Som det andre østeuropeiske landet etter Ungarn ble Polen medlem av den alleuropeiske organisasjonen Europarådet i 1991. Polen har vært medlem av Østersjørådet siden etableringen i 1992 og hadde sist formannskapet i perioden fra 1. juli 2015 til 30. juni 2016. På regionalt plan legger man fra polsk side også vekt på Visegradgruppen. Den ble etablert i 1991 og omfatter nå foruten Polen Slovakia, Tsjekkia og Ungarn. Polen hadde formannskapet i denne gruppen fra juni 2016 til juni 2017. På det økonomiske feltet kom landet med i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) i henholdsvis 1995 og 1996. Sikkerhetspolitisk var det viktig at Polen sammen med Tsjekkia og Ungarn i 1999 var med i første gruppe av tidligere kommunistland som ble medlem av NATO. I en hvitbok som i 2013 ble lagt frem av det nasjonale sikkerhetsrådet, er NATO, EU og USA de tre pilarene i landets nasjonale sikkerhetsstrategi. Polen oppfylte både i 2015 og 2016 NATOs målsetting om å bruke minst to prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) til forsvarsformål. Polens andel var da henholdsvis 2,18 og 2,01 prosent. På NATOs toppmøte i Brussel i mai 2017 sa president Andrzej Duda at Polen har planer om å øke denne andelen til 2,2 prosent i 2020 og 2,3 prosent i 2030.

At NATO avholdt et toppmøte i Warszawa 8.–9. juli 2016 viser hvilken vekt Polen legger på NATO. Det var også en bekreftelse på Polens betydning for forsvarsalliansen. På dette toppmøtet ble det besluttet at NATO i begynnelsen av 2017 skal etablere en multilateral bataljonstridsgruppe i Polen og i hvert av de baltiske land, totalt cirka 1000 soldater i hvert land som en del av NATOs Enhanced Forward Presence. Bataljonen i Polen som ledes av USA, ble offisielt ønsket velkommen av statsminister Beata Szydło under en seremoni 13. januar 2017 ved byen Źagań. Det er første gang forsvarsalliansen har stående styrker i Polen.

Polen søkte om medlemskap i Den europeiske union i 1994 og kom i 1997 med i første gruppe av kandidatland for nye medlemmer. Forhandlingene var harde og kompliserte, men Polen lyktes å få lange overgangsordninger, blant annet på miljøvernfeltet. Avtalen som ble undertegnet i 2003, ble lagt ut til folkeavstemning 7.–8. juni samme år. Resultatet var at 77,6 prosent stemte for medlemskap. Sammen med ni andre land ble Polen medlem av EU 1. mai 2004. Fra polsk side går man inn for å styrke EUs militære kapasitet og for å øke samarbeidet mellom EU og NATO. Polen er opptatt av at finanskrisen og utviklingen i eurosamarbeidet ikke må føre til en blokkdeling i EU. Polen hadde formannskapet i EU i andre halvår 2011. Landets tidligere statsminister Jerzy Buzek var den første politikeren fra de nye medlemslandene som ble president i Europaparlamentet. Han var president fra juli 2009 til januar 2012. 30. august 2014 ble Donald Tusk valgt til president i Det europeiske råd med virkning fra 1. desember 2014. Tusk ble gjenvalgt for en ny periode i mars 2017. Han er den første fra de nye EU-landene som er valgt til denne stillingen. Polen er det medlemslandet som i budsjettperioden 2014–20 vil få størst støtte fra EU - i alt 206 milliarder euro, herunder 28,4 milliarder euro til jordbruket. EU-medlemskapet har bred støtte i befolkningen.

I likhet med de andre Visegradlandene støtter Polen medlemskap i EU for de seks vestlige Balkanlandene som ennå ikke er medlemmer: Albania, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Makedonia, Montenegro og Serbia.

Polen tiltrådte Schengen-avtalen i 2007. Grensekontrollbyrået FRONTEX har fått sitt hovedkvarter i Warszawa.

Etter at Andrzej Duda fra Partiet for lov og rettferdighet (PiS) i 2015 ble innsatt som president og dette partiet samme år dannet en flertallsregjering, har Polen ført en mer EU-kritisk politikk. Presidenten har også kritisert den tidligere liberale regjeringen for at den på et møte mellom EU-landenes innenriksministre i september 2015 ikke stemte mot forslaget om omplassering av 66 000 flyktninger, herunder 5 000 til Polen. Senest i mai 2017 gjorde statsminister Beata Szydło det klart at Polen ikke vil la seg presse til å ta imot flere flyktninger. Hun har også fremholdt at det ikke vil gagne polsk økonomi å slutte seg til eurosonen.

Som EU-medlem er Polen en del av EØS. Landet har siden 2004 vært den største mottaker av EØS-midler, se artikkelen Polens forbindelser med Norge.

Gitt Polens historie, er forholdet til USA en bærebjelke i landets utenrikspolitikk. En avtale om amerikansk militær tilstedeværelse i Polen ble undertegnet i mai 2011. Etter innlemmelsen av Krim i Russland i mars 2014 og utviklingen i Øst-Ukraina i løpet av 2014 og første halvdel av 2015 er det amerikanske militære samarbeidet mellom USA og Polen blitt styrket. Det forhold at Polen var det første land i Sentral-Europa som president Donald Trump besøkte, understreker den betydningen som de to land legger på de bilaterale forbindelsene. Statsbesøket fant sted 5.–6. juli 2017.

Samarbeidet med Tyskland er omfattende på alle felter, og landet er Polens viktigste europeiske partner. Frankrike, Polen og Tyskland har nær kontakt innenfor rammen av Weimargruppen. Polen har et nært samarbeid med de tre baltiske landene Estland, Latvia og Litauen og med de nordiske land.

Etter 1990 har forholdet til Russland vært skiftende. De siste russiske soldatene forlot Polen i 1993. Polens ønske om NATO-medlemskap var lenge en belastning for forholdet, men ble etter hvert godtatt. Etter at Donald Tusk fra Borgerplattformen (PO) ble statsminister i 2007, la man fra polsk side vekt på å styrke samarbeidet med Russland. I desember 2011 undertegnet Polen og Russland en grenseboeravtale for Nordøst-Polen og Kaliningrad, hvor det til sammen bor cirka én million mennesker. EUs sanksjoner mot Russland i lys av Russlands innlemmelse av Krim i mars 2014 og utviklingen i Øst-Ukraina og påfølgende russiske motreaksjoner har imidlertid ført til et mer anstrengt forhold mellom Russland og Polen. Fra polsk side har man gitt uttrykk for bekymring for at Russland i september 2016 utplasserte mellomdistanseraketter av Iskanderklassen i Kaliningrad.

Forholdet til Ukraina har historisk sett vært godt, men den polske regjeringen er bekymret over Russlands anneksjon av Krim og utviklingen i Øst-Ukraina. Fra polsk side er man opptatt av å få dette nabolandet sterkere med i de euro-atlantiske samarbeidsfora. Spesielt støttet man fra polsk side den assosieringsavtalen som Ukraina inngikk med EU 21. mars 2014. Blant annet i lys av utviklingen i Ukraina inngikk Polen, Litauen og Ukraina 19. september 2014 en avtale om å etablere en felles militær brigade på 4 500 soldater. Styrken har base i Lublin, men soldatene er fortsatt stasjonert i sine hjemland.

Polen støtter de krefter som arbeider for et demokratisk styresett i nabolandet Hviterussland, hvor det er en polsk minoritetsgruppe på nesten en halv million mennesker. Polske minoritetsorganisasjoner i Hviterussland er imidlertid forbudt. Fra polsk side har man fremholdt at dette er et brudd på ytrings- og organisasjonsfriheten.

Polen hadde gode forbindelser med Irak under kommunisttiden og har spilt en viktig rolle for USAs interesser i Irak siden Golfkrigen i 1991. Polen gikk i 2003 imot den tysk-fransk-russiske linjen i spørsmålet om avvæpning av Irak, og var sammen med USA, Storbritannia og Australia med på invasjonen i 2003. I mai 2003 fikk Polen kommandoen over en multinasjonal styrke i en okkupasjonssone i Sør-Irak. Med en styrke på om lag 2 500 soldater var Polen den fjerde største bidragsyteren i Irak. De polske styrkene ble trukket tilbake i oktober 2008. Imidlertid økte Polen antall soldater i Afghanistan, hvor det i desember 2013 var 1 600 soldater. Tilbaketrekkingen av styrkene ble fullført i løpet av 2014.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.