ICAN

ICAN har en åpen og inkluderende struktur som omfatter mer enn 500 partnerorganisasjoner i over 100 land og rundt 30 internasjonale organisasjoner. Disse koordineres av en styringsgruppe og et internasjonalt sekretariat.

ICAN startet sine aktiviteter i Australia, og ble offisielt lansert i Wien i Østerrike i 2007. Hovedkvarteret ligger i Genève, Sveits, og siden 2013 har kampanjens internasjonale sekretariat blitt ledet av svenske Beatrice Fihn.

ICAN ble lansert i 2007 som en uavhengig internasjonal kampanje av organisasjonen International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW), som mottok Nobels fredspris i 1985.

Mangelen på enighet i tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen (NPT) i 2005 trekkes frem som en av årsakene til at ICAN-kampanjen ble lansert, da flere anså uenigheten for å være en bekreftelse på at de etablerte nedrustningsprosessene ikke fungerte.

Kampanjen var også inspirert av Den internasjonale kampanjen mot landminer (ICBL), som var en hovedaktør i arbeidet som førte frem til avtalen om totalforbud mot landminer undertegnet i 1997. Samme år mottok ICBL og lederen Jody Williams Nobels fredspris for dette arbeidet.

ICAN har koordinert det samlede budskapet til en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner under tre mellomstatlige konferanser i 2013 og 2014 som alle fokuserte på de humanitære konsekvensene av atomvåpen. Konferansene ble organisert i Oslo i mars 2013, i Nayarit, Mexico i februar 2014, og i Wien, Østerrike i desember 2014.

ICANs koordinering og påvirkningsarbeid var avgjørende for at FNs hovedforsamling i desember 2016 vedtok å starte forhandlinger om et folkerettslig forbud mot atomvåpen.

7. juli 2017 stemte 122 av FNs medlemsland for den foreslåtte Traktat om forbud mot atomvåpen, og 20. september ble den åpnet for undertegning. 90 dager etter at traktaten er ratifisert av 50 stater trer forbudet i kraft og er folkerettslig bindende for alle land som er part i avtalen.

Traktaten forbyr en rekke aktiviteter relatert til atomvåpen, herunder utvikling, testing, produksjon, anskaffelse, besittelse og lagring av atomvåpen eller andre kjernefysiske våpen, samt bruk eller trussel om bruk av disse våpnene.

Nederland var det eneste NATO-landet som deltok i forhandlingene, men endte opp med å stemme mot forbudet. Sverige var eneste nordiske landet som stemte for forbudet.

Norge var et av mange land som boikottet forhandlingene, sammen med alle statene som har atomvåpen og de fleste NATO-medlemslandene.

Den norske Nobelkomite tildelte ICAN Nobels fredspris i 2017. De begrunnet tildelingen ved å fremheve ICANs arbeid i å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for organisasjonens banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen.

ICANs aktiviteter har møtt motstand fra flere ulike hold. FN-forhandlingene for et forbud mot atomvåpen ble boikottet av NATO-medlemslandene, med unntak av Nederland. Ingen av atomvåpenmaktene deltok i forhandlingene.

I 2009 fikk Barack Obama, datidens president for verdens største atommakt USA, Nobels fredspris blant annet for sin visjon om en verden fri for atomvåpen. Denne visjonen har ikke blitt fulgt videre av hans etterfølger, president Donald Trump. I 2017 utførte Nord-Korea en serie prøvesprengninger av atomvåpen, noe som raskt førte til et svært spent forhold mellom Nord-Korea og USA, med gjensidige trusler om bruk av atomvåpen.

Trump kritiserte også avtalen om å avslutte Irans atomvåpenprogram som FNs sikkerhetsråds fem faste medlemmer (Kina, USA, Russland, Frankrike og Storbritannia), Tyskland og EU inngikk med Iran i 2015, og besluttet i 2018 å trekke USA fra avtalen.

ICAN Norge ble stiftet i 2010 og ledes av Tuva Widskjold. Organisasjonen driftes av Norske leger mot atomvåpen, som er den norske avdelingen til IPPNW. Frem til 2015 mottok ICAN Norge økonomisk støtte fra Utenriksdepartementet.

Norge var svært engasjert i den første fasen av ICANs internasjonale aktivitet og var en av initiativtakerne til en humanitærrettslig tilnærming til atomnedrustning. Utenriksdepartementet var vertskap for den første av de tre mellomstatlige konferansene som fokuserte på de humanitære konsekvensene av atomvåpen.

Regjeringens holdning endret seg ved overgangen fra regjeringen Stoltenberg til regjeringen Solberg i 2013. Norge valgte å ikke delta i forhandlingene om atomvåpenforbudet i FN, og stemte imot at slike forhandlinger skulle innledes. Regjeringens begrunnelse for Norges boikott var at avtalen ikke støttes av noen av de landene som har atomvåpen, og at forbudet ikke er forenelige med Norges forpliktelser i NATO.

Utenriksdepartementet besluttet i 2015 å kutte den økonomiske støtten til samtlige organisasjoner som arbeidet for et internasjonalt atomvåpenforbud. Etter dette har ICAN Norge fortsatt arbeidet sitt gjennom støttebevilgninger fra blant annet Norske leger mot atomvåpen og Norsk Folkehjelp.

• atomnedrustning
• atomvåpen
• Ikkespredningsavtalen
• Nobels fredspris
• Traktaten om forbud mot atomvåpen

• ICAN
• ICAN Norge
• Den norske Nobelkomite: ICAN
• Norske leger mot atomvåpen
• FN: The international conferences on the humanitarian impact of nuclear weapons