Denis Mukwege

Denis Mukwege vokste opp i Bukavu, hovedstad i provinsen Sør-Kivu i østlige DR Kongo, som sønn av en pastor i pinsebevegelsen. Som barn var han sammen med sin far på mange sykebesøk og ønsket å bli lege. Gjennom støtte fra den svenske pinsemenighetens ytremisjonen (PMU) i Bukavu fikk han mulighet til å studere medisin i Burundi.

Mukwege jobbet ved Lemera-sykehuset utenfor Bukavu og så mange tilfeller av fødselsrelaterte fistler, en lidelse der kvinner har fått store skader mellom skjeden og endetarmen. Dette er en tilstand som i stor grad skjer i utviklingsland med dårligere tilbud på mødrehelse og der kvinner i gjennomsnitt får mange barn.

Mukwege valgte å spesialisere seg i gynekologi og tok utdannelsen i Frankrike. Han returnerte til Lemera-sykehuset etter endt utdannelse.

Ved utbruddet av den første Kongo-krigen i 1998 måtte Mukwege flykte til Bukavu. I samarbeid med PMU opprettet han sykehuset Panzi i 1999 i kort avstand fra Bukavu. Behovet for medisinsk hjelp var enorm i det krigsherjede landet. Panzi-sykehuset er regnet som det best utstyrte sykehuset i provinsen og mottar både store økonomiske bidrag og frivillig arbeidskraft fra Vesten.

Behandling av krigsrelatert seksualisert vold der kvinner og jenter ble utsatt for store fysiske og psykiske traumer ble Mukweges hovedfokus fra oppstart og fram til i dag. Den medisinske behandlingen ble satt i sammenheng med et behov for psykososial oppfølging samt tilbud om lese- og skriveopplæring og håndarbeid. Årsaken var at traumene var enorme og det ofte var fattige kvinner som ikke kunne returnere til landsbyen sin etter skammen påført av væpnede grupper.

Resultatet ble Panzi-stiftelsen (Panzi Foundation), en separat del av Panzi-sykehuset, der Mukwege leder arbeidet med helhetstilbudet til kvinner og jenter utsatt for denne typen overgrep. Kvinner kan i en periode bo og leve sammen med andre som har opplevd det samme og skape et fellesskap blant utstøtte.

I oktober 2012 ble Denis Mukwege utsatt for et attentatforsøk i sitt hjem i Bukavu. Fire væpnede menn stormet huset og holdt familien som gisler i påvente av at Mukwege skulle komme hjem. Idet Mukwege ankom rettet mennene våpnene mot bilen han satt i. Vakten til Mukwege, Joseph Bizimana, hadde gjemt seg i buskene og kom til unnsetning, men døde av skadene som ble påført i attentatforsøket. Ifølge Mukwege gikk angriperne tom for ammunisjon og rømte stedet.

Det var ingen verdisaker stjålet under hendelsen, noe som var med på å styrke teorien om dette var et angrep rettet mot Mukwege selv. Ingen har tatt på seg skylden eller blitt anmeldt for hendelsen.

Mukwege er kjent som en svært karismatisk person og en dyktig lege. Forskere har imidlertid stilt seg spørrende til noen av koblingene Mukwege har gjort mellom tilfeller av fistler og seksualisert vold i krig. Solbjørg Sjøveian med flere foretok en studie som omfattet nærmere 600 kvinner med gynekologiske fistler ved Panzi. Der fant hun at 82,9 prosent skyldtes komplikasjoner ved fødsel, mens kun 0,9 prosent var forårsaket direkte av seksualisert vold. Dette var også et studie der Mukwege deltok som forsker.

Samtidig bør det nevnes at man vet svært lite om indirekte og direkte årsaker til slike medisinske tilfeller i DR Kongo der det er lite systematisk analyse av pasienter og deres sykehistorie. I tillegg vil mange mene at Mukwege har evnet å sette fokus på et ellers tabubelagt tema og kjempet en viktig kamp for kvinners rettigheter og tilgang til bedre reproduktiv helse.

Mukwege har også i de senere årene tatt en mer aktiv politisk rolle i å ytre seg kritisk til sittende regjering og president Joseph Kabila. Han har blant annet støttet den politiske bevegelsen Lucha – Lutte pour le Changement (Kampen for endring) – som ble startet av studentaktivister i Goma og som har spredt seg til de store byene i DR Kongo. Bevegelsen holder demonstrasjoner og ytrer seg kritisk til sittende regimes manglende evne til å beskytte sine borgere politisk, sosialt og i konfliktsammenheng.

Denis Mukwege har vunnet flere internasjonale priser for sitt arbeid. Blant annet mottok han i 2014 Sakharov-prisen av EU-parlamentet for sin innsats for kvinners rettigheter og behov for beskyttelse i konflikt. I 2008 mottok han både FNs menneskerettighetspris og Olof Palme-prisen.

I tillegg har Mukwege ved flere anledninger vært nominert til Nobels fredspris for sin kamp mot seksualisert vold i krig og for arbeidet for kvinners rettigheter. I 2018 ble han tildelt Nobels fredspris sammen med Nadia Murad.

• DR Kongos samtidshistorie
• DR Kongos befolkning

• Panzi Foundation: Denis Mukwege
• FN (UN News): Intervju med Denis Mukwege
• Kjønnsforskning.no: «Pris til oppgave om fødselsskader»
• Nobels fredspris: Begrunnelse for fredsprisen 2018

• Baaz, M. E. & M. Stern (2010). “The Complexity of Violence: A critical analysis of sexual violence in the Democratic Republic of Congo (DRC)”. Uppsala: Nordiska Afrikainstitutet
• Heaton, L. (2014) “The risks of instrumentalizing the narrative on sexual violence in the DRC: Neglected needs and unintended consequences”. International Review of the Red Cross 96(894), ss. 625-639.
• Sjøveian, S. (2009) Gynecological fistula in the DR Congo. Universitet i Oslo: Det medisinske fakultet, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin. Masteroppgave.
• Sjøveian, S., S. Vangen, D. Mukwege & M. Onsrud (2011) “Surgical outcome of obstetric fistula: a retrospective analysis of 595 patients” Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica 90, ss. 753–760.