Valg i Polen

Partisystemet i Polen var i den første tiden etter demokratiseringen sterkt oppsplittet. Det ble i 1991 innført en sperregrense på fem prosent for representasjon av politiske partier i Sejm, unntatt for etniske partier. Sperregrensen for valgallianser ble fastsatt til åtte prosent Denne sperregrensen gjelder ikke for partier som representerer en nasjonal minoritet. Sperregrensen gjelder således ikke for partiet Den tyske minoritet.

Etter 1989 har det blitt dannet en rekke nye partier, som har dannet ulike allianser. Etter alle Sejmvalgene i perioden 1991–2007 ble det regjeringsskifte, men ved valget i 2007 og 2011 fikk Borgerplattformen og Det polske folkeparti/bondepartiet flertall i Sejm.

Med unntak av det ekstraordinære valget i 2007, har valgdeltakelsen ved alle parlamentsvalg siden 1991, vært på mindre enn 50 prosent. Ved valget 9. oktober 2011 var valgdeltakelsen på 48,6 prosent.

Parlamentsvalget 2005

Parlamentsvalget 2005 ble en seier for det høyreorienterte Partiet for lov og rettferdighet (PiS). Dette partiet fikk 27 prosent av stemmene, den liberale Borgerplattformen (PO) 24,1 prosent, mens Den demokratiske venstreallianse (SLD) ble valgets store taper og gikk tilbake fra vel 41 prosent av stemmene til 11,3 prosent Forhandlingene om en koalisjonsregjering mellom PiS og PO førte ikke fram, blant annet på grunn av uenighet om hvilket parti som skulle ha presidentstillingen i Sejm.

Resultatet ble at PiS dannet regjering sammen med to mindre populistiske partier: Forbundet av polske familier (LPR) og Selvforsvarspartiet (SRP – Samoobrona).

Statsministerkandidaten for PiS, Jaroslaw Aleksander Kaczyński, trakk seg forut for koalisjonsforhandlingene. Årsaken var at hans tvillingbror Lech Kaczyński ble valgt til Polens nye president i oktober. I stedet ble Kazimierz Marcinkiewicz ny statsminister i november 2005.

Parlamentsvalget 2007

Etter at det frem korrupsjonsanklager mot lederen i Selvforsvarspartiet (SRP – Samoobrona), som deltok i Marcinkiewwicz-regjeringen ble Sejm oppløst i september 2007 og nyvalg avholdt i oktober samme år. Ved valget fikk Borgerplattformen (PO) 41,5 prosent av stemmene og 208 representanter. Sammen med Det polske folkeparti (PSL) som fikk 8,9 prosent av stemmene og 31 representanter, dannet PO en flertallsregjering med Donald Tusk som statsminister. Fremmøte ved valget var på 53,8 prosent.

Parlamentsvalget 2011

Ved parlamentsvalget i oktober 2011 beholdt Borgerplattformen og Det polske folkepartiet flertallet i Sejm og dannet en ny koalisjonsregjering. Med dette ble Donald Tusk den første polske statsminister som er blitt gjenvalgt etter å ha sittet en full periode. Etter at Donald Tusk ble utnevnt president i Det europeiske råd overtok Ewa Kopasz som statsminister i september 2014.

Presidentvalget 2015

Første runde i presidentvalget i 2015 ble avholdt 10. mai. Ettersom ingen av kandidatene fikk mer enn 50 prosent av de avgitte stemmene, ble det avholdt en ny valgomgang 24. mai. Valget stod da mellom Andrzej Duda fra Partiet for lov og rettferdighet (PiS) og sittende president Bronisław Komorowski. De fikk henholdsvis 34,76 og 33,77 prosent av stemmene ved første valgomgang.

Andrzej Duda som vant andre valgomgang med 51,55 prosent av stemmene, ble innsatt som president 6. august. Valgdeltakelsen ved de to valgrundene var på henholdsvis 49,4 og 55,34 prosent.

Neste presidentvalg avholdes i mai 2020.

Parlamentsvalget 2015

Det ble avholdt parlamentsvalg 25. oktober. Ved valget fikk Partiet for lov og rettferdighet (PiS) 37,58 prosent av stemmene og 235 av 460 representanter i Sejm. I Senatet fikk PiS 62 av de 100 representantene. Etter dette valget etablerte PiS en flertallsregjering med Beata Szydło som statsminister. Hun ble innsatt 16. november 2015 og ble dermed den tredje kvinne som regjeringssjef i Polen.

