Partisystemet i Polen var i den første tiden etter demokratiseringen sterkt oppsplittet. Det ble i 1991 innført en sperregrense på fem prosent for representasjon av politiske partier i Sejm, unntatt for etniske partier. Sperregrensen for valgallianser ble fastsatt til åtte prosent Denne sperregrensen gjelder ikke for partier som representerer en nasjonal minoritet. Sperregrensen gjelder således ikke for partiet Den tyske minoritet.

Etter 1989 har det blitt dannet en rekke nye partier, som har dannet ulike allianser. Etter alle Sejmvalgene i perioden 1991-2007 ble det regjeringsskifte, men ved valget i 2007 og 2011 fikk Borgerplattformen og Det polske folkeparti/bondepartiet flertall i Sejm.

Med unntak av det ekstraordinære valget i 2007, har valgdeltakelsen ved alle parlamentsvalg siden 1991, vært på mindre enn 50 prosent. Ved valget 9. oktober 2011 var valgdeltakelsen på 48,6 prosent.

Parlamentsvalget 2005 ble en seier for det høyreorienterte Partiet for lov og rettferdighet (PiS). Dette partiet fikk 27 prosent av stemmene, den liberale Borgerplattformen (PO) 24,1 prosent, mens Den demokratiske venstreallianse (SLD) ble valgets store taper og gikk tilbake fra vel 41 prosent av stemmene til 11,3 prosent Forhandlingene om en koalisjonsregjering mellom PiS og PO førte ikke fram, blant annet på grunn av uenighet om hvilket parti som skulle ha presidentstillingen i Sejm.

Resultatet ble at PiS dannet regjering sammen med to mindre populistiske partier: Forbundet av polske familier (LPR) og Selvforsvarspartiet (SRP – Samoobrona).

Statsministerkandidaten for PiS, Jaroslaw Aleksander Kaczyński, trakk seg forut for koalisjonsforhandlingene. Årsaken var at hans tvillingbror Lech Kaczyński ble valgt til Polens nye president i oktober. I stedet ble Kazimierz Marcinkiewicz ny statsminister i november 2005.

Etter at det frem korrupsjonsanklager mot lederen i Selvforsvarspartiet (SRP – Samoobrona), som deltok i Marcinkiewwicz-regjeringen ble Sejm oppløst i september 2007 og nyvalg avholdt i oktober samme år. Ved valget fikk Borgerplattformen (PO) 41,5 prosent av stemmene og 208 representanter. Sammen med Det polske folkeparti (PSL) som fikk 8,9 prosent av stemmene og 31 representanter, dannet PO en flertallsregjering med Donald Tusk som statsminister. Fremmøte ved valget var på 53,8 prosent.

Ved parlamentsvalget i oktober 2011 beholdt Borgerplattformen og Det polske folkepartiet flertallet i Sejm og dannet en ny koalisjonsregjering. Med dette ble Donald Tusk den første polske statsminister som er blitt gjenvalgt etter å ha sittet en full periode. Etter at Donald Tusk ble utnevnt president i Det europeiske råd overtok Ewa Kopasz som statsminister i september 2014.

Første runde i presidentvalget i 2015 ble avholdt 10. mai. Ettersom ingen av kandidatene fikk mer enn 50 prosent av de avgitte stemmene, ble det avholdt en ny valgomgang 24. mai. Valget stod da mellom Andrzej Duda fra Partiet for lov og rettferdighet (PiS) og sittende president Bronisław Komorowski. De fikk henholdsvis 34,76 og 33,77 prosent av stemmene ved første valgomgang.

Andrzej Duda som vant andre valgomgang med 51,55 prosent av stemmene, ble innsatt som president 6. august. Valgdeltakelsen ved de to valgrundene var på henholdsvis 49,4 og 55,34 prosent. 

Neste presidentvalg er våren 2020.

Det ble avholdt parlamentsvalg 25. oktober. Ved valget fikk Partiet for lov og rettferdighet (PiS) 37,58 prosent av stemmene og 232 av 460 representanter i Sejm. I Senatet fikk PiS 62 av de 100 representantene. Etter dette valget etablerte PiS en flertallsregjering med Beata Szydło som statsminister. Hun ble innsatt 16. november 2015 og ble dermed den tredje kvinne som  regjeringssjef i Polen. 

Nedenfor følger de enkelte partienes prosentvise oppslutning og antall representanter i Sejm som et resultat av valget 25. oktober 2015:

Partiet for lov og rettferdighet (Prawo i Sprawiedliwość, PiS): 37,58 prosent, 235 representanter

Borgerplattformen (Platforma Obywatelska, PO): 24,09 prosent, 138 representanter

Kukiz'15: 8,81 prosent, 42 representanter

Partiet "Det moderne Polen" (Nowoczesna): 7,60 prosent, 28 representanter

Det polske folkeparti (Polskie Stronnictwo Ludowe, PSL og på norsk kalt Bondepartiet): 5,13 prosent, 16 representanter

Den tyske minoritet (Mniejszość Niemiecka, MN): 0,18 prosent, en representant.

Valgdeltakelsen var på 50,92 prosent.

Det er første gang etter 1990 at et venstreparti ikke er representert i Sejm. Foran valget 25. oktober 20154 dannet fem venstrepartier, herunder partiet Den demokratiske venstreallianse (SLD) en ny partiallianse: Den forente venstreallianse (Zjednoczona Lewica). Denne alliansen fikk 7,55 prosent av stemmene og kom derved under sperregrensen på åtte prosent. To mindre partier på henholdsvis ytterste høyre og ytterste venstre side kom under sperregrensen på 5 prosent.

Etter dette valget har i alt 14 representanter skiftet partitilhørighet, herunder til to nye partier: Unionen for europeiske demokrater (Unia Europejskich Demokratów, UED) og Frie og Solidariske (Wolni i Solidarni, WiS). Per januar 2017 er fordelingen i Sejm som følger:

Partiet for lov- og rettferdihet 234, Borgerplattformen 132, Kikiz'15 35, Partiet "Det moderne Polen" 31, Det polske folkepartiet/Bondepartiet 16, Unionen for europeiske demokrater fire, Frie og solidariske tre, Den tyske minoritet en og uavhengige fire.

Neste parlamentsvalg er høsten 2019.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.