Polens utenrikspolitikk

Polen har vært medlem av EU siden 2004, og medlemsskapet har bred oppslutning i befolkningen. Foto fra en pro-EU-demonstrasjon i Warszawa i 2016.

Av /NTB Scanpix.

Artikkelstart

Medlemskapet i NATO er en hovedpilar i Polen s utenrikspolitikk , og USA er landets viktigste allierte.

EU-medlemskapet, som ligger fast, har bred oppslutning blant polakkene.

Tyskland er Polens viktigste samarbeidspartner i Europa.

NATO

Sikkerhetspolitisk var det viktig at Polen sammen med Tsjekkia og Ungarn i 1999 var med i første gruppe av tidligere kommunistland som ble medlem av NATO. I en hvitbok som i 2013 ble lagt fram av det nasjonale sikkerhetsrådet, er NATO, EU og USA de tre pilarene i landets nasjonale sikkerhetsstrategi. Polen oppfylte både i 2015 og 2016 NATOs målsetting om å bruke minst to prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) til forsvarsformål. Polens andel var da henholdsvis 2,18 og 2,01 prosent. I 2021 var andelen på 2,34 prosent.

At NATO avholdt et toppmøte i Warszawa 8.–9. juli 2016 viser hvilken vekt Polen legger på forsvarsalliansen. Det var også en bekreftelse på Polens betydning for NATO. På dette toppmøtet ble det besluttet at NATO i begynnelsen av 2017 skulle etablere en multilateral bataljonstridsgruppe i Polen og i hvert av de baltiske land, totalt cirka 1000 soldater i hvert land som en del av alliansens Enhanced Forward Presence. Bataljonen i Polen som ledes av USA, ble offisielt ønsket velkommen av statsminister Beata Szydło under en seremoni 13. januar 2017 ved byen Źagań. Dette var første gang forsvarsalliansen hadde stående styrker i Polen.

EU-medlemskap

Forhandlinger om medlemskap

Polen søkte om medlemskap i Den europeiske union i 1994 og kom i 1997 med i første gruppe av kandidatland for nye medlemmer. Forhandlingene var harde og kompliserte, men Polen lyktes å få lange overgangsordninger, blant annet på miljøvernfeltet. Avtalen, som ble undertegnet i 2003, ble lagt ut til folkeavstemning 7.–8. juni samme år. Resultatet var at 77,6 prosent stemte for medlemskap.

Sammen med ni andre land ble Polen medlem av EU 1. mai 2004.

Hovedmålsettinger

Fra polsk side går man inn for å styrke EUs militære kapasitet og for å øke samarbeidet mellom EU og NATO. Polen er opptatt av at utviklingen i eurosamarbeidet ikke må føre til en blokkdeling i EU. Polen hadde formannskapet i EU i andre halvår 2011.

Støtte fra EU til Polen

Polen er det medlemslandet som i budsjettperioden 2014–2020 fikk størst støtte fra EU – i alt 206 milliarder euro, herunder 28,4 milliarder euro til jordbruket.

Polen i EØS

Som EU-medlem er Polen en del av EØS. Landet har siden 2004 vært den største mottaker av EØS-midler, se artikkelen Polens forbindelser med Norge.

Polakker i EU-stillinger

Landets tidligere statsminister Jerzy Buzek var den første politikeren fra de nye medlemslandene som ble president i Europaparlamentet. Han var president fra juli 2009 til januar 2012.

Donald Tusk var president i Det europeiske råd fra 1. desember 2014 til 30. november 2019. Han var den første fra de nye EU-landene som ble valgt til denne stillingen.

Schengen

Polen tiltrådte Schengen-avtalen i 2007. Grensekontrollbyrået FRONTEX har hovedkvarter i Warszawa.

Eurosonen

Partiet for lov og rettferdighet, som har hatt makten i Polen siden 2015, mener at det ikke vil gavne polsk økonomi å slutte seg til eurosonen.

Videre utvidelse av EU

Polen støtter medlemskap i EU for Ukraina og de seks vestlige Balkanlandene som ennå ikke er medlemmer: Albania, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Nord-Makedonia, Montenegro og Serbia.

EU-samarbeidet under regjeringen utgått fra Partiet for lov og rettferdighet

Etter at Andrzej Duda fra Partiet for lov og rettferdighet i 2015 ble innsatt som president og dette partiet samme år dannet en flertallsregjering, har Polen ført en mer EU-kritisk politikk. Presidenten har også kritisert den tidligere liberale regjeringen for at den på et møte mellom EU-landenes innenriksministre i september 2015 ikke stemte mot forslaget om omplassering av 66 000 flyktninger fra Midtøsten, herunder 5000 til Polen.

EU-kommisjonen er kritisk til reformene i mediepolitikken og på justissektoren som den polske regjeringen har iverksatt siden 2015. En dialog pågår mellom Polen og EU-kommisjonen om disse spørsmål, se artiklene medier i Polen og Polens politiske system.

Deltakelse i andre internasjonale organisasjoner

Som det andre østeuropeiske landet etter Ungarn ble Polen medlem av den alleuropeiske organisasjonen Europarådet i 1991. Polen har vært medlem av Østersjørådet siden etableringen i 1992.

På regionalt plan legger man fra polsk side også vekt på Visegradgruppen. Den ble etablert i 1991 og omfatter nå Slovakia, Tsjekkia og Ungarn, foruten Polen.

FN

Polen var ikke-fast medlem av FNs sikkerhetsråd for perioden fra 2018 til og med 2019.

Utviklingsbistand

Polens utviklingsbistand utgjør 0,15 prosent av landets bruttonasjonalinntekt (BNI) (2021).

Bilaterale forbindelser

USA

Gitt Polens historie er forholdet til USA en bærebjelke i landets utenrikspolitikk. En avtale om amerikansk militær tilstedeværelse i Polen ble undertegnet i mai 2011. Etter innlemmelsen av Krim i Russland i mars 2014 og utviklingen i Øst-Ukraina i løpet av 2014 og første halvdel av 2015, ble det amerikanske militære samarbeidet mellom USA og Polen styrket. Det forhold at Polen var det første landet i Sentral-Europa som president Donald Trump besøkte, understreket den betydningen som de to land legger på de bilaterale forbindelsene. Statsbesøket fant sted 5.–6. juli 2017.

Som et resultat av den økte spenningen i Ukraina etter årsskiftet 2021–2022 ble 1700 amerikanske soldater i begynnelsen av februar 2022 stasjonert ved Rzeszów-Jasionka internasjonale flyplass, cirka 90 kilometers fra grensen mellom Polen og Ukraina. Siden Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 er denne flyplassen i stor grad blitt benyttet for blant annet de amerikanske våpenleveransene til Ukraina. I mars 2022 besøkte president Joe Biden Warszawa og Rzeszów, hvor han i en tale til de amerikanske soldatene kunngjorde at USA vil etablere en permanent militær base et annet sted i Polen, og at soldatene i Rzeszów etter hvert vil bli overført til denne basen. Dette vil bli den første permanente amerikanske militære basen i et østeuropeisk land. Fra polsk side har man presisert at «dette sender et klart signal til Moskva».

EU/EØS-land

Samarbeidet med Tyskland er omfattende på alle felter. Frankrike, Polen og Tyskland har nær kontakt innenfor rammen av Weimargruppen. Polen har gode forbindelser med de tre baltiske landene Estland, Latvia og Litauen og med de nordiske land.

Det er utviklet et tett samarbeid på flere felter med de tre andre landene i Visegradgrupen: Slovakia, Tsjekkia og Ungarn. Da det nasjonalkonservative partiet for lov og rettferdighet dannet regjering i Polen i 2015, ble det knyttet spesielt nære bånd til Viktor Orbáns regjering i Ungarn. Ungarns holdning til Russlands invasjon av Ukraina har imidlertid ført til at man fra polsk side legger mer vekt på å styrke de bilaterale forbindelsene med Tsjekkia og Slovakia.

Ukraina

Forholdet til Ukraina har historisk sett vært godt. Fra polsk side er man lenge opptatt av å få dette nabolandet sterkere med i de euro-atlantiske samarbeidsfora. Spesielt støttet man fra polsk side den assosieringsavtalen som Ukraina inngikk med EU 21. mars 2014. Etter Russlands anneksjon av Krim utviklingen i Øst-Ukraina inngikk Polen, Litauen og Ukraina 19. september 2014 en avtale om å etablere en felles militær brigade (LITPOLUKRBRIG) på 4500 soldater. Styrken har base i Lublin, men soldatene er fortsatt stasjonert i sine hjemland.

Etter den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022 har Polen spilt en pådriverrolle for militær bistand til Ukraina. De andre NATO- og EU-landene har kunnet nyte godt av Polen som transittland for leveranser av våpen og militært utstyr til Ukraina. Ifølge UNHCR flyktet 5,1 millioner ukrainere over grensen til Polen i løpet av de første fem månedene etter invasjonen. 1,3 millioner av disse ukrainere har søkt om beskyttelse i Polen (per 2. august 2022). I samarbeid med EU arrangerte Polen og Sverige en internasjonal giverkonferanse for humanitær bistand til Ukraina i Warszawa i mai 2022. På konferansen ble det gitt løfter om bistand på i alt 6,5 milliarder amerikanske dollar.

Russland

Etter 1990 har forholdet til Russland vært skiftende. De siste russiske soldatene forlot Polen i 1993. Polens ønske om NATO-medlemskap var lenge en belastning for forholdet, men ble etter hvert godtatt. Etter at Donald Tusk fra Borgerplattformen (PO) ble statsminister i 2007, la man fra polsk side vekt på å styrke samarbeidet med Russland. I desember 2011 undertegnet Polen og Russland en grenseboeravtale for Nordøst-Polen og Kaliningrad, hvor det til sammen bor cirka én million mennesker. EU-landenes sanksjoner mot Russland i lys av Russlands innlemmelse av Krim i mars 2014 og utviklingen i Øst-Ukraina og påfølgende russiske motreaksjoner førte til et mer anstrengt forhold mellom Russland og Polen. Fra polsk side er det også blitt gitt uttrykk for bekymring for at Russland i september 2016 utplasserte mellomdistanseraketter av Iskanderklassen i Kaliningrad.

Polen har gjennomført alle sanksjoner mot Russland som er vedtatt av EU etter invasjonen av Ukraina i februar 2022. Statsminister Mateusz Morawiecki gjorde det i juli 2022 klart at Polens forhold til Russland ikke kan bli normalisert så lenge Vladimir Putin er president. For omtale av spørsmål vedrørende import av russisk gass, olje og kull se avsnittet om energi i artikkelen Økonomi og næringsliv i Polen.

Belarus

Polen støtter de krefter som arbeider for et demokratisk styresett i nabolandet Belarus, hvor det er en polsk minoritetsgruppe på nesten en halv million mennesker. Polske minoritetsorganisasjoner i Belarus er imidlertid forbudt. Fra polsk side har man fremholdt at dette er et brudd på ytrings- og organisasjonsfriheten.

Sommeren og høsten 2021 ble cirka 15 000 migranter fra blant annet Midtøsten sendt med belarusiske fly (mot betaling) fra Irak til Minsk. Fra Minsk ble de fleste migrantene transportert til grensen mellom Polen og Belarus, hvorfra vel 4000 migranter greide å ta seg inn i Polen og videre til Tyskland. Polske myndigheter utplasserte i første omgang 12 000 soldater for å styrke overvåkingen av grensen. Den polske regjeringen gjorde det også klart at det ville bli bygd et stålgjerde med en høyde på 5,5 meter langs 186 kilometer av deler av grensen mellom de to land. Dette førte til at de fleste migrantene etter hvert ble sendt i retur til Irak. Gjerdet var ferdig i juli 2022. Migrant-saken og Belarus' støtte til Russlands invasjon av Ukraina har ført til et anstrengt forhold mellom de to naboland.

Deltakelse i Irak-krigen og i Afghanistan

Polen hadde gode forbindelser med Irak under kommunisttiden og har spilt en viktig rolle for USAs interesser i Irak siden Golfkrigen i 1991. Polen gikk i 2003 imot den tysk-fransk-russiske linjen i spørsmålet om avvæpning av Irak, og var sammen med USA, Storbritannia og Australia med på invasjonen i 2003. I mai 2003 fikk Polen kommandoen over en multinasjonal styrke i en okkupasjonssone i Sør-Irak. Med en styrke på om lag 2500 soldater var Polen den fjerde største bidragsyteren i Irak. De polske styrkene ble trukket tilbake i oktober 2008. Imidlertid økte Polen antall soldater i Afghanistan, hvor det i desember 2013 var 1600 soldater. Tilbaketrekkingen av disse styrkene ble fullført i løpet av 2014.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg