Charles Albert Gobat

Faktaboks

Charles Albert Gobat

Albert Gobat

uttale:
gåbˈa
født:
21. mai 1843, Tramelan, Sveits
død:
16. mars 1914, Bern, Sveits
Albert Gobat, vinner av nobels fredspris 1902 sammen med Élie Ducommun.
Nobelinstituttets arkiv.
Lisens: Nobelinstituttets arkiv, begrenset gjenbruk.

Charles Albert Gobat var en sveitsisk jurist, politiker og fredsaktivist. Sammen med sin samarbeidspartner Élie Ducommun fikk han Nobels fredspris i 1902 for deres opprettelse og ledelse av det interparlamentariske byrå og Det internasjonale fredsbyrået.

Bakgrunn

Gobat ble født i Tramelan, i den franskspråklige delen av Bern kanton, i 1843. Han kom fra en protestantisk embetsmannsfamilie, og var sønn av den lokale pastoren. Gobat var en dyktig student, og etter å ha studert litteratur, historie og juss ved universiteter i Sveits, Tyskland og Frankrike, tok han sin doktorgrad i juss ved universitetet i Heidelberg i 1864.

Politisk karriere

Etter en suksessfyllt advokatkarriere begynte han å engasjere seg i politikk på begynnelsen av 1880-tallet. Gobat var en medlem av det liberale parti, som fra midten av 1800-tallet og fram til 1920-tallet var enerådende i sveitsisk politikk. Innad i partiet var han kjent som en moderat reformforkjemper.

Han brant spesielt for utdanningspolitikk. Fra 1882 til 1912 var han regjeringsråd med ansvar for undervisningspolitikk i Bern kanton. Gjennom denne trettiårsperioden var han en konstant pådriver for progressive reformer av skolevesenet i Bern og i Sveits generelt. Han reformerte undervisningssystemet og kjempet for endringer i utdanningsfilosofi, skaffet til veie penger for å redusere klassestørrelser, presset på for undervisninger i ikke-klassiske fremmedspråk og bygde ut praktisk rettet undervisning. Spesielt var hans kamp for å heve lærerlønner og avskaffe pryl som straff populært blant lærere og elever.

Han steg imidlertid raskt i gradene politisk. Mellom 1886 og 1887 var han president i det bernske regjeringsrådet. Fra 1884 til sin død i 1914 var han medlem av det sveitsiske parlamentet.

Fredsaktivisme

Internasjonalt var Gobat også aktiv. Fra 1889 var han aktiv i den interparlamentiske union. Inspirert og med uvurderlig hjelp av sin datter Marguerite, brukte Gobat brukte møtene til fredsaktivisme, og da spesielt til å appellere for diplomatiske forhandlinger og internasjonal megling som alternativ til krig.

Etter den fjerde konferansen av den interparlamentariske unionen ble Gobat valgt til direktør for et nyopprettet interparlamentarisk byrå, med hovedkvarter i Bern. Året før hadde unionen opprettet et internasjonalt fredsbyrå, også med sete i Bern, og med Élie Ducommun som leder.

Gobat og Ducommun ble ledende organisatorer i den internasjonale fredsbevegelsen rundt århundreskiftet, og ble i 1902 anerkjent for dette gjennom tildelingen av Nobels fredspris.

Etter at Ducommun døde i desember 1906 tok Gobat også over ledelsen av det internasjonale fredsbyrået. Organisasjonen mottok nok en Nobels fredspris i 1910 under hans ledelse. Fram til sin død ledet han begge organisasjonene med en glødende kamp for nedrustning og internasjonal megling for å forebygge krig. Han døde på talerstolen under en fredskonferanse i mars 1914.

Utgivelser

Han var også en aktiv historiker, og skrev to store verk om kantonen Berns forhold til Frankrike under religionskrigene (République de Berne et la France pendant les guerres de religion, 1891) og det populærhistoriske sveitsiske folkehistorie (Histoire de la Suisse racontée au peuple, 1900).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg