Flere tyske kunstnere virket i Kraków ved slutten av middelalderen. Den fremste var billedhuggeren Wit Stwosz, hvis hovedverk er alterskapet i Mariakirken i Kraków; hans skole ble fortsatt av sønnen. Den tyske innflytelsen avtok på 1500-tallet til fordel for den italienske renessanses, som først gjorde seg gjeldende innen skulpturen, og skulle vare ved i nærmere 250 år. I maleriet ble også tyskerne fortrengt; Hans Dürer, Albrechts bror, som hadde vært hoffmaler 1526–38, ble etterfulgt av nederlendere og italienere. Under barokken stivnet det polske maleri i den såkalte sarmatiske stil. Overgangen til klassisisme på 1700-tallet preges av Stanisław Poniatowskis kunstvennlige regime.

Skulptur av betydning ble først skapt mot slutten av 1800-tallet av den Rodin-påvirkede W. Szymanowski (1859–1930). Blant senere billedhuggere kan nevnes symbolisten X. Dunikowski (1875–1964). 1800-tallets patriotiske historiemaleri var fransk inspirert og ble dyrket av bl.a. P. Michałowski (1801–55) og H. Rodakowski (1823–94). Historiemaleriets fremste mester var J. Matejko (1838–93), som også skapte fremragende portretter. Nyromantiker var den betydelige landskapsmaleren J. Chełmoński (1850–1914). Symbolismen er representert ved J. Malczewski (1854–1929).

Til tross for kraftige politiske, sosiale og økonomiske omveltninger på 1900-tallet, har Polen holdt liv i en særpreget folkekunst av betydning for den kunstneriske utviklingen. Spesielt må den særegne tekstil- og broderikunsten fremheves. Men moderne polsk billedkunst har tradisjonelt også vært forbundet med kunsten ute i verden. Den mest produktive og radikale fornyeren av Polens moderne kunst var Wladyslaw Strzemiński (1893–1952), som bl.a. grunnla den konstruktivistiske gruppen BLOK (1924–26). Et annet navn av betydning er Tadeusz Kantor (1915–90), som var opphavsmannen til happenings og Cricot 2, et avantgarde-teater i Kraków. Særlig sterkt står Polen som foregangsland innen plakatkunst og tekstilkunst.

Polen har spilt en vesentlig rolle for fornyelsen av vevkunsten og for at den er blitt anerkjent som selvstendig kunstart. De polske tekstilkunstnerne med Magdalena Abakanowicz (f. 1930) i spissen har hatt en avgjørende betydning for utviklingen av denne kunstarten også i Norge. Med Kraków og Warszawa som sentra har Polen fra 1980- og 1990-årene av hatt mer enn 10 000 registrerte billedkunstnere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.