Jimmy Carter

Jimmy Carter av Nobelstiftelsen/※. Gjengitt med tillatelse

Jimmy Carter, amerikansk politiker (demokrat), USAs 39. president (1977–81). Forretningsmann i Georgia (peanøttfarmer), guvernør i hjemstaten fra 1970. Carter var blitt valgt som konservativ, men viste i sine fire år som Georgias toppadministrator interesse for å bedre de svartes og mindre heldigstiltes kår. 1976 ble han (med W. Mondale som visepresidentkandidat) valgt som USAs president. Renominert 1980, men tapte klart for Ronald Reagan.

Carters presidentperiode var preget av hans manglende politiske erfaring, han ble på mange måter en fremmed i Washington. Innenrikspolitisk fikk han ikke den nødvendige støtte fra kongressen. Hans ambisiøse program for å få bedret menneskerettighetene ble ingen videre suksess, men skapte i stedet problemer særlig i forholdet til Sovjetunionen og landene i Latin-Amerika. Avgjørende for valgnederlaget 1980 var likevel hans lite handlekraftige håndtering av Iran-krisen (1979–80). Hans største utenrikspolitiske triumf var Camp David-avtalen(1978). Dessuten fikk han gjennomført avtalen om Panama-kanalen (1978) og SALT 2-avtalen (1979).

Etter at han gikk av som president, har Carter vært brukt som fredsmegler i store deler av verden, særlig under president Clinton i 1990-årene. Han har også brukt sin autoritet som en respektert valgobservatør i en rekke land. Opprettet 1986 stiftelsen Carter-Menil Human Rights Foundation. Han fikk Nobels fredspris 2002. Utg. bl.a. selvbiografien Keeping Faith. Memoirs of a President (1982).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.