Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen, The International Campaign to Abolish Nuclear Weapons, ICAN, er en internasjonal ikke-statlig organisasjon som arbeider for et folkerettslig forbud mot atomvåpen. ICAN har som mål at flere land skal slutte seg til Traktaten om forbud mot atomvåpen vedtatt i 2017, og at de landene som har sluttet seg til avtalen følger opp sine forpliktelser.

For dette arbeidet ble ICAN tildelt Nobels fredspris i 2017.

ICAN har en åpen og inkluderende struktur som omfatter partnerorganisasjoner i over 100 land og rundt 20 internasjonale organisasjoner. Disse koordineres av en styringsgruppe og et internasjonalt sekretariat.

ICAN startet sine aktiviteter i Australia, og ble offisielt lansert i Wien, Østerrike, i 2007. Hovedkvarteret ligger i Genève, Sveits, og siden 2014 har kampanjens internasjonale sekretariat blitt ledet av Beatrice Fihn.

ICAN ble lansert i 2007 som en uavhengig internasjonal kampanje av organisasjonen International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW), fredsprisvinner fra 1985.

Mangelen på enighet i tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen (NPT) i 2005 trekkes frem som en av årsakene til at ICAN-kampanjen ble lansert, da flere anså dette for å være en bekreftelse på at de etablerte nedrustningsprosessene ikke fungerte.

Kampanjen var også inspirert av Den internasjonale kampanjen mot landminer (ICBL), som var en hovedaktør i arbeidet som førte frem til avtalen om totalforbud mot landminer undertegnet i 1997. Samme år mottok ICBL og lederen Jody Williams Nobels fredspris for dette arbeidet.

ICAN har koordinert sivilsamfunnet ved tre mellomstatlige konferanser i 2013 og 2014 som alle fokuserte på de humanitære konsekvensene av atomvåpen. Konferansene ble organisert i Oslo i mars 2013, i Nayarit, Mexico i februar 2014, og i Wien, Østerrike i desember 2014.

ICANs koordinering og påvirkningsarbeid var avgjørende for at FNs hovedforsamling i desember 2016 vedtok å starte forhandlinger om et folkerettslig forbud mot atomvåpen.

7. juli 2017 stemte 122 av FNs medlemsland for den foreslåtte Traktat om forbud mot atomvåpen, og 20. september ble den åpnet for undertegning. 90 dager etter at traktaten er ratifisert av 50 stater vil forbudet tre i kraft og være folkerettslig bindende for alle land som er part i avtalen.

Traktaten forbyr en rekke atomvåpenrelaterte aktiviteter, herunder utvikling, testing, produksjon, anskaffelse, besittelse og lagring av atomvåpen eller andre kjernefysiske våpen, samt bruk eller trussel om bruk av disse våpnene.

Nederland var det eneste NATO-landet som deltok i forhandlingene, men endte opp med å stemme mot forbudet. Sverige var eneste nordiske land som stemte for forbudet.

Norge var et av mange land som boikottet forhandlingene, sammen med alle atomvåpenstatene og de fleste NATO-landene. 

Den Norske Nobelkomite tildelte ICAN Nobels fredspris i 2017. De begrunnet tildelingen med ICANs arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen.

ICANs aktiviteter har møtt motstand fra flere ulike hold. FN-forhandlingene for et forbud mot atomvåpen ble boikottet av NATO-landene, med unntak av Nederland. Ingen av atomvåpenmaktene deltok heller i forhandlingene.

I 2009 fikk Barack Obama, president i verdens største atommakt USA, Nobels fredspris blant annet for sin ultimate visjon om en verden fri for atomvåpen. Denne visjonen har ikke blitt fulgt av hans etterfølger, Donald Trump. Etter Trumps tiltredelse i januar 2017 hardnet retorikken mellom USA og Nord-Korea til, noe som har gjenskapt frykten for en atomvåpenkonfrontasjon mellom disse statene.

Trump har også kritisert avtalen om å avslutte Irans atomvåpenprogram som FNs sikkerhetsråds fem faste medlemmer (Kina, USA, Russland, Frankrike og Storbritannia), Tyskland og EU inngikk med Iran i 2015.

ICAN Norge ble startet opp i 2010 og ledes av Anne Marte Sundnes Skaland. Frem til 2015 mottok ICAN Norge grunnbevilgninger fra Utenriksdepartementet.

Norge var svært engasjert i den første fasen av ICANs internasjonale aktivitet og var en av initiativtakerne til en humanitærrettslig tilnærming til kjernefysisk nedrustning. Utenriksdepartementet var vertskap for den første av de tre mellomstatlige konferansene som fokuserte på de humanitære konsekvensene av atomvåpen.

Regjeringens holdning endret seg ved overgangen fra regjeringen Stoltenberg til regjeringen Solberg i 2013. Norge valgte å ikke delta i forhandlingene om atomvåpenforbudet i FN, og stemte imot at slike forhandlinger skulle innledes. Regjeringens begrunnelse for Norges boikott var at avtalen ikke støttes av noen av de landene som har atomvåpen, og at forbudet ikke er forenelige med Norges NATO-forpliktelser.

Utenriksdepartementet besluttet i 2015 å kutte den økonomiske støtten til samtlige organisasjoner som arbeidet for et internasjonalt atomvåpenforbud. Etter dette har ICAN Norge blitt videreført gjennom bevilgninger fra blant annet Norske leger mot atomvåpen og Norsk Folkehjelp.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.