Nedenfor følger de enkelte partienes prosentvise oppslutning og antall representanter i Sejm som et resultat av valget 25. oktober 2015:

Valgdeltakelsen var på 50,92 prosent.

Det er første gang etter 1990 at et venstreparti ikke er representert i Sejm. Foran valget 25. oktober 20154 dannet fem venstrepartier, herunder partiet Den demokratiske venstreallianse (SLD) en ny partiallianse: Den forente venstreallianse (Zjednoczona Lewica). Denne alliansen fikk 7,55 prosent av stemmene og kom derved under sperregrensen på åtte prosent. To mindre partier på henholdsvis ytterste høyre og ytterste venstre side kom under sperregrensen på 5 prosent.

Parlamentsvalget 2019

Parlamentsvalget ble avholdt 13. oktober 2019. Ved valget fikk Partiet for lov og rettferdighet (PiS) 43,59 prosent, mot 37,58 prosent ved valget i 2015, men det samme antall representanter som ved valget i 2015 (235). Etter dette resultatet vil PiS etablere en ny flertallsregjering. Med 48 senatorer mistet PiS flertallet i Senatet.

Barnetrygden på PLN 500 per måned, som ble innført i 2016 for familier med mer enn ett barn, men ikke for det første barnet, ble fra og med september 2019 utvidet til også å gjelde for det første barnet. Under valgkampen lovet Partiet for lov og rettferdighet (PiS) lovet å gå inn for en årlig økning på 15 prosent av minimumslønnen i parlamentsperioden 2019–2023. LHBT-personer ble karakterisert som en trussel for det polske samfunnet. I valgkampen fikk PiS åpent støtte fra representanter for landets katolske kirke.

Flere partier til venstre for PiS besluttet i forkant av valget å danne følgende valgallianser:

  • Borgerplattformen (PO), partiet Det moderne Polen og et nytt grønt parti (Zieloni) stilte valglisten Borgerkoalisjonen (Koalicja Obywatelska – KO)
  • Den demokratiske venstreallianse (SLD) og to andre venstrepartier (Wiosna og Lewica Razem) stilte valglisten Forente venstre (Lewica)
  • Det polske folkeparti (PSL) og partiet Kukiz'15 stilte valglisten Den polske koalisjon PSL (Koalicja Polska – PSL)

Felles for disse valgalliansene var at de sterkt kritiserte regjeringens tiltak for å redusere justissektorens uavhengighet og for å gjøre statlige TV- og radiokanaler til propagandaapparater for regjeringen. De understreket blant annet også behovet for å styrke den offentlige helsesektoren i Polen.

Ved valget deltok også blant annet partiet Den tyske minoritet (Mniejszość Niemiecka, MN) og et nytt politisk parti, Konføderasjonen for frihet og uavhengighet (Konfederacja Wolność i Niepodległość).

Resultater

Nedenfor følger de enkelte partienes prosentvise oppslutning og antall representanter i Sejm som et resultat av valget 13. oktober 2019:

  • Partiet for lov og rettferdighet (Prawo i Sprawiedliwość, PiS): 43,59 prosent, 235 representanter
  • Borgerkoalisjonen (Koalicja Obywatelska – KO): 27,42 prosent, 134 representanter
  • Valgalliansen Forente venstre (Lewica): 12,56 prosent, 49 representanter
  • Den polske koalisjon PSL (Koalicja Polska – PSL): 8,55 prosent, 30 representanter
  • Konføderasjonen for frihet og uavhengighet (Konfederacja Wolność i Niepodległość): 6,81 prosent, 11 representanter
  • Den tyske minoritet (Mniejszość Niemiecka – MN): 0,17 prosent, en representant.
  • Partiet for lov og rettferdighet fikk størst oppslutning landsbygda i sør og sørøst, mens opposisjonspartiene fikk størst oppslutning i den nordvestlige delen av landet.

Valgdeltakelsen var på 61,74 prosent. Dette var den høyeste valgdeltakelsen ved et parlamentsvalg siden 1989.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg