Den internasjonale arbeidsorganisasjonen - ILO

ILO, FNs internasjonale arbeidsorganisasjon, opprettet av Folkeforbundet i 1919. Fra 1946 ble de et fagorgan under FN, med det formål å arbeide for mest mulig ensartet arbeidslovgivning i medlemslandene.

Faktaboks

Uttale
– lˈeibə å:gənaizˈeiʃ:n
Også kjent som

ILO

ILOs øverste organ er Den internasjonale arbeidskonferanse, som trer sammen minst én gang hvert år. Hvert land sender fire representanter, oppnevnt av regjeringen. En av dem skal være fra arbeidsgiverorganisasjonene og en fra fagorganisasjonene. Konferansen velger ILOs styre, som består av 56 representanter (28 fra regjeringene, 14 fra arbeidsgiverne og 14 fra arbeiderne). Styret samles 4 ganger i året.

ILOs administrative organ er Det internasjonale arbeidsbyrå i Genève, som er organisasjonens sekretariat. Det overvåker at vedtakene på konferansene og i styret blir gjennomført. Konvensjonene og tilrådingene er ikke bindende for medlemslandene før de er blitt ratifisert.

ILO ble tildelt Nobels fredspris 1969.

ILO har 185 medlemsland (2013).

Eksterne lenker

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg