Parlamentsvalget i 2005 ble en seier for det nasjonalkonservative Partiet for lov og rettferdighet (PiS). Dette partiet fikk 27 prosent av stemmene og den liberale Borgerplattformen (PO) 24,1 prosent. Forhandlingene om en koalisjonsregjering mellom PiS og PO førte ikke fram, blant annet på grunn av uenighet om hvilket parti som skulle ha presidentstillingen i Sejm. Resultatet ble at PiS dannet regjering sammen med to mindre, populistiske partier: Forbundet av polske familier (LPR) og Selvforsvarspartiet (SRP – Samoobrona).
Statsministerkandidaten for PiS, Jaroslaw Aleksander Kaczyński, trakk seg forut for koalisjonsforhandlingene. Årsaken var at hans tvillingbror Lech Kaczyński ble valgt til Polens nye president i oktober. I stedet ble Kazimierz Marcinkiewicz ny statsminister i november 2005.
Ved presidentvalget i oktober 2005 fikk den konservative nasjonalisten Lech Kaczyński 54 prosent av stemmene i andre valgomgang, der motkandidaten var Donald Franciszek Tusk fra Borgerplattformen (PO). Tusk var den sterkeste kandidaten i første valgomgang, men Kaczyński fikk blant annet støtte fra den ekstreme populisten Andrzej Lepper fra Selvforsvarspartiet som oppnådde oppsiktsvekkende 15 prosent av stemmene. Kaczyński vant på en politisk plattform med økt statlig styring over økonomien og økte sosiale ytelser, kombinert med en konservativ moralpolitikk med vekt på katolske verdier og kamp mot fri abort.
Jarosław Kaczyński overtok som statsminister i juli 2006, men i september 2007 ble parlamentet oppløst. Etter nyvalget 21. oktober 2007 dannet Borgerplattformen (PO) en flertallsregjering sammen med Det polske folkepartiet (PSL) med Donald Tusk som statsminister. Nytt parlamentsvalg ble avholdt 9. oktober 2011. Med 235 representanter beholdt Borgerplattformen og Det polske folkeparti flertallet i Sejm. Disse to partiene dannet 18. november 2011 en ny koalisjonsregjering. Donald Tusk fortsatte som statsminister og var med dette den første polske statsminister som ble gjenvalgt etter å ha sittet en full periode.
Høsten 2014 overtok Donald Tusk som president i Det europeiske råd, og Ewa Bożena Kopasz ble utnevnt som ny statsminister. Hun ble med dette den andre kvinnen i Polen som ble utnevnt til regjeringssjef.
Ved parlamentsvalget 25. oktober 2015 fikk PiS en oppslutning på 37,58 prosent av stemmene og 235 av 460 representanter i Sejm. For første gang etter 1990 ble et venstreparti/en venstreallianse ikke representert i Sejm. Etter dette valget dannet PiS en flertallsregjering med Beata Szydło som statsminister, mens Jarosław Kaczyński fortsatte som partileder. Beata Szydło ble innsatt 16. november 2015. Partikollega Mateusz Morawiecki overtok som statsminister 11. desember 2017.
Regjeringens nasjonalkonservative politikk har fått virkning for massemediene i Polen (se artikkelen medier i Polen), rettsvesenets stilling i Polen (se artikkelen Polens politiske system) og Polens forhold til EU (se artikkelen Polens utenrikspolitikk). Opposisjonspartiene har sterkt kritisert regjeringens tiltak for å undergrave rettsstatsprinsippet i Polen og for å gjøre de statlige TV- og radiokanaler til propagandaapparater for regjeringen.
Ved parlamentsvalget 13. oktober 2019 fikk PiS en høyere prosentvis oppslutning enn ved valget i 2015, men det samme antall representanter i Sejm (235). Etter dette valget etablerte PiS en ny flertallsregjering med Mateusz Morawiecki som fortsatt statsminister. Etter en endring av Morawieckis regjering i oktober 2020 ble Jarosław Kaczyński utnevnt til visestatsminister og leder av en ny statlig sikkerhetskomité med et overordnet ansvar for justis-, forsvars- og innenriksspørsmål. I juni 2022 trakk han seg som visestatsminister og leder av sikkerhetskomiteen. I juni 2023 ble Jarosław Kaczyński på nytt utnevnt som visestatsminister. I forbindelse med denne utnevnelsen viste president Andrzej Duda til det viktige arbeidet Kaczyński hadde utført som visestatsminister og leder av den statlige sikkerhetskomité i perioden fra oktober 2020 til juni 2022.
I oktober 2020 ble Przemysław Czarnek, som siden parlamentsvalget i 2019 har vært en av lederne for PiS' anti-lhbt-kampanje, utnevnt som minister for utdanning og forskning. (Om lhbt-personers posisjon i Polen, se avsnittet nedenfor om det sivile samfunn).
Ved parlamentsvalget 15. oktober 2023 fikk Partiet for lov og rettferdighet 194 representanter og ble Sejms største parti. For første gang siden 2015 fikk ikke partiet flertall i Sejm. Tre valgallianser til venstre for Partiet for lov og rettferdighet fikk i alt 53,71 prosent av stemmene og 248 av Sejms 460 representanter. Disse alliansene var: Borgerkoalisjonen (KO), Den tredje vei (CD) og Forente venstre (Lewica). Den tredje vei (CD) er en allianse av Det polske folkepartiet (PSL) og et nytt parti som ble etablert i 2023: Polen 2050, som er et kristendemokratisk parti med fokus på «grønne verdier» og med en klar proeuropeisk profil. Tre uker før valget kunngjorde lederen av Borgerkoalisjsonen (Donald Tusk) at disse tre valgalliansene ville danne en regjering, dersom de ville få flertall i Sejm. Dette utspillet var avgjørende for valgresultatet.
Etter valget ba president Duda statsminister Morawiecki om å danne regjering. Han hadde samtaler med lederne i det ultrakonservative partiet Konføderasjonen for frihet og uavhengighet, samt med lederne for Det polske folkepartiet (PSL) og partiet Polen 2050 med sikte på å danne en flertallsregjering. 11. desember 2023 – nesten to måneder etter parlamentsvalget – ble det klart at dette ikke lyktes. 13. desember 2023 overtok Donald Tusk som statsminister i en flertallsregjering av Borgerkoalisjonen, Den tredje vei og Forente venstre.
I slutten av desember 2023 nedla president Duda veto mot Tusk-regjeringens reviderte statsbudsjett for 2024. Han gjorde det også klart at han «om nødvendig» ville nedlegge veto mot lover vedtatt av parlamentet. Et slikt veto kan bare oppheves med tre femtedels flertall av Sejms representanter, det vil si 276 representanter (regjeringspartiene har 248 representanter). Dette kan innebære at det i alle fall fram til presidentvalget i mai 2025 kan bli vanskelig å iverksette eventuelle nye lover om forfatningsdomstolen og landets dommere, samt en eventuell ny medialov.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.