritannia, Italia og Tyrkia. Hovedtyngden av emigrasjonen til Nord- og Sør-Amerika foregikk i perioden 1860–1914. Det dreide seg i første omgang om bønder og arbeidere som da hadde vanskelige leveforhold i Polen. Den største gruppen av emigranter dro til USA. Etter første verdenskrig slo mange polske intellektuelle seg ned i Paris, og i 1919–20 emigrerte et stort antall polske gruvearbeidere til Pas-de-Calais.

I første halvdel av det 17. århundre ble polske krigsfanger sendt til Sibir. I perioden 1795–1918 fortsatte deporteringen av polakker fra den delen av landet som da tilhørte Russland. I byen Irkutsk ble det registrert en stor polsk koloni i 1880.

Tallene for emigrasjon og deportasjon før andre verdenskrig er usikre, men det er registrert at bare i perioden 1914–1931 forlot cirka 3,6 millioner personer Polen.

Før andre verdenskrig var Polen et av landene i Europa med mest blandet befolkning. Av en befolkning på cirka 35 millioner utgjorde polakker 24, ukrainere 5–7, jøder 3,3, hviterussere 1,5 og litauere/tyskere cirka 0,5 millioner.

Polen var det landet i verden som led størst tap av menneskeliv under andre verdenskrig. Cirka seks millioner ble drept som følge av krigshandlinger, terror og opphold i konsentrasjonsleirer. Over 90 prosent av landets jødiske befolkning ble utryddet.

Som et resultat av andre verdenskrig mistet Polen 180 000 km² landareal i øst, som nå er deler av Litauen, Hviterussland og Ukraina. Til gjengjeld ble vestgrensen forskjøvet til Oder-Neisse-linjen, samtidig som den tidligere fristaten Danzig og et område sør for Kaliningrad ble en del av Polen. Dette førte til forflytninger, til dels ved tvang, av cirka 10 millioner personer.

Ved endringene av østgrensen i 1945 ble 1,7 millioner polakker og 0,5 millioner ukrainere og hviterussere utvekslet mellom Polen og Sovjetunionen. I de tyske områder som ble overtatt av Polen i 1944–1845, bodde det før krigen 8,5 millioner mennesker, overveiende tyskere. Størstedelen av den tyske befolkningen flyktet eller ble utvist. 2,5 millioner polakker flyttet til området fra de sentrale og østlige delene av Polen, og fra de litauiske/hviterussiske og ukrainske områdene som Polen måtte avstå til Sovjetunionen. Av det fåtallet tyskere som ble igjen, har en stor del senere forlatt Polen, særlig etter at landet fra 1976 gikk med på en avtale som innebar repatriering av størstedelen av den tyskættede befolkningen over de neste 10–15 år. Men det bor fortsatt et betydelig antall som føler seg som tyskere i Polen, særlig i det tidligere Schlesien. Polen forpliktet seg i 1991 til å respektere minoritetenes språklige, kulturelle og religiøse identitet.

De fleste av jødene som overlevde andre verdenskrig har emigrert. Således var det under kommunismen, men spesielt i årene 1956–1957 og 1968–1969 en omfattende emigrasjon av polske jøder, spesielt til USA og Israel. Resultatet er at det i dag er i underkant av 10 000 jøder bosatt i Polen.

Etter at Polen ble medlem av EU og en del av EØS 1. mai 2004 har cirka 2,3 millioner polakker tatt arbeid i andre EU/EØS-land, de fleste i Storbritannia og Irland. Mange av disse har utvandret. Om polakker i Norge se artikkelen Polens forbindelser med Norge.

Totalt sett regner polske myndigheter med at mellom 15 og 18 millioner polakker/personer av polsk avstamming bor i utlandet. Den største gruppen er i USA. I Chicago bor det en polsk koloni på cirka én million personer.

Cirka 200 000 utenlandske statsborgere, hovedsakelig fra andre EU-land, Ukraina og Hviterussland, arbeider i dag i Polen. De fleste har ikke innvandret. I lys av Polens relativt sterke økonomi regner polske myndigheter med en viss innvandring fra land i Sør-Europa i årene framover. Etter flyktningstrømmen til Italia og Hellas i 2015 besluttet den polske regjering høsten 2015 å ta imot 5000 av disse flyktningene, se artikkelen Polens utenrikspolitikk.

Befolkningstettheten er størst i de industrialiserte strøk i sør, lavest i nordøst og nordvest. I 2015 hadde hovedstaden Warszawa 1 744 371 innbyggere. Warszawa er den eneste polske by med mer enn én million innbyggere. Andre byer med et folketall i 2015 på mer enn 500 000 var: Kraków (761 069, Łódź (700m982), Wrocław (635 367) og Poznan (542 348). I alt er det i Polen 42 byer med en befolkning på mer enn 100 000.

I 2013 bodde 60,5 prosent av befolkningen i urbane strøk. I bare fire av landets 16 fylker var det flere som bodde i rurale strøk enn i urbane strøk. Det var følgende fire fylker i sør og sørøst (prosentandel anført i parentes): Podkarpackie (58,7), Świetokrzyskie (55,2), Lubelskie (53,5) og Małopolskie (51,2). 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.